Valgprogram 2019

Velgerkontrakten

Som folkevalgte for Venstre er det vår oppgave å styre kommunen på vegne av våre velgere. Vi skal etter beste evne fatte de beslutninger som vi mener er best for Frogn og oss som bor her. Vi skal være ombud for innbyggere som har saker som bør komme på kommunestyrets bord. Vi skal være ansvarlige arbeidsgivere for kommunens ansatte. Og vi skal være demokratiets og rettsstatens forsvarere.

Dette programmet er vedtatt av Frogn Venstres medlemsmøte, og beskriver hva Venstres kommunestyregruppe skal legge til grunn for sitt arbeid i neste periode. Gjennom de fem kapitlene som følger får du vite hvordan vi ønsker å prege Frogn kommune, og hva vi vil jobbe for å få gjennomført eller igangsatt i neste periode. Til slutt i programmet finner du Venstres 10 liberale prinsipper, som ligger til grunn for vår politikk.

Ikke alt vi skal ta stilling til vil være dekket av programmet, og da er det slik at en representant for Venstre står selvstendig ansvarlig overfor velgerne. Vi diskuterer oss gjerne frem til enighet om sakene som blir presentert, men praktiserer ikke partipisk. Programmet er uansett rammen for vårt arbeid. Som kandidater for Venstre betrakter vi programmet som en velgerkontrakt– en bindende avtale med velgerne. Vi forplikter oss til å jobbe for å gjennomføre programmet i kommunestyret.

Vil du at Frogn i størst mulig grad skal preges av tankene i dette programmet, må du stemme Venstre 09. september 2019.

Line Stokholm , ordførerkandidat
Line Nyhus Skuterud , 2. kandidat/leder
Per Sætre Aas, 3. kandidat
Taryn Ann Galloway, 4. kandidat
Preben Frostmann, 5. kandidat

Innholdsfortegnelse

1. Et bærekraftig folkestyre
2. Et godt sted å vokse opp
3. Levende by og bygd
4. Grønt skifte
5. Tilrettelegge for helse

 

1. Et bærekraftig folkestyre

1.1 Kommunens krevende framtid

Utfordringene som norske kommuner står overfor de kommende årene, er formidable. Hvis vi ikke ta tak i disse utfordringene, kan konsekvensene for framtidige generasjoner bli uhåndterlige. Vi trenger å tenke bærekraft i alle ledd og langs flere dimensjoner.

Miljø- og klimautfordringer krever at vi tenker helt annerledes på hvordan vi organiserer våre samfunn og lever våre liv. Samtidig legger aldring av befolkningen press på offentlige finanser i hele landet. Vi blir nødt til å håndtere flere utfordringer samtidig.

I enkelte kommuner er situasjonen mer dramatisk enn i andre: Andel eldre (70+) er for eksempel langt høyere i Frogn enn i de aller fleste kommunene i vår region. Hvis god eldreomsorg ikke skal gå utover andre grupper eller andre politikkområder, må kommunen og kommunens tjenester driver på en effektiv måte, og vi må i enkelte tilfeller tørre å gjøre vanskelige prioriteringer.

Flere av Frogn kommunens større prosjekter og investeringer har i den senere tid ikke gått som planlagt. Enkelte av oppgjørene etter disse prosjektene kan ende i rettssystemet, og det vil derfor ta tid før vi forstår konsekvensene for kommunens økonomi. Dette er med å skape enda større økonomisk usikkerhet for kommunens framtidige økonomiske handlingsrom. Erfaringene fra de mislykkede prosjektene må gjennomgås, og det er essensielt at vi får på plass rutiner som minsker risikoen for at slik skal skje igjen. Vi må ellers sikre god økonomistyring og legger til rette for mest mulig effektivitet i alle kommunens tjenester.

Gode, robuste fagmiljøer er bedre i stand til å håndtere komplekse utfordringer, er mer attraktive arbeidsplasser, og større kommuner kan lettere utnytte ulike former for stordriftsfordeler. Venstre mener derfor at kommunesammenslåinger riktig vei å gå for Frogn kommune.

