Lier trenger bærekraftig arealplanlegging
Dagens retningslinjer i kommuneplanens samfunnsdel sier at vi skal ha utvikling i alle skolekretser. Dette er ikke bærekraftig på sikt. Når det kommer til detaljregulering av boligområder i Lier bør vi utvikle områdene med en god blanding av boliger for unge, gamle, single, familier m.m. Da slipper vi boligutbygging som skaper monokulturer med sårbare generasjonsskifter, noe som igjen skaper store utfordringer for skoler, barnehager og annen infrastruktur.
Venstre vil ha et arealregnskap. Hvordan vi bygger og bor i Lier må gå bort fra gjeldende bit for bit-politikk hvor dyrkbar mark, kulturlandskap og sammenhengende grøntarealer spises opp av mer eller mindre vilkårlige prosjekter. I etterkant av kommunestyrets behandling av kommuneplanen må jeg erkjenne at Arbeiderpartiets Gunnar Nebells krav om en arealstrategi i forkant av kommuneplanbehandlingen virker klok.
Biologisk mangfold og stedstilhørighet
Vi har et nasjonalt ansvar for å sikre ravinedaler, biotoper og leveområder for mange unike arter. Mange av artene er avhengige av levende kulturlandskap med aktivt landbruk, frodige villahager eller annen menneskeskapt aktivitet.
Kulturverdiene i kommunen er avgjørende for stedsidentitet og tilhørighet. Når vi skal planlegge fremtidig bruk av arealene, må de verdiene vi skal ta vare på, ligge i bunnen. Steder og områder av historisk, geografisk, kulturell og politisk verdi skal vernes, ikke gjennom konservering, men gjennom aktiv og tilpasset bruk.
Strategisk kartverktøy
Venstre vil lage et kart over grøntstrukturen, landbruksarealer, grønne lunger, vassdrag og andre biologiske ferdselsårer, viktige kulturlandskap og andre grøntområder i kommunen. Kartet skal danne grunnlaget for å bestemme bruken av arealer i Lier. Videre vil vi sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig struktur i strandsonen og et nettverk av tilfartsstier til marka for både to- og firbente.
Venstre vil utrede grunneierbidrag
Venstre mener at grunneiere/utbyggere må ta et større ansvar og bøte på tap av land-/naturområder i Lier, utover det å bidra til infrastruktur i direkte nærhet til den regulerte tomta. Venstre forsøkte å få flertall i kommunestyret for en formulering rundt rekkefølgebestemmelser og grunneierbidrag, men forslaget falt med 12 mot 37 stemmer.
I det sekundet et kommunestyre omregulerer en tomt fra f. eks. skog til nærings- eller boligformål, skjer det en ekstrem økning i verdi. Denne verdiskapingen kommer ikke alltid innbyggerne eller naturen til gode. I Akershus, vår nabo som vi snart slås sammen med, brukes følgende formulering i plansaker i samtlige 22 kommuner: «I videre reguleringsarbeid skal det stilles relevante rekkefølgekrav for bygging av infrastruktur og vurderes grunneierbidrag til samferdselsprosjekter.»
Dette gir kommunen et verktøy for å kunne pålegge arealutviklere til å bidra til samfunnsnyttig infrastruktur og prosjekter som kommer innbyggerne til gode.
Politikk er det umuliges kunst
Venstre ønsker i tillegg å ta naturen med i regnestykket, den har verdi i seg selv. Som FNs Naturpanel tydelig formulerte i sin rapport tidligere i vår, så er naturen i trøbbel på grunn av endret arealbruk.
At de som skaper verdier på bekostning av naturen skal gi noe tilbake synes rett og rimelig. At Bauhaus og Cater på Gjellebekk ikke har bidratt økonomisk til å få fullført viltkorridoren over E18 er en skandale og et slett politisk håndverk av kommunestyret som i sin tid vedtok reguleringsplanene.
At kommunestyret 18. juni 2019 igjen vedtok en kommuneplan som bygger ned så mye natur, uten å kreve noe tilbake, er enormt skuffende.
Tove Hofstad, ordførerkandidat
Lier Venstre
Debattinnlegg i Lierposten 4. juli, 2019