Øksnes Venstre:

• Mener at både fiskeri – og havbruksnæringen må gis rammevilkår som sikrer at overskudd reinvesteres i lokalt.
• Sier NEI til en særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk.
• Sier JA til et havbruksfond som gir Øksnes forutsigbare inntekter.
• Vil sikre viktige rammeverk som fiskesalgslagsloven og deltakerloven.
• Vil fastholde nasjonalitetskravet i deltakerloven.
• Vil utvide ordningen med rekrutteringskvoter for unge fiskere.
• Mener at det må åpnes opp for en forsiktig strukturering i flåten under 11 meter.

– Oppretthold samfiskeordningen!

Regjeringen vil legge til rette for at sjarkflåten skal få gode rammebetingelser, kunne fornyes og ha god lønnsomhet. Samfiskeordningen foreslås med denne begrunnelsen avviklet ved overgangen til et nytt kvotesystem.

– Realiseres regjeringens målsetting ved at samfiskeordningen avvikles?

Stortingsmeldingen – Et kvotesystem for økt verdiskaping – tar utgangspunkt i at det ikke skal innføres strukturering for fartøy under 11 mtr. Strukturkvoteordningen er tilgjengelig for alle adgangsregulerte fiskerier, med ett unntak. Unntaket er gruppen under 11 mtr.

Det skal i stedet for etableres en kondemneringsordning.

I tillegg skal inndeling etter hjemmelslengde erstattes av en inndeling etter faktisk lengde.

– Betydningsfull rolle

Sjarkflåten består av nesten 1 400 fartøy – over 60 % av alle fartøy i lukkede fiskerier.

Sjarkene er viktig for bosetning og levering av ferskt råstoff til fiskeindustrien, og særlig viktig i Nord-Norge. De fisker ca. 10 % av den norske torskekvoten i nord.

Av denne grunn bør framtidige kvoteordninger bygge opp om den viktige samfunnsmessige rollen sjarkene spiller.

I perioden 2010 til 2019 har tildeling av deltakeradganger innenfor de minste kystgruppene vært et rettet tiltak mot unge fiskere. Til sammen er 123 adganger tildelt unge fiskere hvorav de aller fleste innen torsk, hyse og sei i nord

I 2017 og 2018 har det vært mer enn 250 samfiskelag. Dvs. at 43 % av fartøyene under 11 m var i samfiske. Det betyr at opphør av ordningen vil påvirke mange som har sitt utkomme fra den mindre delen av flåten.

– Regjeringens forslag

Regjeringen vil avvikle samfiskeordningen, og endre dagens inndeling av kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde til faktisk fartøylengde. De foreslår også en næringsfinansiert kondemneringsordning. M.a.o. skal sjarkfiskerne selv betale for kondemneringen.

Regjeringen mener dette vil være en riktig og tilpasset virkemiddelbruk for å videreutvikle sjarkflåten til fordel for kystsamfunnene, for fiskeindustrien, og som attraktiv yrkesvei for ungdom som ønsker å satse på sjarkfiske.

Spørsmålet er om virkemiddelbruken er den rette for at disse målene skal kunne nås!

– Mangel på legitimitet

Endring av inndeling fra hjemmelslengde til faktisk lengde innebærer at noen fartøy flyttes opp til en ny gruppe, og de vil få et større effektiviseringspotensial. I gruppene med hjemmelslengde under 11 mtr var i fjor antallet fartøy med faktisk lengde større enn 11 mtr hele 22 %. En flytting opp til ny gruppe oppfattes ikke som legitim og rettferdig. Legitimitet har for øvrig vært vektlagt i stor grad når kvotesystemet nå skal endres.

Kvoteandelen til fartøy under 11 mtr basert på faktisk lengde, må bli som andelen til gruppen under 11 mtr under dagens inndeling. Slik vil fiskerne fortsatt kunne opprettholde sin aktivitet og antall fartøy. Med dette vil legitimitetskravet også vært oppfylt.

Dagens gruppekvote må ikke reduseres selv om en går bort fra bruk av hjemmelslengde til bruk av fartøyets faktiske lengde.

Når gruppene får en ny struktur, skal kvotegrunnlaget følge det enkelte fartøy. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å trekke kvoter fra «toppen» for å ha samme kvoteandeler i den nye gruppen under 11 mtr dersom inndelingen baseres på faktisk lengde fremfor hjemmelslengde.

Ettersom det er fartøyeiere, og ikke fartøygrupper som disponerer kvotefaktorer, mener regjeringen at kvotefaktorene skal følge fartøyeierne i overgangen til nytt system. Dette oppfattes ikke å være legitimt.

Den faglige tilrådningen fra Eidissens utvalget var at dagens samfiskeordning må ses i sammenheng med forslag om å gi fartøy under 11 mtr adgang til langsiktig tilpasning gjennom kvotesammenslåing.

