Det har vært interessant å følge bompengedebatten som har herjet den siste tiden. Ikke minst er det spennende å se engasjementet i Bergen, som så langt har gitt seg utslag i nytt parti med en firedel av stemmene på meningsmålingene. Men tro om det ikke finnes bedre saker å bruke engasjementet sitt på?
Av Eirik A. Torheim, nestleder i Grorud Venstre og andrekandidat til BU
Vi så det i Frankrike, og nå ser vi det her på berget også: En avgift som i utgangspunktet har bred støtte politisk vekker harme blant folket fordi den oppleves som urettferdig, og fordi den økonomiske belastningen tilsynelatende har blitt for stor. I Frankrike gjaldt det drivstoffavgiften, og der har protestbevegelsen «Gilets jaunes» (de gule vestene) så langt holdt det gående i trekvart år. Her i landet dreier det seg altså om bompengene, og med etableringen av protestpartiet Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB), som attpåtil ligger bra an på flere meningsmålinger før kommunevalget til høsten, ser det ut til at også den norske protesten kan bli langvarig.
Som med alle miljøavgifter, er bompengene mer kostbare for de fattige enn for de rike. Jeg er helt enig med bompengemotstanderne i at dette er uheldig. Samtidig spør jeg meg om det er sant at bompengene rammer så hardt som de sies å gjøre. Jeg skal ikke underslå at mange sliter økonomisk, tall fra SSB viser jo nettopp at dette er tilfellet – blant annet i Groruddalen. Poenget mitt er at det blir for lettvint å skyve de svakeste i samfunnet foran seg når man søker avgiftslettelser som skal gjelde for alle. En bedre løsning vil være å sikre de svakeste unntak eller lettelser, samtidig som man opprettholder bompengebelastningen for flertallet som kan betale for seg.
Man skal huske at det finnes alternativer til å kjøre bil. I mange av de store byene, hvor bompengebelastningen er størst, er bilen bare ett av flere mulige fremkomstmidler. Det er nå vedtatt politikk, både nasjonalt og lokalt, at bompengeavgiftene skal bidra til å redusere biltrafikken. Protestene vi nå er vitne til, tyder på at avgiftene virker etter intensjonen. Blant de som slutter å kjøre bil finner man selvfølgelig en del som «tar hintet» og forstår at det er viktig at vi tar i bruk mer bærekraftige transportmidler. Likevel er det nok først og fremst de med mindre god råd som lar bilen stå, fordi bompengeavgiftene merkes på økonomien. Det er dette man sikter til når man omtaler bompengeavgiftene som «usosiale».
Det samme kan man imidlertid si om forurensningen: Den rammer usosialt. Det er de fattige som rammes hardest av klimaendringer og inngrep mot naturen. Det er de fattige som dør i flommer og orkaner, det er de fattige som mister livsgrunnlaget når naturressurser utvinnes og infrastruktur bygges i sårbare områder. Vi vet nå at menneskelig aktivitet er årsaken til klimaendringene vi er vitne til, og vi vet at klimaendringene vil få svært alvorlige konsekvenser – ikke bare for de fattige, men for oss alle. Det har likevel vist seg vanskelig, i et land som Norge, å gjennomføre de nødvendige tiltakene for å motvirke klimaendringene. Årsaken er selvfølgelig sammensatt, men jeg vil påstå at det har å gjøre med at nordmenn er godt vant, og lite villige til å gjøre kompromisser på egen komfort og livskvalitet. Mottoet er «Ja, vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan for å unngå klimakrisen. Det må bare ikke koste oss noe».
Bompengedebatten har blitt et kroneksempel på denne holdningen. Det er viktigere for «folk flest» å få kjøre bil til barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter – gratis! – enn det er å ta vare på miljøet. Når bompenger skal brukes til å finansiere miljøvennlige tiltak, som nye sykkelveier og utbygging av kollektivtilbudet – ja, så fremstilles det som urettferdig. Er det ikke likevel mer urettferdig at syke tvinges til å holde seg innendørs fordi luftkvaliteten ute er helsefarlig for dem? Eller at øysamfunn synker i havet fordi polene smelter – blant annet som følge av en helt vanvittig bilbruk i den vestlige verden? Er det ikke verre at våre barns fremtid avkortes og forringes som følge av våre overdådige levevaner?
Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg, ikke minst politisk, i et samfunn som trenger mer demokrati og ikke mindre – men jeg undres om ikke bompengedebatten er samfunnsengasjement på ville veier. Verden, representert ved de kommende generasjoner, trenger voksne som engasjerer seg i saker som betyr noe. I den store sammenhengen er det å betale bompenger kun et gode.
Innlegget stod på trykk i Akers Avis Groruddalen fredag 14. juni 2019.
Bildet: Eirik A. Torheim