Stadig flere av oss ønsker å være miljø – og klimabevisste forbrukere. Også når vi handler matvarer i matbutikkene. Men det er ikke lett alltid. Legger myndighetene godt nok til rette gjennom lovverk og på systemnivå slik at vi sitter inne med den kunnskap som trengs for å ta gode valg?

Som venstrepolitiker ønsker jeg at myndighetene skal «dulte» oss i riktig retning. Om den amerikanske forskeren Richard Thaler sier Nobelstiftelsen at han «visar hur man med en lätt «puff» kan få människor att fatta rationella beslut. Flera länder tillämpar hans ideer inom områden som pensionssparande, organdonation och miljöpolitik.». I 2017 fikk han økonomiprisen til Nobels minne for sitt bidrag til atferdsøkonomi.

Merkeordning for matens klimaavtrykk er en slik måte å dulte på. I en artikkel i DN 9. august slår Johanne Kjuus, bærekraftsansvarlig i Orkla Foods Norge, nok en gang fast at mens vi har merkeordninger for næringsinnhold, rettferdig handel, økologisk produksjon og opprinnelsessted, har vi faktisk ingen merkeordning for matens klimaavtrykk. Da er det kanskje ikke så rart at ni av ti norske forbrukere synes det er vanskelig å finne klimavennlige produkter når de handler mat, sier hun.

«Skal forbrukeren kunne ta opplyste, klimasmarte valg i butikken, må det en nasjonal standard på plass: en ordning der alle matprodusenter er pålagt å regne ut og oppgi klimaavtrykket på samme måte som næringsinnhold og ingredienser», påpeker artikkelforfatteren og bruker Toroprodukter som eksempel.

Orkla, som står bak denne merkevaren, vil klimamerke sine halvfabrikata produkter. Klimamerket er basert på en klimaskala som er utarbeidet av det svenske (!) forskningsinstituttet Rise. Alle råvarer, emballasje, transport og produksjonsform er elementer som har vært med i beregningen av de enkelte poseproduktenes klimaavtrykk.

Så står man fritt til å mene hva man vil om dagligvarebransjens markedsføring ved «bare lave priser», «alltid billig», «gir oss aldri på pris». Og til å reflektere over at det store gross av norske forbrukere velger å bruke lite tid på matlaging. 20 millioner «Toro-middager» årlig på norske bord, er et høyt tall. Men samtidig ser altså matbransjen selv, næringsmiddelindustrien, at det er hensiktsmessig å gjøre denne maten sunnere og gjøre produksjonsprosessene så gode som mulig. Og initiativet fra Orkla er en videreføring og et ledd i dette. Ny forskning, eksempelvis J. Poore og T. Nemecek: «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers», Science (2018), peker blant annet på at forbruksvaner vil kunne redusere etterspørselen fra de produsentene som har høyest klimaavtrykk. Og at matvareprodusenter bør få insentiver til å drive mer miljøvennlig produksjon. Det kan for eksempel være med et klimamerke. – Vi trenger endringer i betingelsene for matvareprodusenter, slik at det lønner seg å legge om til mer klimavennlig produksjon, sier Poore.

Nå skal Toro rangere produktene sine etter høyt, middels, lavt og veldig lavt klimaavtrykk. Kjuus forklarer at målet er å gjøre det enklere for forbrukerne å velge miljøvennlig. – Vi ønsker at denne typen merking skal bli en felles bransjestandard, og at vårt tiltak skal være en start på det.

Dette bør Venstre, KrF, matministeren, miljø- og klimaministeren og hele regjeringen respondere positivt på. Vi forbrukere vil ha kunnskap om matvarers klimaavtrykk, så myndighetene må sørge for å etablere nasjonale standarder for slik merking. Ved å spille ut dette tiltaket ser vi at en matvaregigant (av alle) gagner den store saken ved å utfordre myndighetene og samtidig gå foran og vise omstillingsvilje og – evne. På samme tid som produsenten helt klart styrker sitt renomme og sannsynligvis vil vinne en kunde eller to på det også. Vinn, vinn på alle måter. Ikke noe er bedre enn det.

Signy Gjærum

Listekandidat nr. 7 for Skien Venstre