Frogn Venstre vil:

• Gjennomgå kommunens rutiner for å sikre god økonomi- og prosjektstyring.
• At kommunen opprettholder tilbudet om forhandling om sammenslåing med Ås, Nesodden og Vestby.
• At kommunen ligger i front når det gjelder digitalisering av tjenesteproduksjonen.
• At kommunen skal ligge langt framme når det gjelder klima- og energiplanlegging.
• At energikravene i nye kommunale bygg i hovedsak skal være strengere enn minimumskravene i eksisterende lover. Det samme skal gjelde så langt det lar seg gjøre ved oppussing av eksisterende bygg og/eller fasiliteter.

1.2 Bærekraftig lokaldemokrati

I et lokaldemokrati handler bærekraft også om at borgere kan ha tillit til sine folkevalgte og opplever at ulike synspunkter blir hørt og utfordringer tatt alvorlig. Makt skal komme nedenfra og politisk styring skal sikres gjennom folkevalgte organer. Spredning av makt og åpenhet er nødvendig å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon. I en kompleks verden må de folkevalgte har respekt for den faglige kunnskapen som en veldrevet kommuneadministrasjonen tilbyr, men for mye makt kan ikke delegeres til administrasjonen. For Venstre vil det være god politikk å styrke de folkevalgte organenes makt på bekostning av Rådmannen og å sikre at det er åpenhet rundt grunnlaget for beslutninger.

Individets ansvar for sine egne valg er et viktig prinsipp for Venstre, men enkeltmenneskets frihet og utfoldelse kan ikke komme i veien for andre menneskers. Grensen for min frihet stopper ved grensen for den nestes frihet. Dette medfører at det sosiale ansvaret står sterkt i Venstre. Vi vil hegne om og støtte oppunder tiltak som sikrer at de som har behov for kommunens støtte og hjelp skal kunne få dette. Ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner, går foran hensynet til utbygging som ikke er bærekraftig: Frogn Venstre setter innbyggere foran utbyggere.

Lokalpolitikken for et liberalt parti som Venstre skal bidra til å fremme livskvalitet og menneskelig vekst. Et godt liv for borgerne består også av kultur og åndsliv, frivillig arbeid og læring. Det er derfor god Venstre-politikk å sikre støtte til frivillige lag og foreninger og sørge for tilstrekkelige midler til kulturelle tiltak.

Frogn Venstre vil:

• Avvikle dialogseminarstyringen. Når politiske utvalg møtes, skal det skje i satte, offentlige møter i rådhuset eller andre offentlige arenaer i kommunen.
• Etablere et uavhengig valgstyre, slik at kandidater ved valg ikke kan vurdere om stemmer på dem selv skal godkjennes eller ikke.
• Lage en utvalgsstruktur som er slik at det faglige spennet ikke blir for stort. Dele hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur i et helse- og omsorgsutvalg og et oppvekst og kulturutvalg.

 

1.3 Service- og løsningsorientert administrasjon

Venstre vil jobbe for at Frogn kommunes administrasjon oppfattes som service- og løsningsorientert, og at de beslutninger som tas er forutsigbare og blir begrunnet på en måte som folk forstår.

Frogn kommune skal praktisere meroffentlighet, og jobbe for å gjøre kommunens virksomhet enkelt tilgjengelig for presse og borgere. Frogn kommunes ansatte skal ha ytringsfrihet til å uttale seg offentlig om kommunens drift.

Frogn kommune har i mange år hatt store problemer med saksbehandlingen på plan- og byggesaksavdelingen. Innbyggere og bedrifter venter i måneder og år på å få svar og å få sine saker behandlet. Dette påfører enkeltmennesker store ekstrautgifter og lange forsinkelser. Det gjør også Frogn kommune mindre interessant å etablere seg i for bedrifter. Plan og bygningsloven er en ja-lov. Dersom et tiltak er i tråd med vedtatte overordnede planer skal kommunen gi tillatelse.

