Videregående skole
I Nordland har vi 16 videregående skoler, og videregående opplæring er et av fylkeskommunens viktigste ansvarsområder. For Venstre er utdanning høyt prioritert og vi har politikken som vil bidra til å redusere frafall og få flere til å fullføre utdanningsløpet sitt med gode resultat.
Pilene peker i riktig retning når det gjelder frafall i videregående opplæring, men fortsatt er det langt igjen før vi når tilfredsstillende tall for hvor mange som gjennomfører videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående skole, er overrepresentert blant arbeidsledige og uføre. Mange elever slutter på skolen på grunn av utfordringer som har lite med skolen å gjøre, slik som psykisk sykdom, rusproblemer og vanskelige hjemmeforhold. Skolene må ha gode støttetjenester for elever som trenger annen type hjelp enn det læreren kan gi.
Venstre mener fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære og mindre teoretiske fra første studieår. Et mangfold av studieretninger gir eleven teoretisk og praktisk fagkompetanse og mulighet til å oppnå fagbrev.
Studiespesialiseringene har til hensikt å gi et solid grunnlag for videre studier på høyskoler og universiteter. Venstre vil sikre gode lærere, tett oppfølging av den enkelte elev og et godt læringsmiljø er viktig for at eleven skal få fullt utbytte av spesialiseringen. Venstre mener det bør være rom for at ulike skoler kan ha ulik profil, og at elevene fritt kan velge hvilken skole de ønsker å gå på. Nordland er et eksportfylke og næringslivet etterspør språkkompetanse. Venstre vil øke satsingen på opplæring i 2. fremmedspråk på nivå III. Vi vil også jobbe for å opprette tekniske allmennfag (TAF) i Nordland.
Det er på høy tid at vi utreder mulighetene for elevboliger på lik linje som studentboliger. Gjennom elevboliger kan man sikre borteboere en sosial krets med elever i samme situasjon, i tillegg til at fylket bidrar med et tilgjengelig utleiemarked som er i tråd med borteboerstipendet. Med å opprette et fylkeskommunalt boligmarked for videregående elever, kan man også i større grad etablere et samarbeid mellom skolehelsetjenesten, rådgivertjenesten og botilbudet for å redusere frafallet blant borteboere.
Nordland Venstre vil:
- videreutvikle skolehelsetjenesten med flere helsesøstre og bedre tilgang på psykologer, samt andre relevante fagdisipliner
- sørge for forbedret koordinering mellom barnevern, helsetjeneste og skole for elever som trenger støtte
- utvide tilbud om forsterket Vg3 for elever som ikke har fått tilbud om læreplass
- oppheve fristen for å ta ut ungdomsretten til videregående opplæring
- gi elever som ikke har fått karakter i enkeltfag på videregående muligheten til å ta opp fagene i løpet av sommerferien
- opprette en egen rådgiverutdanning for å sikre elever god veiledning
- fjerne kravet om generell studiekompetanse ved enkelte studietilbud for å gjøre det enklere å ta høyere utdanning for elever med fagbrev
- at det skal være enklere å kombinere praktisk arbeid og teori på yrkesfagslinjer. Allerede fra første trinn skal man få praktisk erfaring med faget sitt. Vekslingsmodellen bør tilbys ved flere skoler
- at utstyrsparkene ved skolene tilsvarer de man finner i arbeidslivet
- gi alle elever som ikke har fullført fagopplæring et individuelt utformet kompetansebevis. Dette kan hjelpe eleven til å komme i arbeid, på tross av manglende fagbrev
- evaluere ordningen med påbygg og gjøre det mulig å fullføre påbyggingsåret over to år
- legge til rette for at det blir enklere for elevene å skifte studieretning fra studiespesialisering til en fagutdanning
- øke bruken av praksisbrev og lærekandidatordningen for en mer skreddersydd videregående opplæring
- evaluere fraværsgrensen i videregående opplæring
- øke satsingen på fremmedspråk på nivå III
- jobbe for å opprette teknisk allmennfag (TAF) i Nordland
- at elever som har fått opplæring i samisk i grunnskolen får reell mulighet til denne opplæringa også i videregående skole
- innføre ei prøveordning for fylkeskommunale elevboliger i Nordland
Samarbeid mellom skole og arbeidsliv
Et godt samarbeid mellom skolene og arbeidslivet er viktig, både for elevene og næringslivet. Næringslivet trenger at elevene vet hvilken kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Elevene trenger praksis for å bli gode fagfolk. Praksis som lærling er nødvendig for å oppnå fagbrev, og Venstre vil legge til rette for at alle elever får tilpasset lærlingetilbud og kan fullføre utdanningen sin. For bedriftene kan det være både ressurs- og tidkrevende å følge opp lærlinger. Derfor må det bli enklere og rimeligere for bedriftene å ta inn lærlinger.
