“Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.” Så elegant formulerte filosofen Voltaire essensen for forsvaret av ytringer. På skolen lærer ungdommen om Voltaire som et symbol for opplysningstida og dermed grunnlaget for samfunnet vi lever i idag, og nettopp på skoler landet rundt har ungdom den siste uka lært at det kan være langt mellom liv og lære.
Unge Venstre-representanter har måttet pakke bort buttons, brosjyrer og roll ups. Men det er ikke så hårreisende galt at det ikke er godt for noe. Unge Venstre har i hvert fall klart å røyke ut (pun intended) bevis for at liberale rettigheter som ytringsfrihet ikke er en selvfølge.
Det er bra at vi fikk en debatt om ytringsfrihet. Det er bånn i bøtta at kommentarfeltene har flytt over av «Hva??? Skal de begynne å selge hasj på skolene nå?!?» Ingen har foreslått det! La oss puste med magen og gå til sakens kjerne, nemlig rusreformen.
Dette innlegget skriver jeg på den siste dagen i august, på markeringsdagen for overdosedødsfall. Dessverre ligger vi dårlig an på statistikken i Norge. Rundt 260 mennesker dør hvert år av overdose i landet vårt. Hvert av disse tragiske dødsfallene er et resultat av en ruspolitikk som ikke fungerer. Det er nettopp derfor Unge Venstre og Venstre ønsker en rusreform som vil gi rusavhengige hjelp, framfor straff.
Etter at Venstre gikk inn i regjering, har vi fått gjennomslag for en rusreform som skal resultere i at bruk av rusmidler blir avkriminalisert. Reformen skal gjøre at rusavhengige får hjelp, ikke straff. For å få en ruspolitikk som gir hjelp, og ikke straffer, er det også viktig at behandlingstilbudet styrkes. Rusavhengige må få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Et fungerende ettervern er avgjørende for å lykkes. Det går fort å falle tilbake til gamle vaner og dårlige miljøer hvis en står på bar bakke etter endt rusbehandling.
Det er i ferd med å etablere seg brei enighet om at rusmisbruk må behandles som sykdom, ikke som en forbrytelse. Den samme enigheta finner vi ikke når det gjelder legalisert salg av cannabis som ett av tiltakene for bedre ruspolitikk. Unge Venstre og deres støttespillere begrunner sitt standpunkt med at legalisering vil gi kontroll med salget og redusere faren for å få i seg ureine stoffer. Videre argument er at offentlig regulert salg betyr skatteinntekter som kan brukes til mer forskning på feltet og hjelpetiltak for de som trenger det og redusere kriminalitet.
Etter mange tiår med «krigen mot narkotika» er realitetene i saken at narkotiske stoffer selges i et voldsomt omfang. Hele markedet er illegalt, dermed finnes det verken åpningstider, kvalitetskontroll med utsalgsstedene og varene eller kontroll med alder på kjøpere og selgere. På grunn av den globale forbudslinja er det nesten bare kriminelle nettverk som står for produksjon og distribusjon – med velkjente konsekvenser i spiralene av undertrykkelse, vold og finansiering av annen kriminell virksomhet.
Jeg er lærer og mamma. Det er med urolig hjerte jeg diskuterer legalisering av cannabis. Men det er også med urolig hjerte jeg snakker med ungdommen om å drikke med måte, være en kjernekar og hjelpe overstadig berusa venner, og aldri – aldri! – putte i seg noe de ikke vet hva er. Men rusmiddelbruk vil aldri bli totalt uten risiko, og temaet rus er i det hele tatt komplekst. Det strekker seg fra det artige og avslappende til det som ødelegger livet, og det blir på ingen måte enklere om vi inkluderer alkoholkonsum i rusdebatten. Folk flest kjenner familier som sliter med alkoholisme. Folk flest vet at vi kan lese vinekspertenes anbefalinger i de samme avisene som vi finner annonser for kampanjer som «Hvor mange glass tåler barnet ditt?». Paradoks som dette og statistikk over trafikkulykker og seksualiserte overgrep i alkoholruspåvirka tilstand må være del av en balansert debatt om tilgang på rusmidler og skadevirkninger.
Skal cannabis selges over disk på polet eller på andre kontrollerte utsalgssteder? Jeg heller mot et nølende ja, men ønsker meg først og fremst en saklig debatt om hvordan vi skal redusere rusrelaterte skader i det hele tatt.
Det lover godt for framtida at morradagens politikere holdt hodet kaldt og hjertet varmt og sto opp for retten til å fronte budskap de ikke sjøl nødvendigvis er enige i. Men av hensyn til de rusavhengige kan vi ikke koste på oss å vente på et generasjonsskifte i politikken. Rusreform nå – for menneskeverd og for livet!
Anja Johansen, Venstres ordførerkandidat i Vågan, 2. kandidat til fylkestingsvalget og leder i Nordland Venstre