Arbeiderpartiets ordførerkandidat forsøker i EUB torsdag denne uka å lette på sløret om hvordan Arbeiderpartiet skal håndtere Eidsvoll kommunes økonomiske utfordringer.
Svendsen knytter resultatet på Kommunebarometret og kommunens økonomi sammen, noe som er naturlig. Hun påpeker også viktigheten av komme oppover på kommunebarometret for innbyggernes skyld. Det er vanskelig å være uenig i dette.
Langt mer problematisk blir det når hun presenterer 10 punkter for å unngå eiendomsskatt. Det første punktet omhandler overføringene kommunen får fra staten, og veksttilskuddet hun mener er for lite. Det er helt legalt å mene at kommunen ville fått mer penger med en annen regjering, men å saldere budsjett og handlingsplan med denne misnøyen er ikke mulig. Å være misfornøyd med regjeringen gir ikke mer inntekter til kommunen.
Veksttilskuddet faller med lav befolkningsvekst
Veksttilskuddet er endret av nåværende regjering. Under den rødgrønne regjeringen ville ikke ordningen gitt Eidsvoll veksttilskudd for 2019 i det hele tatt. Veksttilskuddet blir gitt til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 prosent eller mer de siste tre åra. Veksttilskuddet på 8,4 millioner kroner som Eidsvoll mottar i 2019 er beregnet på grunnlag av gjennomsnitt av befolkningsveksten i årene 2015 til 2018. Veksten i befolkningen i Eidsvoll var omtrent 2,5 prosent for årene 2015 og 2016, men lagt mindre i 2017. Veksten i befolkningen i 2018 var kun 1,1 prosent, og når veksttilskuddet for 2020 skal beregnes på grunnlag av veksten i 2016 til 2019 vil det synke ytterligere. Dersom veksten i 2019 ikke når ca. 2 prosent vil veksttilskuddet bortfalle i sin helhet i 2022. I det budsjettet med handlingsplan som er vedtatt ligger det et veksttilskudd på 8,4 millioner for årene 2020 til og med 2022. Som jeg har vist over, vil det ikke være mulig å budsjettere med mer i veksttilskudd uten at befolkningstallet øker mer enn noen gang tidligere.
Økt skatteinngang fra stanset plan?
I punkt to peker Svendsen på at vi kan øke skatteinngangen til kommunen. Grunnlaget for økte skatteinntekter mener Svendsen er fortgang i vedtatt utvikling av Sundet gjennom den planen som nettopp er vedtatt, og plan for Råholt og Eidsvoll Verk. Men Svendsens eget parti vedtok sammen med de andre partiene i Formannskapet å stanse arbeidet med kommunedelplanen for Råholt.
Eidsvoll er en lavsinntektskommune som mottar skatteutjevning. Konsekvensen av dette er at Eidsvoll kun får beholde 10 prosent av en økning av skatteinngangen pr. innbygger i Eidsvoll utover skatteinngangen pr. innbygger i Norge. Derfor er det en svært langvarig prosess å få økt inntekten slik at det monner, og helt urealistisk innenfor en tidshorisont på 4 år. Økt inntekt i form av rammetilskudd og skatt fra innbyggerne på grunn av økt befolkning er lagt inn i det det vedtatte budsjettet og handlingsplanen, etter langvarig press fra Venstre. Økningen som er lagt inn i beregningen er bygget på en rapport fra Norconsult holdt opp mot planlagt boligbygging og SSB sin prognose. Økningen som lagt til grunn er langt høyere enn SSB sin prognose og den veksten vi ser nå. Derfor er det ikke grunnlag for å anta en høyere inntekt enn den som ligger i vedtatt budsjett og handlingsplan.
Punkt 3 handler om å tenke smartere. Det er gitt et eksempel med brukerbetaling på det vedtatte toalettanlegget i Sundet. Det er ikke noe galt med forslaget, men beløpene er står ikke i forhold til utfordringen.
Salg av kommunal eiendom – lite penger
Neste punkt er salg av kommunal eiendom. Dette er heller ikke et problematisk forslag, men Eidsvoll Arbeiderparti har vel ikke vært av de partiene som har presset sterkest på for salg av kommunal eiendom. Det er også viktig å huske at inntekten av salg av kommunal eiendom ikke kan benyttes til drift. Alternativet er å betale gjeld eller egenfinansiere nye investeringer. Virkningen i driftsbudsjettet er omtrent 6 millioner kroner pr. 100 millioner i salgsverdi. Eidsvoll har ikke kommunal eiendom for mange 100 millioner.