Nordland Venstre vil:
- fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
- øke lærlingtilskuddet til næringslivet
- etablere flere læreplasser i staten og kommunene
- stille krav om å bruke lærlinger ved offentlige anbud
- sikre gode tilbud, både for unge og voksne, innen tradisjonelle håndverksfag og små eller kulturelt verneverdige fag
- utbedre regelverket rundt utlysing av anbud slik at det kommer tydelig fram at bedrifter som har tatt inn lærlinger vil kunne ha et fortrinn
- utvide lektor II-ordningen til å inkludere flere fag slik at man får andre fagpersoner enn lærere inn i skolen
Fagskoler og OPUS
Fagskoleutdanning er en kortere og mer yrkesrettet videreutdanning enn det som tilbys ved høyskoler og universiteter. Fagskoleutdanning betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir gode muligheter til å skreddersy utdanningene til løpende behov for kompetanse i arbeidslivet, og det gir studentene en svært relevant utdanning. Fagskoleutdanningene, som har som formål å være fleksible og yrkesrettede og tilpasset ny teknologi og nye trender og behov i arbeidslivet, spiller en helt sentral rolle for å møte kompetanseutfordringene i Norge.
OPUS, opplæring og utdanningssenter har som hovedoppgave å tilrettelegge voksnes opplæring og kompetanseutvikling. Det varierer fra kortere kurs, til hele opplæringsløp og prosjekter med flere partnere og større omfang.
Nordland Venstre vil:
- bygge ut fagskoletilbudet og gi flere mulighet til å velge høyere yrkesfaglig utdanning
- gjennomgå finansieringen av tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoler for å sikre at det ikke er noen usaklig forskjellsbehandling i finansieringa
- stimulere til tettere samarbeid mellom skoleeiere og med næringslivet for å heve kvaliteten og sikre praksisnær utdanning
- at rådgivningstjenestene på skolene får mer kunnskap om muligheter innenfor fagskolene
- forenkle systemet slik at fag fra fagskolen i større grad kan gi fritak for enkelte fag i en høyere grad fra universitetet eller høyskolesystemet.
Fylkeskommunen som medspiller for høyere utdanning i fylket
Nordland har store muligheter. Samtidig er situasjonen for oss i fylket at vi trenger flere folk – ikke minst med relevant kompetanse innen nye næringer, utdanning og helse. Nord Universitet og UIT, Norges arktiske universitet sin desentraliserte struktur med campuser på Helgeland, i Ofoten og i Vesterålen bør derfor opprettholdes så lenge kvalitet og søkertilgang er tilfredsstillende.
Fylkeskommunen har en tilretteleggerrolle for samarbeid mellom forskningsmiljøene og offentlige tjenesteytere (som skolesektoren, eldreomsorgen og NAV) for å videreutvikle kompetansemiljøene i offentlig sektor, forebygge frafall i videregående opplæring og satse på ungdom og psykisk helse
Nord Universitet og UIT, campus Narvik har høy grad av internasjonalt samarbeid, dette er noe som bør videreføres og styrkes. Nordland Venstre går inn for at Nordland Fylkeskommune skal fortsette sitt tette og gode samarbeid med universitetene og forskningsmiljøene i landsdelen, både gjennom direkte støtte til vitenskapelige stillinger og kobling mellom næring og forskning. Vi trenger kunnskap for lokal verdiskaping, velferden og framtidig regional utvikling.