Helse og velferd

Vi lever lenger enn noen gang tidligere. Samtidig er det en klar sammenheng mellom utdanning og levealder. Det at vi lever lenger er grunnleggende positivt, men det stiller også krav til en effektiv og treffsikker helsetjeneste, og en bred innsats for forebygging. God helsepolitikk forebygger og rehabiliterer der den kan, pleier og reparerer der den må.

Vi tror at helsetjenestene blir bedre med et mangfold av offentlige, private og ideelle aktører som tilbyr tjenester. Disse bidrar med innovasjon og nytenkning i helse- og omsorgssektoren. Samspillet mellom offentlig, privat og ideell sektor er en vital del både for utviklingen av det norske velferdstilbudet og for driften av den norske velferdsstaten. Å ha et mangfold av tilbydere, enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner, skjerper innovasjonsevnen og øker sjansene for et godt og tilpasset tilbud til flere.

Venstre vil ha en moderne helsepolitikk. Skole, arbeid, sosialt liv og aktiviteter i nærmiljøet er helsefremmende og sykdomsforebyggende. I samfunnet og nærmiljøet er det ikke alltid lagt til rette for at alle skal kunne delta. Alle innbyggere må få mulighet til å mestre hverdagslivet og delta i skole-, arbeids- og samfunnsliv. Ved å investere i forebyggende arbeid trenger vi å reparere mindre.

Pasienten skal alltid være i sentrum. Vi trenger et mer brukervennlig helsevesen som sikrer at hver enkelt pasient i større grad får innsyn og kontroll over sitt eget behandlingsforløp. Ny teknologi gir pasienten nye muligheter til å ta ansvar for egen helse. Dette må også få følger for helsepolitikken: Teknologien bør utnyttes til å utvikle nye behandlingsformer, bedre kommunikasjon og mer effektiv organisering.

Folkehelse

Det vi lærer som barn, tar vi med oss videre i livet. Helsevanene som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Folkehelsearbeid er avgjørende for å redusere sosiale forskjeller og gi folk flere leveår med god helse. Folkehelsearbeidet har mål om økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og god tilhørighet til samfunnet for hele befolkningen.

Et betydelig løft i folkehelsearbeidet vil kunne redusere mobbing, ensomhet, psykisk og fysisk sykdom. Slik kan vi nå målet om å forebygge mer fremfor å behandle. En god barndom varer livet ut, og det viktigste grunnlaget legges i barnets første leveår. Gode helsestasjoner og barnehager er grunnleggende viktig. En god grunnskole og en sterk frivillig og ideell sektor spiller en vesentlig rolle for å fremme god helse hos barn og unge.

Venstre vil legge mer vekt på forebyggende medisin. Det er både bedre og billigere å forebygge helseproblemer enn å behandle oppstått sykdom. Fastlegene behandler 90 % av pasientene og belaster helsebudsjettet lite. Fastlegen kjenner pasientene sine og bør i større grad bidra med forebyggende tiltak både på individ- og samfunnsnivå. Venstre nasjonalt vil dreie fastlegeordningen i retning av sykdomsforebygging og innrette de de økonomiske insentivene deretter.

Psykisk helse

Omtrent halvparten av den norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Angst og depresjon er blant våre største folkehelseproblemer, og også de det er enklest å forebygge. Psykisk sykdom tar flere leveår enn noen andre sykdomsgrupper. Venstre vil at mennesker med psykiske plager og lidelser skal få hjelp så tidlig som mulig, nært hjemmet.

Venstre mener det må rettes inn særlig innsats på å styrke kompetansen på forebygging av selvmord, og hjelp og oppfølging til personer som har gjort forsøk på selvmord og deres pårørende. Forebygging, behandling og rehabilitering bør først og fremst skje på lokalt og på nærmeste distriktspsykiatriske senter. Ungdomshjelpa i Lier er en helhetlig, tverrfaglig og samordnet lavterskeltilbud til unge mellom 13-26 år, hvor man kan få hjelp til å løse store og små problemer. Det er et mål at terskelen skal være så lav at man kan få psykisk helsehjelp uten henvisning fra fastlege.

Seksuell og reproduktiv helse innebærer at folk skal kunne ha et ansvarlig, tilfredsstillende og trygt seksualliv. Målet er at man skal bli trygge og selvstendige voksne som kan velge om, når og hvor ofte de skal få barn. Det betyr at kvinner, menn og ungdom skal ha tilgang til prevensjon og helsetjenester knyttet til seksuelt overførbare sykdommer, svangerskap og fødsel.