Regjeringen følger ikke tilrådningen, og kommer med et forslag som ikke er faglig begrunnet.

Dersom forslaget om å fjerne samfiskeordningen fører fram, vil kravet om struktur for fartøy under 11 mtr få ny oppslutning. Det vil være stikk i strid med et som har vært siktemålet – en ordning som skulle oppfattes som legitim og skape ro omkring det framtidige kvotesystemet.

Blir regjeringens forslag fulgt, vil det være et incitament for å komme seg oppover i lengdegruppene. For at kvotesystemet skal være legitimt, må avveiningene ende opp i forutsigbare rammebetingelser som fiskerne kan operere under. Et kvotesystem med motstridende politiske hensyn kan utvikle seg til å bli lite legitimt for næringsaktører og samfunnet over tid.

– Økonomi

Ifølge lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet er den gjennomsnittlige lønnsomheten for de konvensjonelle kystfartøyene under 11 meter generelt svakere enn for de andre fartøygruppene.

I tråd med den økonomiske utviklingen og generelle produktivitetsøkningen i samfunnet, skal kvotesystemet ha mekanismer for å ivareta lønnsomheten også for sjarkene. Dette ivaretas ikke ved at samfiskeordningen bringes til opphør.

Også sjarker har behov for rammevilkår og ordninger som sikrer fiskernes mulighet til å ha en arbeidsplass som både sikkerhetsmessig, arbeidsmiljømessig og økonomisk kan sammenlignes med det øvrige næringsliv.

Samfiskeordningen har bidratt til fornyelse av den minste flåten og større sysselsetting blant unge. Det har vært mulig siden samfiskeordningen har gitt kvotegrunnlag og økt inntjening og dermed et bedre driftsgrunnlag.

Dette borger for at samfiskeordningen med små justeringer bør vedvare.

– Miljømessige forhold

En konvensjonell fiskebåt under 11 mtr bruker gjennomsnittlig 0,076 liter per kg fisk som fiskes, mens gruppen torsketrål bruker 0,391 liter per kg fisk som fiskes. Dvs. at de bruker over 5 ganger mer drivstoff til fangst av en kilo fisk enn en kystbåt under 11 mtr.

Dette er et faktum som må tillegges stor betydning.

Nei til grunnrenteskatt

Landsmøtet i Venstre sa nei til en statlig grunnrenteskatt på fiskeri og havbruk. Det betyr et ja til kysten og en videre god utvikling av kystens næringsliv.

Oppdrettsnæringa gir helårige arbeidsplasser, som igjen gir grunnlag for bosetting i distrikts-Norge. Og som de distrikts-optimistene Venstre er, tar Venstre grep som virkelig betyr noe for distriktene.

I fjor ble det produsert 1,3 millioner tonn laks i Norge, og laksen selges til 150 land. I januar sto næringa for 1/5 av den samla fastlands-eksporten. I Vesterålen har oppdrettsnæringa større betydning enn den tradisjonelle fiskerinæringa.

Noe av viktigste vi kan gjøre for distrikts-Norge, for laksenæringa, og for å sikre fattige mennesker mat, er å sørge for frihandel.

For 10 år siden utløste feilslåtte avlinger høyere matvarepriser, og over 30 land innførte importrestriksjoner som sterkt bidro til å øke prisene, og de fattigeste landene ble selvfølgelig hardest rammet.

Vi vil at kommende generasjoner skal ha et velferdsnivå tilsvarende det vi har. Ei videre positiv utvikling innen oppdrett, der det tilrettelegges for videre vekst og utvikling, er derfor viktig.

Miljømessig bærekraft handler ikke om at vi ikke skal ha miljøpåvirkning i det hele tatt. Spørsmålet er om fotavtrykket som settes, kan forsvares av det som næringa faktisk produserer.

Laks og fisk kunne med fordel vært frakta med jernbanen. Skal vi redusere det miljømessige fotavtrykket så det monner, kommer vi ikke utenom realisering av Nord-Norgebanen.

Om målet utelukkende er å forhindre økte utslipp til miljøet, er det vanskelig å argumentere for økt lakseproduksjon.

Men dersom vi tar hensyn til at produksjon foregår i fraflyttingstruede kystkommuner, kan bidraget til den samfunnsmessige bærekrafta være betydelig.

Næringa er global, og bruken av ny teknologi svekker våre geografiske fortrinn, som er uløselig knyttet til en lang kyst.

Det er store behov for investeringer i næringa for å sikre konkurranse- og bærekraft. Det fordrer ei næring som har muskler til å investere, og eierskapsmiljø som er knyttet til kysten.

