En av de tingene som gikk rett i hjertet når jeg sto på stand i Molde, sist lørdag, var samtalen med en mor og hennes sønn med utfordringer. Hun var sliten og trist for at gutten ikke får den hjelpen han har krav på. Jeg forstår henne svært godt. Den 8.8 publiserte RBnett en artikkel hvor UNICEF Norge mener at barna blir taperne i flere norske kommuner. Hvordan ligger det an med Molde egentlig?
«Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.» – Jeg er helt enig.
Molde kommune kom på 280 plass av 312. Ikke noe å banke i bordet med akkurat. På helsetjenesten har Molde kommune 0,3 årsverk pr 1000 barn mellom 0-20 år. Mens Oppegård har 6, landsgjennomsnittet er 4,6. Kan det være en forklaring på hvorfor jeg møter en oppgitt mor på stand?
Jeg drev i en årrekke et nettforum for foreldre til barn med bokstavdiagnoser. På det meste var det 1200 medlemmer fra hele landet og godt over 100.000 innlegg. Felles for alle var at det offentlige sliter ut folk. Det er mangel på kompetanse, mangel på oppfølging og mangel på tilrettelegging. For enkelte oppleves det at kompetansen til å hjelpe ikke finnes og man faller utenfor – ikke bare som barn, men hele familien.
Molde Venstre ønsker at det settes søkelys på barna i tiden fremover.
- Barn som faller utenfor, må få hjelp tidligere.
- Ansette flere helsearbeidere i barnehage og skole
- Styrke satsingen på psykisk helsevern for barn og unge.
Med en 280. plass så bør uansett kommunen ta en god kikk i speilet og evaluere egne tjenester og hvordan barn mellom 0-20 år har det i vår kommune. Dette er starten på livet, la den bli best mulig.
Jeg har ikke lyst at UNICEF Norges rapport skal bli liggende stille og ubemerket. Dette er for viktig.
Frode Heimen
Molde og Møre og Romsdal Venstre.