Frogn Venstre vil:

• At Frogn kommune har tilstrekkelig kompetanse og bemanning til at lovpålagte saksbehandlingsfrister overholdes.
• Brukerundersøkelser gjennomføres regelmessig på alle tjenesteområder, og legges i sin helhet frem til åpen behandling i ansvarlig politisk utvalg, med forslag til tiltak der det er nødvendig.

1.4 Frogn kommune som attraktiv og åpen arbeidsgiver

Kommunen skal praktisere en god og raus personalpolitikk og være konkurransedyktig på lønn.

Frogn kommune skal være preget av en åpenhetskultur og et godt etisk fundament. De ansatte som jobber nærmest tjenestemottaker og innbyggere, har ofte verdifull innsikt i hvordan tjenestene fungerer og kan drives effektivt. Det skal legges til rette for at disse kan uttale seg om forhold på arbeidsplassen, når dette kan være relevant for beslutninger i folkevalgte organer. Frogn kommune skal videre ha gode retningslinjer og rutiner for håndtering av varsling og varslere. En sterk åpenhetskultur vil videre bidra til å minske mistankene om korrupsjon og inhabilitet i kommunen.

I Frogn kommune skal faste, hele stillinger være hovedregelen. Arbeidsmiljøet skal være godt, og sykefraværet skal være lavt. Det legges til rette for gode, fleksible ordninger som er til beste for brukerne så vel for de ansatte og deres familier. Frogn skal ansette folk som har den kompetanse som stilling og oppgaver krever, og oppfordre og støtte ansatte som ønsker å utvikle seg videre. Kommunen bør prioritere lederutvikling for å sikre gode og motiverende ledere. Kommunen skal ha lærlinger i de fag hvor kommunen har relevant virksomhet.

Frogn Venstre vil:

• At ansatte i Frogn kommune som jobber nærmeste tjenestemottakere/innbyggerne skal være høringspart i saker som angår tjenestene de skal yte.
• Være talerør for ansatte som velger å tipse om kritikkverdige forhold, gjennom kontrollutvalget.
• Gjennomgå kommunens rutiner for varsling og ivaretakelse av varslere, for å sikre at det skal være trygt å varsle om kritikkverdige forhold
• Jobbe for at det blir attraktivt for kommunens ansatte å bruke kollektivtrafikk, sykkel eller gange til jobben i stedet for egen bil gjennom ulike stimuleringstiltak som f. eks. støtte til bussbilletter og kjøp av sykkel.
• Endre administrasjonsutvalgets arbeidsform, slik at tiden i større grad brukes til dialog mellom politikere og tillitsvalgte om strategiske spørsmål innenfor arbeidsmiljø, tjenesteutvikling og økonomiske rammer for driften, i tillegg til andre problemstillinger tillitsvalgte og folkevalgte ønsker å ta opp.

2 Et godt sted å vokse opp

Frogn kommunes ansatte i barnehage, skole og administrasjon jobber sammen med foreldrene for at barn og ungdom skal virkeliggjøre sine muligheter som mennesker. Barn og ungdom skal møte engasjerte og godt kvalifiserte voksne som leder dem på veien til å bli mennesker som evner å ta vare på hverandre, engasjerte samfunnsborgere og godt kvalifiserte utøvere av sitt yrke. Vi må legge til rette for at alle barn inkluderes i aktiviteter og foreningsliv, og vi aksepterer ikke mobbing.

2.1 Skole

Frogn skal fortsatt ha en skole blant de beste i landet, faglig og sosialt.

Elevene skal utvikle gode ferdigheter i basisfagene, et godt allment kunnskapsnivå og tro på egne evner. Selvstendig, kritisk tenkning, nysgjerrighet og kreativitet skal stimuleres.

