Signy Gjærum sin kronikk i Varden 27.07.
Klokken 10:00, 2. januar 1986 åpnet daværende Bergensordfører Henrik Liseth den vestlige verdens første bomring.
Der var ingen vei utenom. Byen var i ferd med å bli kvelt av sin egen eksos, sa ordføreren i sin åpningstale. Myndighetenes bevissthet og forståelse for bymiljø har økt med årene. Bymiljøtiltak som « Bypakkene» , beregnet på de større byområdene , er kommet som et spleiselag mellom stat, bykommuner og bompenger for å fremme miljøvennlig trafikk – og byutvikling. Utover å medfinansiere hovedinfrastruktur for veitrafikk, skal bompengene virke trafikkregulerende i byområder; redusere bilistenes bruk av vei og legge til rette for alternativer til privat bilkjøring.
Historisk god luft i alle landets kommuner, melder Dagsavisen sommeren 2019 på bakgrunn av Miljødirektoratets årsrapport- som sier det vi alle egentlig vet: «De langsiktige tiltakene med å øke andelen eksosfrie biler, redusere trafikken og tilrettelegge for syklister, forgjengere og kollektivtrafikk, kan dermed se ut til å gi resultater. I tillegg til at det har vært en betydelig utslippsreduksjon fra tunge kjøretøy, samt flere el- og hybridbiler på norske veier og lavere utslipp fra personbiler som bruker fossilt drivstoff.»
Ulike tiltak har virket sammen og forsterket hverandre. Bompengene i byområder har bidratt til lokalt å sikre ren luft, trygge nabolag og bilfriere områder . Og at den som forurenser, må betale, er et anerkjent prinsipp. De som kjører mest og oftest, må altså betale mer bompenger. De som forbruker mest ren luft, må betale for det. Bompenger bidrar til at adferd endres, i byer velger stadig flere bort bilen som daglig framkomstmiddel.
Men, mange opplever at livssituasjon, jobb og bosted gjør at de knapt har alternativ til bil i det daglige. Og regjeringens ambisjoner om å ta igjen årelangt etterslep både på bane og vei, ambisjoner som smitter til lokalt, gjør dessuten sitt til at kostnadene for veiutbygging eskalerer og i sum påvirker bompengeinnbetalingen. Ulike prosjekter både nasjonalt og lokalt blir ambisiøse og omfattende. Og når bompenger dessuten skal finansiere mer enn vei, øker nivå og omfang av bompenger betydelig, mens betalingsviljen hos folk settes på prøve.
Så nå kommer protestene fra landet rundt. Like mye fra FrP- tilhengere som fra medlemmer av LO. Hvordan håndtere protestene på klokt vis, uten å tape av syne målet om funksjonelt hovedveinett og bærekraftig og kvalitetsfremmende by- og transportutvikling? Og ved fortsatt å balansere finansieringen av dette.
Vi betaler bompenger og staten påtar seg forpliktelser. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det satt av om lag 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og belønningsordningen. I disse dager er det eksempelvis framforhandlet en byvekstavtale med Oslo og Akershus hvor staten går inn med 8,5 milliarder kroner til kollektiv-, sykkel- og gatetiltak langs riksvei og stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen. I tillegg er det enighet om finansieringen av Fornebubanen .
Skien Venstre ønsker en byvekstavtale for Skien og Grenland som en fortsettelse av dagens bypakke. Vi ønsker de positive ringvirkningene som ligger i disse avtalene og må da akseptere et bompengesystem. I Grenland er systemet i sum akseptabelt innrettet, Venstre mener likevel det vil være rett å fjerne rushtidsavgift og etterhvert gå inn for veiprising. Det forutsetter at nødvendig teknologi kan anvendes i et helhetlig og velfungerende system.
De fleste innser det slår feil ut å prinsipielt skrote bompenger som det effektive virkemiddel det er for å finansiere hovedveinett og oppnå trafikkregulering. Da kaster man barnet ut med det berømmelige badevannet. Men min personlige mening er: Tenk en gang til på om det er bompenger som skal finansiere infrastruktur og drift av gode tiltak for gange, sykkel, buss og bane. Det bør vi i stedet gå sammen om å finansiere . Midler til alternativene til bilen bør vi hente fra felleskassa. Og samtidig, ved utbygging av nasjonalt hovedveinett , må det sikres et rimelig( ere) forhold mellom bompengeandel og statlig finansiering.
Dette er trolig helt nødvendig for å gjenvinne aksept for bompenger som formålstjenlig, flersidig virkemiddel. Men da nytter det ikke samtidig å motsette seg strengere krav til økonomisk bruk av skattepenger – som å klage over at Regjeringen fortjenstfullt har opprettet Nye Veier, som lykkes godt med det oppdraget. Det må innen samferdselspolitikk som på de fleste andre områder, bygges og driftes økonomisk og etter prinsippet «godt nok».
Og derfor bør også enkelte milliardsluk av veiprosjekter kunne nedskaleres. Akkurat på dette området er jeg enig med SPs Arnstad i politisk kvarter i mai -19: – Mer nøkternt, men likevel oppnå
målet! Ikke alltid etter State of the art – prinsippet, ikke alltid ville «det beste man kan få til». Men benytte tidens teknologi der det gir enklere og like funksjonelle løsninger. Som når fergetrafikk nå nærmest revolusjoneres, hvilket gir grunn å spørre om E39 virkelig bør gjøres fergefri. Og til å spørre: Oppnår vi større verdiskaping ved heller å knytte nord og sør bedre sammen og i hvilken grad kunne Norge og Sverige samarbeide om forbindelselinjer viktige for dem begge.
2019 er polariseringens år, sier en jusprofessor. Og viser til at det er de « rene og ranke» som rapper stemmer på bekostning av partier med et helhetssyn. Vi ser velgerforflytningene og at det ligger mye en-sak og protest bak dem. Det er til ettertanke. Men ham om beskrivelsen likevel. Jeg mener det er både « rent og rankt» å se alle sider ved en samfunnsutvikling. En- saks parti og opphaussing av polariserende standpunkt med tilsvarende nedtoning av sammenhenger, – jeg tror flere vil ta avstand fra den slags forenkling og moralisering når valgdagen kommer.
I den politiske situasjonen vi per dato står i, dukker det opp ulike oppsiktsvekkende forslag til veirelatert bruk av oljefondet. Sjefsøkonom Dørum i NHO , som vil husholdere strengt med oljefondet, advarer og kan ikke siteres ofte nok – « Våre hoder og hender utgjør tre fjerdedeler av nasjonalformuen. Da kan det være vel så smart å bruke penger på utdanning som på brobygging.»
Signy Gjærum (V)