Denne saken er en erkjennelse av at det har vært altfor høy terskel for veldig mange når det kommer til å få saken sin ordentlig behandlet i rettsapparatet, sier Grunde Almeland, som er Venstres representant i Stortingets familie- og kulturkomité.
Svar på #MeToo
Almeland trekker linjene til #MeToo:
– Å sikre folk i en sårbar situasjon en faktisk mulighet til å få saken sin vurdert og til å få tilkjent oppreisning for overtramp, med en verdig, rettssikker ramme rundt, er utrolig viktig. Slik tar vi enkeltmennesker og #MeToo-kampanjen på alvor.
#Metoo-kampanjen bidro til debatt rundt det store omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, og erkjennelsen av at svært få slike saker ble bragt inn for domstolene. I 2017 foreslo Venstre i Stortinget å utrede et lavterskeltilbud for mennesker som har opplevd seksuell trakassering, slik at det skulle bli enklere å si ifra, få veiledning og få saken sin håndtert. I etterkant har det også blitt tatt inn i regjeringsplattformene fra Jeløy og Granavolden.
Legges til Diskrimineringsnemnda
Tirsdag ble det vedtatt i Stortinget at Diskrimineringsnemnda skal gis myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. I tillegg skal det presiseres i loven at Diskrimineringsombudet også skal gi veiledning i enkeltsaker.
– Nemnda har i dag myndighet til å ta avgjørelser på alle andre diskrimineringsgrunner enn seksuell trakassering. Det er spesielt at de som opplever dette ikke har hatt muligheten til å ta saken sin til nemnda, særlig etter at #MeToo-kampanjen viste hvor stort problemet er, fortsetter Almeland.
– Når det åpnes for nemndbehandling også i saker om seksuell trakassering, får menneskene det gjelder et raskt, gratis og rettssikkert tilbud. Jeg håper det fører til at flere velger å få saken sin håndtert. Vi trenger en holdningsendring i samfunnet, hvor seksuell trakassering faktisk slås ned på. Det vil gjøre arbeidslivet tryggere for alle – og spesielt for unge kvinner, som vi vet har vært mest utsatt for dette.
Når det åpnes for nemndbehandling også i saker om seksuell trakassering, får menneskene det gjelder et raskt, gratis og rettssikkert tilbud
Styrket innsats for likestilling i arbeidslivet
Samtidig med at lavterskeltilbudet ble behandlet i Stortinget, ble det også vedtatt å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette skal bidra til at virksomheter blir mer bevisste på likestilling, og hvordan de kan jobbe systematisk for å oppnå det.
– Selv om Norge er mer likestilt enn mange andre land i verden, og det meste fortsetter i riktig retning, er det fortsatt en utfordring at arbeidslivet vårt er så kjønnsdelt, sier Almeland.
– Vi har ikke klart å lukke kjønnsgapet fort nok. I snitt tjener fremdeles kvinner mindre enn menn, samtidig som de jobber mer deltid og sitter i færre beslutningstakende posisjoner. Kvinner og menn velger fortsatt ulike yrker, og typiske kvinneyrker har ofte lavere lønn og lavere status. Vi kan ikke ha et arbeidsliv som kvinner taper på, i 2019. Derfor er skjerpingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten så viktig, sier Almeland.
Vi kan ikke ha et arbeidsliv som kvinner taper på, i 2019.
Ubyråkratisk for de minste bedriftene
Lovendringene innebærer at redegjørelsesplikten, som betyr at arbeidsgivere skal undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling og analysere og iverksette korrigerende tiltak, skal gjelde flere. I dag har bedrifter med mer enn 50 ansatte redegjørelsesplikt, men framover vil den også gjelde arbeidsgivere i private bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Samtidig får bedrifter med under 20 ansatte en dokumentasjonsplikt:
– De aller minste bedriftene skal skjermes for ekstra byråkrati og overdreven rapportering. Men jeg er glad for at også disse får en litt enklere plikt, som går ut på at de må dokumentere virksomhetens likestillingsarbeid. Forhåpentligvis vil dette være en effektiv måte å øke bevisstheten rundt likestilling på, også hos de små bedriftene, avslutter Almeland.
Styrkingen av aktivitetsplikten innebærer at arbeidsgivere får plikt til å hindre sammensatt diskriminering – altså diskriminering som skjer på flere diskrimineringsgrunnlag samtidig. I tillegg kommer det tydeligere fram at det skal arbeides forebyggende mot kjønnsbasert vold på arbeidsplassen.