I dag starter mange førsteklassinger på skolen i Trondheim. Disse barna skal løse framtidens utfordringer.
Det er hva ditt barn lærer på skolen i dag som bestemmer om de kan nå sine drømmer som voksne. Skolen skal motivere til arbeidsinnsats, til deltakelse og til gode holdninger overfor seg selv og sine medmennesker, og skal gi kunnskap slik at de unge blir i stand til å bidra til å skape et bedre samfunn.
En sterk offentlig skole for alle er grunnleggende for Venstre, men vi er også positive til private skoler som tilbyr alternative pedagogiske program.
Venstre vil styrke læreren og gi mer ansvar og frihet til den enkelte skole. Det er mange grunner til å tro at Norge kommer til å bli et av de første landene som kan nyte godt av automatiseringsrevolusjonen. Vi er et høykompetansesamfunn, vi lever stadig lenger og vi har penger å investere i ny teknologi. I tillegg er vi et høykostnadsland hvor det er dyrt med menneskelige ressurser. Med knapp arbeidskraft må vi finne måter å frigjøre større deler av arbeidskraften til mer kreative roller. Når vi ikke har fasiten på hvordan framtiden vil se ut, må vi ha mange ben å stå på og det får vi med et fleksibelt og mangfoldig arbeidsmarked.
Venstre har kjempet for bedre tilgang til videreutdanning, og en skatteordning som gir arbeidsgivere insentiver for å la arbeidstakerne ta den videreutdanningen de trenger, fordi det er avgjørende for omstillingen vi skal gjennom. Programmering og kunnskap om hvordan teknologien kan brukes vil også være attraktiv kompetanse i fremtidens arbeidsliv. Disse ferdighetene bør sammen med språk og samarbeidskompetanse være viktige i skolen som skal ruste oss for fremtidens arbeidsliv. Vi trenger et fleksibelt utdanningssystem som setter eleven og studenten som midtpunkt, og som legger opp til livslang læring.
Alle elever har et talent som fremtidens arbeidsplasser vil ha bruk for. Enten det er fremragende digital kompetanse eller relasjonelle ferdigheter. Gutten som ikke er så god i matematikk er kanskje en tydelig og uredd initiativtaker som kan lede et samarbeidsprosjekt på skolen og senere i arbeidslivet.
Det er behov for en langsiktig og systematisk satsing på digital kompetanseheving både for lærere og elever, og dette arbeidet må starte tidlig i grunnskolen. Programmering må inn i norsk skole, enten som et eget fag, eller som en del av andre fag. Programmering er en nødvendig ferdighet i et stadig mer digitalisert samfunn, og det er viktig at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også til å skape digitalt innhold og digitale tjenester. I tillegg bidrar programmering til å fremme kreativitet, og lærer folk å samarbeide og kommunisere via et felles språk.
For å sko elevene våre for framtidens arbeidsmarked må vi starte i skolen. Næringsliv og skole må samarbeide for å utvikle et næringsrettet undervisningsprogram. I tillegg må entreprenørskap bli en del av flere fag. Mer praksis og næringsrelevante opplegg gir elevene bedre forutsetninger for å komme ut i arbeidslivet. Lærer elevene å starte for seg selv kan de senere skape sin egen og andres arbeidsplass. I tillegg må vi bruke flere digitale læremidler i skoletimen. I framtidens arbeidsmarked finnes det nemlig ikke noe alternativ til digitale ferdigheter.
Samtidig som vi gir elevene en mer utfordrende skolehverdag må vi sikre at ingen sakter akterut. Tidlig innsats er avgjørende, og de spesialpedagogiske ressursene må brukes så tidlig som mulig i opplæringsløpet.
Skolen skal både utdanne og danne, og være en trygg arena for mestring. Skolens viktigste oppgave er å utvikle elevenes trygghet, kunnskap, ferdigheter og forståelse, samt evne til å anvende kompetansen.
Skolen og skolens innhold må tilpasses et nytt samfunns- og arbeidsliv der andre kompetanser og egenskaper er viktige, samtidig som behovet for grunnleggende ferdigheter ligger fast. Et inkluderende og trygt skolemiljø krever systematisk innsats. Skolen må bygge et lag rundt eleven.
Våre kompetente og dyktige lærere må få større frihet og mindre omfattende detaljregulering når det gjelder pedagogiske metoder og undervisningsformer. I tillegg vil vi gi dem en mer praksisorientert lærerutdanning og gjøre det enklere for lærere å ta videreutdanning. Vi tror på læreren fordi vi vet at dyktige lærere utdanner dyktige elever. Det viktigste er måloppnåelse i den forstand at alle elever lærer basisferdigheter og får en god og tilpasset undervisning, og ikke hvordan målene nås.
Dagens skole må forberede elevene på det som venter dem i morgen. Det er nødvendig for å bevare velferdssamfunnet vårt for fremtiden, og for å gi hver enkelt elev muligheten til å lykkes i livet.
Lykke til alle skolestartere!
Lucie Katrine Sunde-Eidem
Bystyrerepresentant og medlem i Oppvekstkomiteen
(Deler av dette innlegget stod publisert i Adresseavisen 19.08.2019)