Faglig oppdaterte lærere med tid og ressurser til å gi god og tilpasset undervisning til den enkelte elev, er den viktigste ressursen for å skape en god skole. Lærerne må ha frihet til å drive individuell, god og nyskapende undervisning, samtidig som rektor må være tilstede i skolen og ha tid til å være pedagogisk leder.

Frognskolen er nå blant de aller beste i landet faglig, men sosialt henger vi fremdeles etter. Trivsel er helt nødvendig for god læring og å unngå senere frafall fra videregående skole. Skal trivselen bli bedre må kommunen iverksette tiltak. I dette arbeidet spiller skolehelsetjenesten og andre faggrupper også en viktig rolle. Skolene i Frogn skal bidra til en oppvekst der ingen faller av lasset fordi de ikke blir sett og tatt vare på. I Frogn skal barn og ungdom finne tilhørighet, også om de er annerledes. Muligheten til å lykkes i skolen skal ikke være avhengig av ressurssterke foreldre. Skolene må ha modige og kompetente voksne som avdekker og får slutt på mobbing.

Vi har tro på en skole som løfter alle. Gjennom prosjektet digital plattform har skolen fått verktøy til å tilrettelegge opplæringen for hver enkelt elevs nivå. For elever med stort læringspotensial bør det også kunne tilrettelegges for undervisning på et høyere trinn. Skoleledelsen må sørge for at alle lærere får tilstrekkelig digital kompetanse til å kunne anvende læringsbrettene som supplement til undervisningen, for å motivere, samt gi tilpasset undervisning og lekser. Det bør ikke være avhengig av hver enkelt lærers kompetanse og mot hvilken opplæring elevene får i digital kompetanse.

Vi har tro på at åpenhet og gjennomsiktighet skaper en kultur for nyskaping og stadig forbedring. Lærerne må få tilbakemelding fra elever, foreldre, skoleledelse og kolleger, og det må være åpenhet om skolenes faglige resultater.

Frogn Venstre vil:

• At alle skolene skal ha en helsesykepleier med daglig tilstedeværelse samt en sosiallærer eller psykisk helsearbeider som skal jobbe med det psykososiale miljøet på skolene.
• Iverksette rutiner for tett oppfølging og veiledning av nyansatte lærere, med en mentor som gir råd og tilbakemeldinger og styrke veiledningsordningen for nyutdannede lærere og førskolelærere kombinert med redusert undervisningstid den første perioden.
• Fortsette med ambisiøse mål i basisferdighetene lesing, skriving, regning, digital kompetanse og muntlig formidling, for å sikre at alle som går ut av grunnskolen i Frogn er tilstrekkelig forberedt til praktisk eller teoretisk videregående utdanning.
• Tilrettelegge for god bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen.
• Ha gode rutiner for å oppdage lærevansker tidlig nok.
• Alle skolene i Frogn skal være sertifisert dysleksivennlige.
• At ungdomskolene skal tilby koding som valgfag i påvente av at det skal bli en del av læreplan.
• Tilby prøveordninger med tegnspråk og e-sport som valgfag.
• At elevene skal ha organisert fysisk aktivitet på skolen hver dag.
• At minst en av skolene i Frogn skal delta i prøveprosjekt med heldagsskole.
• At kommunen skal vurdere hvordan de kan tilby et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen
• Ha sterkere folkevalgt styring av skolen. Vi vil jobbe sammen med skoleledelse, foreldre og lærernes organisasjoner for å videreutvikle skolen.
• Etablere et eget hovedutvalg for oppvekst og kultur, som kan gå dypere inn i utviklingen av skole, barnehage og oppvekstområdet.

2.2 SFO

Skolefritidsordningen (SFO) skal gi et tilbud til de yngre barna mens foreldrene er på arbeid. Det er viktig at tilbudet er integrert i skolens pedagogiske planer, og har et innhold som både er engasjerende og utviklende for barna. SFO-leder bør derfor ha pedagogisk bakgrunn.

