I sitt siste kommunestyremøte den 28.8., snaue 14 dager før lokalvalget, prøver ordføreren seg på omkamp mot selveste Olje- og energidepartementet (OED). På nytt jobber han hardt for å overbevise departementet om at det må gis status som statlig arealplan for Øyfjellet vindkraft, mens OED allerede har avslått en slik søknad ifm uttalelse til MTA-planen og vedtak i Formannskapsmøte 28.5. d.å. Følg linkene til Møtedokument – ordførerens anmodning til OED og OEDs svar 26.07.2019 og Høring Vefsn kommune – Øyfjellet vindkraftverk – Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel . Les også EOLOS sin dispensasjonssøknad EOLOS – Søknad om dispensasjon – kommuneplanens arealdel .
Ved statlig arealplan trer departementet inn i myndigheten til kommunestyret og kommunen plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet. Departementets vedtak kan ikke påklages (plan og bygningslovens § 6-4). Mao mister kommunen styringen over planområdet.
I sitt brev fra 26.7. til Vefsn kommune svarer direktoratet at en merker seg at Vefsn kommune er positiv til etableringen av Øyfjellet vindkraftverk, men mener at vindkraftverket alt i alt er best tjent med at prosjektet underlegges den lokale forankringen en dispensasjonssak krever. OED opplyser også om bakgrunnen for bestemmelsen om statlig plan, nemlig en tiltenkt situasjon der lokal planmyndighet IKKE ønsker å legge til rette for et energiproduksjonsanlegg med konsesjon, men at samfunnsmessige hensyn tilsier at tiltaket bør gjennomføres. Mao en helt motsatt situasjon enn den i Vefsn.
Departementet finner derfor ikke grunnlag for å etterkomme kommunens anmodning om å gi konsesjonen for Øyfjellet vindkraftverk virkning som statlig arealplan. Hva tror ordføreren vil være annerledes i en ny vurdering fra OED når samme argumentene er brukt på nytt, blant annet forventet potensiell tidsbruk ved dispensasjonsbehandling? For meg virker det heller som en siste krampetrekning fra avtroppende ordfører for å ro i land prosjektet ”vindmøllepark” før valgnatta er over og et nytt kommunestyre med ny ordfører konstituerer seg.
I tillegg kan det jo ikke betegnes som noe annet enn maktarroganse når ordføreren den 28.5. d.å. avslår mitt forslag om behandling av uttalelsen til MTA-plan i kommunestyret, mens nå når det passer ham, skal kommunestyret vedta at kommunen går til omkamp mot Olje- og energidepartementet for å gi avkall på styringen over planområdet.
Saken er kompleks og langt ifra enkelt. Jeg håper at alle kommunestyrerepresentanter setter seg godt inn i hva det egentlig vil si å få status som statlig arealplan. Dernest håper jeg på at politikerne stemmer etter egen overbevisning og ikke partipisk i en slik viktig sak som vil få irreversible skader for naturen og enorme negative konsekvenser for oss innbyggere, lokalt reiseliv, friluftsinteresser og ikke minst reindriftsnæringen.
Rådmann ved planavdelingen påpeker i sitt saksfremlegg 28.5., uttalelse til MTA-planen, at i tilfelle der konsesjon gis virkning som statlig arealplan, vil et uutnyttet konsesjonsområde kunne bli en planmessig hindring for utviklingen av Øyfjellet som området for utmarksbasert næringsliv og friluftsliv. Det fortsatt slik at utbygger ikke er kommet til enighet med reinbeitedistriktet om avbøtende tiltak for reindriften i området. Så lenge Øyfjellet ikke er tatt ut av konsesjonsområdet, kan det fortsatt være behov for dette arealet hvis det viser seg at en ikke kan utnytte de vestlige områdene som planlagt som følge av forhandlinger rundt reindriftsinteresser. Da blir det kanskje vindmøller på selve Øyfjellet likevel, selv om utbygger har til et applauderende kommunestyret (minus undertegnede) forsikret at vindmøller skal ikke være synlig fra byen.
Fakta er at ingenting er avklart. Mener ordføreren fortsatt at statlig arealplan er veien å gå? Jeg lurer fælt på hva som egentlig ligger bak ønsket om å gi ifra seg myndighet når en ellers er veldig opptatt av å nettopp få mest mulig innflytelse over egen situasjon lokalt i kommunen med mulighet til å fatte avgjørelser selv istedenfor å la andre avgjøre.
I siste Kommunal rapport fra 22.8. gis det en liten stemningsrapport om status på innsendte høringsuttalelser om NVEs forslag for nasjonal ramme for vindkraftutbygging som er på høring fram til 1. oktober. Alle kommuner i høringsrunden har så langt sagt nei til vindkraft og påpeker blant annet at vindkraft krever store irreversible inngrep i naturen. Fremtidens økte energibehov burde sikres først og fremst ved å gjennomføre andre, mer miljøvennlige og effektive tiltak. Eksempler på dette er energisparing, opprustning av eksisterende vannkraftverk, andre fornybare energigilder som sol, hydrogen, biobrensel, bølgekraft samt havvind. Finnmark fylkesting ønsker i sin høringsuttalelse en tilretteleggelse av et norsk marked for ny maritim energiteknologi, med testsentre og energiparker til havs.
Vindkraft på land har gått ut på dato. Motstanden vokser for hver dag, både i Norge og hele Europa på grunn av irreversible, katastrofale følger for naturen, tap av biologisk mangfold og enorme negative konsekvenser for reindriftsnæringen i Norge. Ordføreren i Vefsn opererer i sterk motvind og burde trekke sitt forslag til vedtak i onsdagens kommunestyremøte, og ikke prøve å hoppe bukk over de demokratiske prosesser som en dispensasjonsbehandling med påfølgende høringsfrister og klagemuligheter medfører.
Carola Karl Urvik, gruppeleder Vefsn Venstre