Det må i større grad nytekning til for å møte økte forventninger innafor eldreomsorgen i Øksnes.
Mange kommuner inklusive Øksnes har vært dyktige til å utvikle nye tjenestemodeller ved å utnytte teknologi.
Vi tyr i stor grad til bruk av velferdsteknologi i et forsøk på å effektivisere innafor dagens tjenestemodell mer enn å foreta omfattende endringer.
Ingen av oss som er fremtidige brukere av tjenestemodellen som benyttes ser fram til å bli eldre. Det er ubegripelig at vi er med på å sementere en tjenestemodell slik vi selv ikke ønsker å møte den.
Det mangler koordinering mellom innovasjonsmiljø, de av dere som er brukere og deres pårørende, dagens unge mv. med hensyn til hvilke tjenestemodeller vi skal utvikle for fremtiden.
Mange kommuner som har satset på eldreomsorgen, herunder også Øksnes, har valgt å organisere tjenestene i ei omsorgstrapp med søkelys på hva som er effektivt og tilstrekkelig.
Større fokus på heldøgns bemannede omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester er en utvikling som er til det bedre og i riktig retning på bekostning av institusjonsbasert omsorg i store sykehjem.
Organiseringen av tjenestetilbudet endres, innpakningen endres og opplevd kvalitet forbedres, men tjenestemodellen fortsetter som før.
– Hva menes med innovative løsninger?
Innovasjon skiller seg fra vanlig utviklingsarbeid ved at en ikke vet hvordan løsningen vil se ut når en starter.
Et eksempel er hjelpepleieren som ble svakt dement og hvor utviklingen av sykdommen var langsom. Etter noen år med hjemmebaserte tjenester, fikk hun plass på dagsenter. Etter første dag på dagsenteret kom hun hjem og viste stor glede over at hun hadde begynt å jobbe igjen. Hun «aksepterte» raskt at hun ikke fikk penger, men at de hadde behov for hennes hjelp.
Neste morgen, og i flere år fremover, stod hun opp og stilte på sin nye jobb. Hun var der, ifølge henne selv, som en avlastning og en som kunne gi råd som erfaren til de andre pleierne. Så lenge de kunne bruke henne, var hun villig til å møte opp hver dag.
Dette gjorde hennes hverdag meningsfull og aktiv, noe som forlenget livskvaliteten både fysisk og mentalt med flere år. Forut for dette ble hun passivisert hjemme i egen leilighet og hadde en meget dårlig utvikling.
Ledelsen på dagsenteret så den positive utviklingen og lot henne være der. De sikret henting og bringing gjennom en egen vaktmesterressurs. Løsningen kom til som følge av at ansatte så muligheter fremfor utfordringer.
Alle dere eldre har i et langt arbeidsliv opparbeidet kunnskap og egenskaper som gjør at noen av dere kunne bidratt til stor glede for hverandre og andre. I dag er dette forbeholdt «friske» eldre, og ikke de sykeste. Tyngre pleietrengende går under radaren med tanke på denne typen aktivisering.
Et eksempel på annerledestenking er nybygg der de av dere som ønsker det, kan kjøpe dere inn og utvikle deres egen omsorgsmodell med eget driftsstyre bestående av ansatte, dere selv og deres pårørende.
Et annet eksempel er omsorgshotell for dere hjemmeboende eldre som i utgangspunktet klarer dere selv, men hvor hjemmesituasjonen av ulike grunner plutselig oppleves utrygg.
Et tredje eksempel er omtankeboliger. Det kommer en tid da hagen og boligen er for stor, og vedlikeholdet blir utfordrende. Bofellesskap i attraktive områder med godt tilrettelagte boliger gjør livet enklere. Sosialt felleskap sammen med naboer gir livet ny mening, helse i alderdommen og ekstra år med kvalitet. Omtankeboliger gir også kostnadsgevinster for den enkelte familie og for kommunen.
Tjenesteinnovasjon er krevende. Våre ledere og ansatte har ikke ressurser til annet enn å gjøre det beste ut av hverdagen til beste for dere brukere.
Imens lever den tradisjonelle tjenestestrukturen videre med sykehjem med stadig strammere bemanning og hjemmesykepleie der man har stadig mindre tid til de av dere som er pleietrengende eldre.
– Nye omsorgsmodeller
Fortsetter dagens tjenestestruktur vil det om 25 år være over 30 % færre arbeidstakere pr. eldre enn det er i dag. Utfordringene løser vi ikke ved å la dere eldre være enda mer hjemme og overlate omsorgsarbeidet til teknologien.
Vi må bygge omsorgsmodeller som vi selv vil se oss som en del av.
Vi kan ikke fortsette som nå og i verste fall få en langt mer ressurskrevende versjon av dagens eldreomsorg. I verste fall klarer vi da ikke å møte de grunnleggende tjenestene dere har behov for.