Mat og ernæring er en viktig faktor for å kunne gjøre det bra på skolen. Imidlertid er mat- og ernæringskunnskapen forskjellig fra familie til familie. Det er også den økonomiske muligheten til å kjøpe inn næringsrik og fristende mat. Venstre mener at en næringsrik frokost vil vi gi alle barn et godt utgangspunkt for skoledagen, og viske ut noe av de sosioøkonomiske forskjellene.

Frogn Venstre vil:

• At kvalitetsmelding for SFO skal være et aktivt verktøy for kvalitetssikring og forbedring, og et grunnlag for kompetanseutvikling i SFO. Den skal også så langt det er mulig bestrebe seg på at SFO tilbudet skal være likeverdig på de ulike skolene i Frogn, slik ikke hvilken skole du går på har betydning for hvilket skolefritidstilbud barnet får.
• At lag og foreninger inviteres inn for å gi aktivitetstilbud i SFO-tiden.
• At koding bør være en del av rammeplan for SFO ved alle kommunens skoler.
• At kulturskolen i større grad legger tilbud rundt på skolene etter skoletid – også for barn over SFO-alder.
• Alle SFOene i Frogn skal tilby en næringsrik frokost, og bruke matlaging som metode i miljøarbeidet.

2.3 Barnehage

Vi vil ha en barnehage som gir trygghet, tilhørighet og lar barna utvikle sine evner og tilfredsstille sin nysgjerrighet på en måte tilpasset deres forutsetninger. Vi er positive til mangfoldige og alternative barnehagetilbud, for eksempel barnehager med innslag av friluftsliv jordbruk, husdyrhold og livet på fjorden.

Vi ønsker private aktører i barnehagesektoren, men de må måles på kvalitet på samme måte som de offentlige barnehagene. I en tid der det blir færre barn i kommunen vår må barnehagene strekke seg litt lengre for å være attraktive, og kvalitetsvurderinger bør være både subjektive og objektive, og lett tilgjengelige samt tilgjengelige for almennheten.

Kommunen skal sikre at private barnehageeiere skal ha de samme økonomiske betingelser som kommunen.

Barnehager er et sted for lek, kreativitet og hvile, men også et pedagogisk tilbud. Det er viktig at det er kvalifiserte pedagoger i barnehagene, og at flest mulig ansatte i barnehagene har relevant utdannelse. Gode fagfolk skaper den gode barnehagen der barn stimuleres til utvikling av sosiale ferdigheter, læring og glede.

Småbarnstiden er en travel tid for mange. Venstre vil ønsker å undersøke om de kommunale institusjonene kan tilby tjenester for å hjelpe familier i tidsklemma, samtidig som det kan gi inntekter og arbeidsplasser til kommunen. En måte kan være at storkjøkkenet tilbyr abbonementsordning for utlevering av mat, og at Drøbak vaskeri tilbyr abonnementsordning for klesvask. Vi ser for oss at barnehagene kan være et naturlig møtepunkt for avlevering og henting, når man allerede henter barn.

Frogn Venstre vil:

• Ha løpende opptak til barnehagen slik at tilbudet for familiene blir det samme, uansett når på året barnet blir født.
• Ha spesialpedagoger i kommunen som kan bistå barnehagene med tidlig innsats.
• Dersom det skal etableres nye barnehager i perioden skal det vurderes å etablere et naturbasert eller annet alternativt tilbud, slik at familiene får et større mangfold å velge blant.
• Finne løsninger for å styrke bemanning i barnehagen hele åpningstiden.
• Åpne for kveldsåpne barnehager, kombinert med makstid pr dag og pr uke.
• Kommunens eksisterende bedrifter tilbyr abonnementsordning for mat og klesvask, med barnehagen og skolen som et mulig hente/leveringspunkt.

 

2.4 Fritid

Frogn skal være en kommune som sørger for arenaer og rammebetingelser for å kunne gi et best mulig tilbud til ungdom innen breddeidrett, kultur og andre aktiviteter. Aktiv fritid er også viktig i forebyggende arbeid.