Seksualitetsundervisningen som gis i skolen i dag, er ikke god nok. Elevene trenger økt kunnskap og økt selvtillit for å kunne ta selvstendige valg om egen kropp og seksualitet. I tillegg til skolehelsestasjonene og helsestasjonene for ungdom, bør andre ressursorganisasjoner, som Sex og samfunn, ha en viktig rolle i seksualitetsundervisningen.

Rusomsorg

Rusavhengighet er en sykdom og må møtes med sosial- og helsefaglige virkemidler fremfor straff. Ingen ønsker i utgangspunktet å leve et liv i rus og elendighet. Alle som sliter med en rusavhengighet, må få tilbud om riktig hjelp umiddelbart. En human og liberal rusomsorg tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengige og den personens situasjon. Derfor er det viktig å satse på hele bredden i rusomsorgen; forebygging, behandling, skadereduksjon og ettervern. Målet må være å ha så differensierte tilbud som mulig for å kunne hjelpe flest mulig best mulig.

Å forhindre utenforskap i samfunnet og sikre gode oppvekst- og levekår for alle er det viktigste vi gjør for å unngå at rus fremstår som en attraktiv løsning i en vanskelig livssituasjon. Noe av det som er vanskelig med å bli rusfri er at man kjenner på ensomheten som følger med. De fleste av rusmisbrukerne som vil ut må også vinke farvel til sitt sosiale nettverk – fordi nettverket stort sett består av folk du har møtt i rus. Noen barn har foreldre som ruser seg, og da er det viktig å sette inn ressurser umiddelbart. Disse barna har langt større sjanse for å selv bli rusmisbrukere enn barn av voksne med et avklart og normalt forhold til rus.

I samarbeid med spesialisthelsetjenesten bør det tilrettelegges for at Lier kommune eller ideelle og kommersielle aktører kan drive bemannede boliger i forkant og etterkant av behandling. Venstre vil at rusavhengige gis samme tilgang til ordinære legemidler som det ikke-rusavhengige har i dag, slik at rusavhengige som rammes av vanlige sykdommer, ikke trenger å ty til harde narkotiske stoffer for å behandle slik vanlig sykdom.

Velferd

De fleste har det godt i Norge, men når vi rammes av sykdom, når vi står uten jobb eller når vi nærmer oss slutten av livet, skal vi alltid føle oss trygge på at vi blir sett og får hjelp og omsorg.

Det er når vi er på vårt mest sårbare at vi har størst behov for å bli sett som den vi er, ikke som del av en gruppe. Derfor vil Venstre bygge en moderne velferdsstat som tar imot deg med nærhet, omsorg og interesse, i stedet for byråkrati, køer og uforståelige skjemaer. Helsevesenets jobb skal ikke bare være å behandle sykdommen din, men også å sørge for at du får den informasjonen du trenger, og å hjelpe deg med å takle hverdagen med en sykdom.

Er du i en livssituasjon hvor du trenger NAV, så trenger du løsninger, ikke firkantede regler. Det er Nav som skal sørge for at de som mister inntekt, får støtte til å leve verdige liv. Nav er på rett vei, men må bli mer brukervennlig. En av de største utfordringene, både for Nav og brukerne, er at regelverket er komplekst. Vi vil gjøre Nav enklere og mer tilpasningsdyktig. Saksbehandlerne må få mulighet til å bruke skjønn når regler står i veien for fornuftige løsninger, og plikt til å skrive brev som er tydelige og forståelige.

Velferdsteknologi

I framtida vil vi kunne utføre en rekke målinger og selvtester for å undersøke og behandle egen sykdom. Mobil helseteknologi vil særlig kunne gi pasienter med kroniske sykdommer bedre behandling og oppfølging, samtidig som det er ressursbesparende for helsevesenet. Velferdsteknologi vil gi den enkelte mulighet til å ta kontroll over egen helse og vil endre måten helsepersonell kommuniserer med pasientene på.

Venstre mener ny teknologi vil revolusjonere helsevesenet og sikre gode og bærekraftige løsninger til det beste for pasienten. For at ny teknologi skal tas i bruk må det lønne seg for helsepersonell å bruke den, og de må være trygge på teknologien. Derfor trenger vi et videre- og etterutdanningsløft for helsefagarbeidere.

Kamp mot barnefattigdom

Det har dessverre blitt flere og flere fattige barn i Norge. Så mye som en tredjedel av barn med ikke-vestlig bakgrunn lever under fattigdomsgrensen. Dette påvirker barnas helse, utdanningsmuligheter og sosiale liv. Venstres førsteprioritet i sosialpolitikken er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Vi mener forsvarlige boforhold, en trygg barnehage, en god skole, tilrettelegging for arbeid til foreldrene, gode helsetjenester og inkludering i fritidsaktiviteter er viktig for å bekjempe fattigdom.