ELDREPOLITIKK FOR VÅR TID
Menneskene er de samme enten vi lever i 2019 eller i 1919. Men forholdene for å leve et godt liv er annerledes. Slik må også politikken være tilpasset tida vi lever i. Eldrepolitikk må ta utgangspunkt i nettopp forholdene slik de er nå og hvordan fremtida forventes å bli.
Aktivitet og trygghet
Det primære er ethvert menneske sitt behov for å være i aktivitet. Den forståelsen må vi som legger tilrette for tjenester innenfor eldreomsorgen ha med oss.
Om en helsemessig er i ensituasjon som gjør det vanskelig, enn si umulig, å få gjort de aktiviteter en er vant til, så kan det både skape frustrasjon, opplevelse av ensomhet og for noen også mental reduksjon.
Det kan enten være hverdagslige ting som å stelle seg og sitt som er blitt vanskelig, eller det er å komme seg ut av huset og treffe andre mennesker, nyte en tur i parken, være ute i friluft, eller gå på konsert.
Det andre som å være på plass er trygghet, både at det reelt er lagt opp til at man er sikret hjelp , og at det oppleves trygt.
Boligpolitikk, byutvikling og tilgjengelighet
Boligpolitikk, utforming av offentlige bygg og utvikling av byrom er sentralt for å sikre aktivitet og deltagelse. Vi har kravene om universell utforming som heldigvis har gitt kvantesprang når det gjelder tilgjengelighet til enkeltbygg. Det som i enda større grad fremover må gis oppmerksomhet er hvordan den helhetlige planlegginga er. Faller det seg naturlig å treffe andre folk når du går mellom hjem og butikk? Nettopp de åpne byrommene med gater og parker som ønsker enhver velkommen, er av største betydning for gjennom hverdagslige aktiviteter å vedlikeholde funksjoner også når man blir eldre.
Omsorgsboliger
For den som har behov for ekstra trygghet for å nå tak i hjelp, så er omsorgsboliger slik de nå bygges ved Rokilde og i Skolegata veldig viktige. De er en del av tilbudet i Omsorgstrappa.
Storhaugen helsehus
Andre trenger medisinsk tilsyn gjennom hele døgnet, enten i en periode etter skade eller sykdom, eller som varig løsning. Storhaugen helsehus er bygd for å gi tilbud om opptrening og rehabilitering, med korttidsplasser for den som i en behandlingssituasjon trenger heldøgns behandling. Utfordringen for tiden er at pasienter som er varig pleietrengende må få tildelt plassene i mangel av sykehjemsplasser. Her må vi komme i balanse.
Helsepolitisk strategi
Kristiansund kommune sin strategi fremover er å øke tilbudet på det trinnet i Omsorgstrappa som gjelder omsorgsboliger, og samtidig øke tilbud om trening og aktivisering for hjemmeboende. Den strategien har Venstre støttet hele tiden. Vi har vært pådrivere for at Storhaugen helsehus skulle realiseres.
Foreløpig er ikke potensialet for Storhaugen tatt helt ut. Sammen med nettopp tilbudet ved nye Rokilde, Kringsjå og Storhaugen, og med samordning med hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er dette rett utvikling.
Potensialet for aktivitet må utnyttes
Aktivisering er nøkkelordet for å sikre god eldrepolitikk. Beboere i institusjoner og eldre som er hjemmeboende, må sikres å bruke sitt potensiale for å kunne leve så selvstendig som mulig.
Venstre ønsker for kommende periode å få styrket aktivitetstilbud for eldre. Forebyggende arbeid som å tilby alle innbyggere over 80 år et hjemmebesøk for å kartlegge livssituasjonen vil være ønskelig. Om det da avdekkes hindringer, så kan tiltak settes inn tidlig. Å få tilbud ved et dagsenter for på den måten å sikre sosial aktivitet, er et eksempel.
Avlastning for pårørende til mennesker med demens
Pårørende har en viktig rolle som vi ikke må overse. Vi har alle ansvar for hverandre, og mange står på til det ytterste for å bistå ektefelle eller sine foreldre. For mennesker med demens, må vi få lagt tilrette avlastningstilbud for pårørende. Det vil først og fremst være praktisk hjelp, og også ha en forebyggende karakter. Venstre går til valg på at avlastningstiltak må etableres for pårørende.
Helseinnovasjon og velferdsteknologi
Hjemmetjenesten har en sentral rolle i dag som bare vil bli av enda større betydning fremover. Nye måter å jobbe på må prøves ut. Inspirasjon fra andre steder som omsorgssenteret på St.Hanshaugen i Oslo blir viktig, der det kombineres helseinnovasjon med velferdsteknologi i smarte byer.
Kristiansund kommune er allerede godt igang med å utvikle ulike digitale tjenester som del av Smartbykonseptet. Eldre innbyggere vil ha stor hjelp av slik tilrettelegging, om det er for å avhjelpe fysisk funksjonssvikt eller kognitive utfordringer. Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring er metoder vi må legge enda mere til rette for.
Hverdagsrehabilitering må det satses på
Venstre vil styrke hjemmetjenesten med vekt på hverdagsrehabilitering og aktivisering, og vi vil legge tilrette for vedlkeholdstrening til innbyggere med kronisk funksjonsnedsettelse.
Tilrettelegging og stedsutvikling i bydelene
Generell tilrettelegging av samfunnet gjennom universell tilgjengelighet i bygg og gode byutviklingsprosjekt, er det overordnede målet som sikrer alle uansett aldre og funksjon deltagelse, og vil gjøre gapet mellom funksjonsnivå og aktiv deltagelse minst mulig.
Goma, Rensvik og Storbakken
Mye bra er på gang av byutviklingsprosjekter i sentrale deler av Kristiansund. Vi må ha en lignende helhetlig tenking på bygg og samordning aktiviteter også i våre bydeler ellers. Prinsipper for stedsutvikling må vi ta med oss i arbeidet som nå skal gjøres på Goma sentrum, og de må vi videre ha med oss når utbygginger skjer i områdene Rensvik og Storbakken.
Kollektivtrafikk og gangveier
Til sist vil jeg nevne viktigheten av gode transportløsninger. Kollektivtrafikken skal betjene alle aldresgrupper og funksjonsnivå. Holdeplassene må være tilrettelagt for bruk sommer som vinter. Gangveiene mellom bologområder og forretninger, offentlige institusjoner, kulturbygg og annet som er naturlig å frkventere for godt voksne, de må være trygge og ferdes langs.
Innomhus og ute i byen skal vi ferdes
Eldrepolitikk i 2019 er nettopp å se helheten mellom aktivisering innomhus og ute i samfunnet. Vi forventer å kunne være aktive deltagere. Når det legges begrensninger, så kan manglende deltagelse gi følelse av ensomhet, og medføre tap av funksjon. Hver enkelt av oss har et ansvar så langt det er praktisk og økonomisk mulig å holde oss aktive og velge boformer som passer våre liv. Men når det butter, må vi som samfunn ha forberedt løsninger som gjør at et aktivt liv fortsatt kan leves selv om helsa skranter og behov for hjelp oppstår.
Teksten sto som leserbrev i TK.no 13.08.19 og i papiravisa 15.08.19
