Åttetimersdagen

Foto: Marius Skeie
Innføring av åttetimersdagen i 1919 var fagbevegelsens første store seier. Ingen tvil om det. Samtidig så er det viktig å huske på at de store reformene i norsk politikk ofte har vært utformet gjennom samarbeid og konsensus — det har vært en av styrkene i norsk politikk.

Sosialminister Paal Berg i Gunnar Knudsens Venstre-regjering la frem forslaget om åttetimersdagen for Stortinget i mars 1919 (Ot.prp 21, 1919). Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget 19. juni samme år. Blant dem som vedtok åttetimersdagen var Knut H. Klonteig fra Tinn, som representerte Venstre for Aust-Telemark valgkrets.

Stortingets sammensetning (fra valget i 1918): Venstre 52, Høyre og Frisinnede Venstre 49, Ap 18, Arbeiderdemokratene 3, Landsmandsforbundet 3 og andre 1.

Vi trenger krefter som tør å stå på for å endre samfunnet til det bedre — og mange av de godene vi i dag tar for gitt hadde sitt opphav i radikale ideer og forslag som i utgangspunktet møtte stor motbør i konservative kretser. Men, vi må vokte oss for å kun se dem som er mange, dem som har mye penger, og dem som har høyest røst — vi må se hvordan helheten påvirker den enkelte — og det må være utgangspunktet for all politisk virksomhet.

Marius Skeie, Tinn Venstre (og fagorganisert i Utdanningsforbundet)

Leserbrev i Rjukan Arbeiderblad 22. juni 2019.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**