Punkt 5 er å søke midler for eksempel til folkehelsetiltak. Dette støttes fult ut selv om beløpene ikke vil være veldig store.
Punkt 6 handler om bruk av digitale verktøy. Svendsens eksempel er knyttet til automatisering av medisinering og oppfølgingen av denne. Det jobbe med å innføre digitale løsninger, og ingen er uenig i ønsket om mer bruk av digitale løsninger for mer rasjonell drift.
Alt blir billigere i kommunal regi?
Punkt 7 handler om å bygge kostnadseffektive skole og omsorgsbygg. Svendsen skriver at offentlig-privat samarbeid (OPS) er dyrere, og forklarer det med at private utbyggere har høyere finanskostnader enn kommunen. Dette synspunktet som kom fram i forbindelse med Finansutvalgets arbeid. Problemet til Svendsen er at hun ikke kan spare noe ved ikke å bruke OPS fordi vedtatt budsjett og handlingsplan ikke inneholder noen slike prosjekter. Det fastslås også at AP ikke ønsker å utsette investeringer og at det er viktig at skolene bygges store nok. Dette er et synspunkt Venstre støtter. Samtidig framstår synspunktet noe overraskende da AP så sent som i desember 2018, bidro til en mindre utbygging og forsinkelse av utbyggingen av Råholt skole. Nå foreslås det fra AP at de skal utvide Eidsvoll Verk skole. Dette er en utvidelse en kunne ha utsatt uten å få færre skoleplasser dersom en hadde holdt seg til den opprinnelige planen på Råholt. Å prosjektere to ganger ved en skole og en gang på en annen er dyrere enn å prosjektere og bygge en gang på en skole.
Punkt 8 handler om sykehjemsplasser i egen regi. Det hevdes at kommunen ved å bygge 16 nye plasser ved Vilberg helsetun sparer 16 millioner kroner i året. Tallet som oppgis er antakelig for høyt. Den årlige kostnaden ved leie av en plass er opp mot en million. I beregningen er det vel rimelig å legge inn kostnader også for de kommunale plassene. Denne innsparingen ligger forøvrig allerede inne i budsjettet.
Utfordringen er i tillegg hva kommunen gjør med et økende behov og variasjonen i behov. Flertallet har hatt som ønske å ha all heldøgnsomsorg i kommunens regi. Da må man må sitte med en overkapasitet for å dekke «toppene». I tillegg til dette vil en slik holdning kunne medføre at de private som nå representerer denne fleksibiliteten for Eidsvoll og flere av våre nabokommuner på Øvre Romerike blir borte.
Punkt 9 omhandler hele faste stillinger i omsorgsektoren og vikarpool i egen regi. Isolert sett vil flere faste fulle stillinger kunne føre til en økt utgift samtidig som det er mye som tyder på at dette vil føre til lavere sykefravær. Venstre støtter ønske om flere hele og faste stillinger.
Det siste punktet omhandler smartere innkjøp. Det er gitt et eksempel hvor det er spart inn 1,2 millioner kroner ved Vilberg kompetansesenter. Venstre støtter også dette forslaget.
Svendsens forslag oppsummert: Lite realisme og lite penger
Vil Svendsens og Aps forslag kunne bidra til å unngå eiendomsskatt? Budsjettet og handlingsplanen for 2019 – 2022 Som Ap, Sp, SV og MDG vedtatt har et underskudd på mer enn 200 millioner kroner. Det meste av det Svendsen foreslår i sitt innlegg har liten eller ingen virkning på underskuddet og flere av punktene har liten eller ingen realisme. Dersom inntekten ikke økes vesentlig eller utgiftene reduseres vil det ikke være igjen penger i fond som kan dekke underskuddet i 2023, og kommunen vil da kunne komme på ROBEK allerede på nyåret 2020. Det Arbeiderpartiet har oppnådd de to siste årene ved å ikke innføre eiendomsskatt og samtidig utsette endringer i kommunens drift er å gjøre utfordringen enda større og omstillingen enda tøffere, uavhengig av om regningen sendes til kommunens huseiere i form av eiendomsskatt, kutt i tjenestene til kommunens innbyggere eller begge deler.
Knut Bakkehaug, kommunestyrerepresentant Venstre, 1.kandidat
Innlegget stod på Lesernes EUB 20.juli.