De viktigste tilretteleggerne er kommunene. For å ivareta tilretteleggeroppgavene, må kommunene settes i stand til å gjøre det.

Venstre sier ja til at kommunene skal ha inntektene fra Havbruksfondet, og nei til at distrikts baserte næringer skal betale mer skatt enn næringslivet sentralt

Slik skal vi bidra til det grønne skiftet

– Ord skal omsettes til praksis – Holdning skal bli handling

Vi skal utvikle grønn konkurransekraft i Øksnes.

Menneskeskapte klimaendringer er – ved siden av tap av naturmangfold – vår tids største utfordring. Jo lenger vi venter med å omstille og tilpasse oss, jo dyrere og vanskeligere vil det bli, og vi løper en risiko for dramatiske klimaeffekter.

Vi har tro på at klimakrisen kan løses. Gjort på rette måten kan vi danne grunnlag for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser.

Våre ressurser er begrensede. Likevel er det rom for vekst og velferd i et lavutslippssamfunn.

Samtidig som vi jobber for å få klimagassutslippene ned, må vi jobbe for å tilpasse oss de endringene vi vet kommer. Vi vil at Øksnes skal være et forbilde som viser at det er mulig å bygge et moderne, bærekraftig lokalmiljø med en grønn økonomi.

For at næringslivet skal utvikle gode grønne alternativer, må det være konkurransedyktig.

Øksnes Venstre vil at vi skal legge forholdene til rette for at lokalt næringsliv skal utvikle løsningene som kreves i den nye grønne økonomien. Det vil skape de nye arbeidsplassene og de bedriftene vi skal leve av i framtida.

– Distriktsoptimisme

Vi blir færre innbyggere. Men det kan vi gjøre noe med. Det er fullt mulig å motvirke de sentraliserende tendensene vi ser, ved å skape grobunn for nye bedriftsetableringer. Det handler om å skape utvikling og nye arbeidsplasser gjennom et samarbeid mellom bedrifter, innovatører og kommunen. I sum er dette med på å skape bolyst som er nødvendig for å øke folketallet.

Vi har eksempler på gründere som er i ferd med å utvikle løsninger som kreves i den grønne økonomien. Her kan nevnes f.eks. Vesterålen Seaweed AS. Imidlertid møter de på noen hindringer.

– En mer effektiv offentlig sektor

Deler av offentlig sektor er preget av detaljstyring, byråkratiske kontrollsystemer og omfattende dokumentasjonskrav. Ting blir tungrodd, gründere må rapportere mer – og spørre om flere tillatelser. I det hele blir det mindre og mindre tid igjen for gründerne i deres viktige arbeid med å utvikle nye grønne næringer.

Vi kan ikke møte morgendagens utfordringer med gårsdagens løsninger. Det harmonerer ikke med framveksten av de nye grønne næringene. Vi må ha på plass noen strukturelle endringer slik at våre gründere kan konsentrere seg om sin kjerneaktivitet.

Nye løsninger krever innovasjon og entreprenørskap, og et samfunn som «heier fram» gründere og dem som tenker nytt. Å skape en arbeidsplass for seg selv og noen få andre er også en del av det grønne skiftet.

Tidlig innsats er viktig for å skape en kultur for entreprenørskap i Norge. Ungt entreprenørskap utfører et viktig arbeid som bidrar til økt skaperånd blant unge.

– Kinderegg

Vi kan bidra til å oppfylle klimamål, ivareta naturen og utvikle en grønn økonomi på en og samme gang ved å satse på f.eks. dyrking av tare og høsting av kråkeboller.

Dyrking av tare medfører CO2-opptak og karbonbinding i biomasse som kan høstes opp etter bare noen måneder i sjø. På denne måten kan vi «pumpe» CO2 ut av atmosfæren uten andre naturinngrep enn flytende sjøanlegg.

Kråkebollenes brutale beiting på tareskogene langs kysten av Nord-Norge har bekymret fiskere, forskere og folk i årtier. Kråkebollene kan imidlertid skape grobunn for næring slik vi ser The Kråkebolle Bar har gjort.

– Etablere forskningsfilial i Øksnes

Øksnes er velegnet med tanke på opprettelse av forskningsfilialer for aktuelle naturdisipliner. Et slikt forskningsmiljø vil ha stor betydning.

Kommunens ’naturgitte fortrinn kan utnyttes for å få til et slikt miljø i samarbeid med naturvitenskapelige miljø. En forskningsoppgave kan være oppblomstring av kråkeboller.

– Slik vil vi bidra for å få et grønt skifte:

• Stimulere bedrifter til å satse på forskning og utvikling
• Tilgang på risikovillig kapital. Utvikling og nyskaping er også avhengig av tilgang på risikovillig kapital.
• Venstre vil ha ubyråkratiske ordninger som belønner dem som tør satse grønt.