Kulturskolen er en viktig dannelsesarena der barn og unge får erfaring med å utøve musikk og scenekunst. Kulturskolen skal ha tilbud både på et grunnleggende nivå og for viderekommende, men bredde og deltakelse skal ha prioritetIdrett er viktig for både trivsel, sosialt nettverk og folkehelse.Den offentlige innsatsen må rettes inn mot å sikre mangfoldet i idretten og gi tilbud som aktiviserer barn og unge. Breddeidretten er en viktig arena for inkludering. I tillegg til organisert idrett, kultur og foreningsliv er det viktig at det finnes lavterskeltilbud for uorganisert ungdom.

Kommunen bør vise velvilje og tilrettelegge for de som ønsker å etablere aktiviteter for uorganisert ungdom, herunder bidra til å finne frem til relevante støtteordninger.

Ungdomsklubben har enn unik posisjon til å knytte til seg uorganisert ungdom. Venstre har utfordret Underhuset og idrettsforeningene til å satse på uorganisert ungdom som gamere og skatere. Dette vil vi følge opp tett i neste periode. Vi vil fortsatt jobbe for at Sisterhood, nettverksgrupper for unge jenter, blir et implementert tilbud i kommunen.

Frogn Venstre vil

• Innføre ventelistegaranti i kulturskolen. Barn som står over et halvt år på venteliste til en aktivitet skal så langt mulig gis et alternativt tilbud i ventetiden.
• Ved utbygging av Ullerud- Dyrløkke- Seiersten, skal ballområdet på Ullerud sikres som arena for organisert og uorganisert aktivitet.
• Fritidskortet skal implementeres for å sikre at barn fra lavinntektsfamilier får like fritidsmuligheter som andre.
• Videreutvikle samarbeidet med idrettsrådet for å støtte oppunder det viktige arbeidet idrettslagene i kommunen gjør, og styrke den idrettsfaglige kompetansen i administrasjonen.
• Fortsatt sikre lag og foreninger som gir tilbud til barn og unge fri tilgang til lokaler i kommunale bygg.
• Gjøre fritidsklubbene til attraktive, rusfrie tilbud for ungdommen. Da må klubben tilpasse seg unges interesser med for eksempel gaming, esport og aktivt bruk av skateparken.
• Jobbe for at ressursene i utekontakt, fritidsklubber, kommunens hjelpeapparat og frivillige barne- og ungdomstilbud kan benyttes best mulig og koordinert for utsatt ungdom.
• At kommunens hjelpeapparat tilbyr veiledning til lag og foreninger når de inkluderer unge med spesielle behov i sine aktiviteter.
• Gjøre turstier og merkede turruter til en del av all arealplanlegging og synliggjøre dem i planleggingskart.
• Prioritere kulturstøtte til organisasjoner som planlegger arrangementer knyttet opp mot barn, unge og oppvekst tilrettelegge for e-sport og gaming som fritidsaktivitet, eksempelvis gjennom å stille egnede lokaler til disposisjon.

 

3. Levende by og bygd

Frogn skal være et godt sted å leve og et attraktivt sted å besøke. Frogn kommune støtter opp om de som vil skapet liv og røre i Drøbak, og som vil utnytte mulighetene i Frogn-bygda.

3.1 Drøbak som levende sentrum og reisemål

Drøbak sentrum skal bestå som et aktivt og attraktivt handelssted, slik byen tradisjonelt har vært. Det må utvikles magneter som trekker folk til Drøbak sentrum – for handel og rekreasjon – både hverdager og helg. Utviklingen av Drøbak må føre til sesongutvidelse om sommeren og tilbud som befolkningen har behov for og oppsøker hele året.

