I vår kjære kommune har vi mange personer med forskjellige historier, bakgrunner og legninger. En følelse av å være utenfor kan treffe mange, slik det traff meg. Et «problembarn», en person som ikke følger normene de andre lever etter, den perfekte trygge boksen med mor, far og middag klokka 5. Et problembarn blir fort en person man ikke vil assosiere seg med.
Vi må heie på de som tør å gå ut av den normale boksen, de som følger sine egne drømmer og gjør verden til en kreativ og god plass å bo for alle. Det er disse personene som alltid kommer hjem og smiler etter dagen på en arbeidsplass de selv har skapt, en arbeidsplass man kanskje til og med har startet selv og er stolt av.
Du møter ingen sterkere foreldre enn de som har vokst opp i harde kår, levd fra hånd til munn og gått flere år i samme sko. De kjenner bedre enn noen, viktighet av en klem, hva en tegning og en selvlagd julegave betyr. De er antageligvis de snilleste og mest omsorgsfulle personene du kan møte. Dette er personene som passer på deg, steller deg og gjerne hører en historie da du trenger en hjelpepleier.
Tenk over det neste gang du feks spiser ute på en restaurant. En restaurant som noen kanskje har risikert alt for og kjempet seg over landegrenser for å starte opp, og som kanskje tilbyr mat fra en kultur du bare kan forestille deg, en matrett du aldri kunne fått i «firkanten».
Den dagen jeg er normal, vil jeg lure på hva som er feil med meg. Jeg elsker å være den personen som folk ler av og stusser seg endeløs over, det er det som gjør meg.. til meg.
Vi bør alle tenke over det hele tiden, inkludering. Er det en ting jeg vet, er det at ofte er det de som er mest unormale som kommer med de mest kreative løsningene på fremtidens utfordringer.
Ikke gå unna mannen i gata med langt skjegg, pride flagg eller noe som helst annet. Dette er personer som har opplevd mye, og som har mye å lære bort. Og hvem vet, kanskje det blir eieren av din neste jobb.
Eskild Vika Amundsen
Fosterbarn og en stolt annerledes
4.kandidat for Åsnes Venstre