Regjeringen vil legge til rette for at sjarkflåten skal få gode rammebetingelser, kunne fornyes og ha god lønnsomhet. Samfiskeordningen foreslås med denne begrunnelsen avviklet ved overgangen til et nytt kvotesystem.
– Realiseres regjeringens målsetting ved at samfiskeordningen avvikles?
Stortingsmeldingen – Et kvotesystem for økt verdiskaping – tar utgangspunkt i at det ikke skal innføres strukturering for fartøy under 11 mtr. Strukturkvoteordningen er tilgjengelig for alle adgangsregulerte fiskerier, med ett unntak. Unntaket er gruppen under 11 mtr.
Det skal i stedet for etableres en kondemneringsordning.
I tillegg skal inndeling etter hjemmelslengde erstattes av en inndeling etter faktisk lengde.
– Betydningsfull rolle
Sjarkflåten består av nesten 1 400 fartøy – over 60 % av alle fartøy i lukkede fiskerier.
Sjarkene er viktig for bosetning og levering av ferskt råstoff til fiskeindustrien, og særlig viktig i Nord-Norge. De fisker ca. 10 % av den norske torskekvoten i nord.
Av denne grunn bør framtidige kvoteordninger bygge opp om den viktige samfunnsmessige rollen sjarkene spiller.
I perioden 2010 til 2019 har tildeling av deltakeradganger innenfor de minste kystgruppene vært et rettet tiltak mot unge fiskere. Til sammen er 123 adganger tildelt unge fiskere hvorav de aller fleste innen torsk, hyse og sei i nord
I 2017 og 2018 har det vært mer enn 250 samfiskelag. Dvs. at 43 % av fartøyene under 11 m var i samfiske. Det betyr at opphør av ordningen vil påvirke mange som har sitt utkomme fra den mindre delen av flåten.
– Regjeringens forslag
Regjeringen vil avvikle samfiskeordningen, og endre dagens inndeling av kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde til faktisk fartøylengde. De foreslår også en næringsfinansiert kondemneringsordning. M.a.o. skal sjarkfiskerne selv betale for kondemneringen.
Regjeringen mener dette vil være en riktig og tilpasset virkemiddelbruk for å videreutvikle sjarkflåten til fordel for kystsamfunnene, for fiskeindustrien, og som attraktiv yrkesvei for ungdom som ønsker å satse på sjarkfiske.
Spørsmålet er om virkemiddelbruken er den rette for at disse målene skal kunne nås!
– Mangel på legitimitet
Endring av inndeling fra hjemmelslengde til faktisk lengde innebærer at noen fartøy flyttes opp til en ny gruppe, og de vil få et større effektiviseringspotensial. I gruppene med hjemmelslengde under 11 mtr var i fjor antallet fartøy med faktisk lengde større enn 11 mtr hele 22 %. En flytting opp til ny gruppe oppfattes ikke som legitim og rettferdig. Legitimitet har for øvrig vært vektlagt i stor grad når kvotesystemet nå skal endres.
Kvoteandelen til fartøy under 11 mtr basert på faktisk lengde, må bli som andelen til gruppen under 11 mtr under dagens inndeling. Slik vil fiskerne fortsatt kunne opprettholde sin aktivitet og antall fartøy. Med dette vil legitimitetskravet også vært oppfylt.
Dagens gruppekvote må ikke reduseres selv om en går bort fra bruk av hjemmelslengde til bruk av fartøyets faktiske lengde.
Når gruppene får en ny struktur, skal kvotegrunnlaget følge det enkelte fartøy. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å trekke kvoter fra «toppen» for å ha samme kvoteandeler i den nye gruppen under 11 mtr dersom inndelingen baseres på faktisk lengde fremfor hjemmelslengde.
Ettersom det er fartøyeiere, og ikke fartøygrupper som disponerer kvotefaktorer, mener regjeringen at kvotefaktorene skal følge fartøyeierne i overgangen til nytt system. Dette oppfattes ikke å være legitimt.
Den faglige tilrådningen fra Eidissens utvalget var at dagens samfiskeordning må ses i sammenheng med forslag om å gi fartøy under 11 mtr adgang til langsiktig tilpasning gjennom kvotesammenslåing.
Regjeringen følger ikke tilrådningen, og kommer med et forslag som ikke er faglig begrunnet.
Dersom forslaget om å fjerne samfiskeordningen fører fram, vil kravet om struktur for fartøy under 11 mtr få ny oppslutning. Det vil være stikk i strid med et som har vært siktemålet – en ordning som skulle oppfattes som legitim og skape ro omkring det framtidige kvotesystemet.
Blir regjeringens forslag fulgt, vil det være et incitament for å komme seg oppover i lengdegruppene. For at kvotesystemet skal være legitimt, må avveiningene ende opp i forutsigbare rammebetingelser som fiskerne kan operere under. Et kvotesystem med motstridende politiske hensyn kan utvikle seg til å bli lite legitimt for næringsaktører og samfunnet over tid.
– Økonomi
Ifølge lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet er den gjennomsnittlige lønnsomheten for de konvensjonelle kystfartøyene under 11 meter generelt svakere enn for de andre fartøygruppene.
I tråd med den økonomiske utviklingen og generelle produktivitetsøkningen i samfunnet, skal kvotesystemet ha mekanismer for å ivareta lønnsomheten også for sjarkene. Dette ivaretas ikke ved at samfiskeordningen bringes til opphør.
Også sjarker har behov for rammevilkår og ordninger som sikrer fiskernes mulighet til å ha en arbeidsplass som både sikkerhetsmessig, arbeidsmiljømessig og økonomisk kan sammenlignes med det øvrige næringsliv.
Samfiskeordningen har bidratt til fornyelse av den minste flåten og større sysselsetting blant unge. Det har vært mulig siden samfiskeordningen har gitt kvotegrunnlag og økt inntjening og dermed et bedre driftsgrunnlag.
Dette borger for at samfiskeordningen med små justeringer bør vedvare.
– Miljømessige forhold
En konvensjonell fiskebåt under 11 mtr bruker gjennomsnittlig 0,076 liter per kg fisk som fiskes, mens gruppen torsketrål bruker 0,391 liter per kg fisk som fiskes. Dvs. at de bruker over 5 ganger mer drivstoff til fangst av en kilo fisk enn en kystbåt under 11 mtr.
Dette er et faktum som må tillegges stor betydning.