Drøbak sentrum er smalt og langstrakt med kun Torggata/Storgata som gjennomgående gateløp. Venstre vil støtte en utvikling som forsterker dette gateløpet som byens viktigste strekning for næring og kultur i hele gateløpets lengde, fra Avistegnerhuset til Lehmannsbrygga.

På grunn av Drøbaks form og beliggenhet, omgitt av drøye bakker, vil Venstre ikke støtte forslag om at Drøbak sentrum skal bli bilfritt. Vi mener et bilfritt sentrum i dagens situasjon er det samme som et dødt sentrum. Venstre vil i stedet arbeide for flere innfartsparkeringer og et utvidet lokalbusstilbud som gjør det mer attraktivt å benytte kollektivløsninger. Vi ser for oss en ringbuss som går kontinuerlig fra kollektivknutepunktet på Seiersten og f. eks. rundt Sogsti, Torget, Grande og tilbake til Seiersten. Vi vil også arbeide for etablering av et bysykkeltilbud med el-sykler, som gjør byens bratte bakker lettere å forsere.

Drøbak sentrum må i større grad utnytte sin unike beliggenhet og henvende seg mer mot sjøen. Venstre vil derfor gjøre båthavna mer tilgjengelig og knytte havnefronten mer sammen med resten av sentrum, blant annet ved stenging av Havnegata for biltrafikk i sommerhalvåret. Gjennom stenging av Havnegata og etablering av f. eks. uteserveringer og salgsboder vil Drøbaks havnefront bli mer attraktiv og tilgjengelig for turister og fastboende.

Torget må få en mer variert bruk som er attraktive for flere, slik at det blir hjertet i byens aktiviteter. Venstre har fått gjennomslag for uteservering på deler av torget, og vil arbeide videre for at torget blir åpent og attraktivt for så mange som mulig.

Frogn Venstre mener kommunen må bidra til å tilrettelegge for turister til Oscarsborg, og stimulere til at de også tilbringer tid i byen. Oscarsborg skal oppleves som en del av byen, lett tilgjengelig for fastboende og tilreisende.

Frogn Venstre vil være positive til en utvikling av Bankløkka som kan bidra til en forbedring av parkeringssituasjonen i byen og som gir noe tilbake til byen, f. eks. ved å gjøre deler av arealet tilgjengelig for opphold og aktivitet for barn og unge og etablere funksjoner det er behov for.

Vi er positive til etablering av mer overnattingskapasitet, for å gjøre Drøbak mer attraktivt for turister, og som konferanse- og eventby.

Frogn Venstre vil:

• Legge til rette for økt handel og aktivitet i sentrum.
• Utvikle en plan for sjøsiden i Drøbak sentrum og knytte havnefronten tettere sammen med resten av sentrum. Sjøtorget og Båthavna må ses i sammenheng, og det må legges til rette for økt aktivitet fra Drøbak gjestehavn til Lehmannsbrygga.
• Jobbe for at Drøbak akvarium på lengre sikt får bedre og mer egnede lokaler der det kan utvikle seg til den magneten for Drøbak det har potensiale til å være.
• Etablere en lokal ringbuss som gjør det enkelt og attraktivt å bruke kollektivtransport til sentrum i stedet for bil.
• Sette i gang et forsøk med bysykkelordning med elsykler.
• Utnytte Bølgen som en attraksjon for tilreisende til Drøbak.

3.2 Næringsutvikling

Frogn kommune ønsker velkommen et sterkt lokalt næringsliv særlig innrettet mot reiseliv, jordbruk, kunnskapsbedrifter, håndverksbedrifter, kunst og kultur – samt et handels- og servicetilbud for fastboende, hyttefolk og turister. Arealkrevende virksomheter med få arbeidsplasser er mindre egnet i Frogn kommune.

Politikk som er bra for de små bedriftene er nesten uten unntak bra for de store – ikke nødvendigvis motsatt. Derfor er Frogn Venstre opptatt av gode rammevilkår for de minste bedriftene og for selvstendig næringsdrivende.

Vi er avhengige av nyskaping og tilvekst. Det skal være enkelt å etablere virksomhet i Frogn. Det bør finnes gode lokaler for både mindre og større virksomheter både i Drøbak sentrum og i de nye sentrumsområdene fra Seiersten til Dyrløkke.

Der befolkning og næringsliv er avhengig av kommunal saksbehandling, f. eks. ved plan- og byggesaksbehandling, skal kommunen følge saksbehandlingsfrister som er satt i lovverket slik at lokalt næringsliv ikke forhindres av kommunale forsinkelser.

Det må arbeides aktivt for å fylle Drøbak sentrum med handel, servering, service og kulturtilbud for folk i alle aldre. Kommunen må jobbe aktivt sammen med Næringsrådet for å få til dette. Ved etablering av publikumsrettet kommunal virksomhet skal Drøbak sentrum være førstevalget, og kommunal virksomhet som i dag er i sentrum skal fortsatt være der.

Det skal være tillit under ansvar når det gjelder skjenke- og serveringsbevillinger i Frogn. Det skal i størst mulig grad være like vilkår for alle aktører, og i sentrum skal det kreves svært sterke grunner for å legge strengere begrensninger på åpnings- og skjenketider innendørs enn loven gir.

Drøbak City er Frogns festning mot handelslekkasje og handelspendling. Venstre er positive til handelsområdet på Dyrløkke, for å sikre at mest mulig av det folk i Frogn har bruk for kan anskaffes lokalt. Byutviklingsplanen for Seiersten-Dyrløkke gir ytterligere muligheter for at folk kan handle og løse de fleste av sine behov uten å måtte reise ut av Drøbak. Dette bidrar både til et bærekraftig samfunn og til å styrke lokale arbeidsplasser.

Venstre er positive til at gårdbrukere i Frogn etablerer tilleggsnæring innenfor foredling/bearbeiding av matvarer, handel, service, opplevelser, overnatting og servering. Kortreist mat er et viktig tiltak for et mer bærekraftig samfunn.

Frogn kommune skal drive profesjonelle innkjøp slik at midlene forvaltes best mulig. Samtidig virker det som om innkjøpsprosedyrene er utformet slik at bare store virksomheter kan komme i betraktning som leverandører til Frogn kommune. Det er i strid med målet om at kommunen skal stimulere lokalt næringsliv. Det er behov for både forenkling og opplæring.

Frogn Venstre vil:

• Holt næringspark, som ikke har blitt realisert, omreguleres til LNF-område.
• Utvikle en kultur i Frogn kommune som gjør at næringsdrivende oppfatter kommunen som en inspirator, veileder og tilrettelegger.
• Sørge for tilstrekkelig kapasitet i kommunens plan- og byggesaksavdeling slik at saksbehandlingsfrister overholdes.
• Det skal være næring eller offentlig publikumsrettet virksomhet på bakkeplan i Drøbak sentrum.
• Det skal være en betydelig terskel for å tillate konvertering av næringslokaler til bolig i Drøbak sentrum, fordi det er ønskelig med flere kontorarbeidsplasser i byen.
• At kommunen ved landbrukskontoret skal jobbe mer aktivt med å stimulere til næringsvekst med utgangspunkt i landbruket.
• At kommunen skal slutte seg til KS og NHOs program om leverandørutvikling slik at det lokale næringsliv kan utvikle mer kompetanse på å delta i og vinne anbudskonkurranser.
• At kommunens innkjøpsreglement gjennomgås med sikte på forenkling.
• Holter industriområde videreutvikles med masser fra Oslofjordtunnelen løp 2.

 

3.3 Boligutvikling

Frogn kommune er i regionale planer ikke tillagt en rolle som kjerneområder for befolkningsvekst i Follo. Boligutviklingen i kommunen bør derfor skje innenfra og ut, i eller i tilknytning til allerede bebygde områder og eksisterende infrastruktur, og i et tempo som holder seg innenfor en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,2%. Venstre vil gå mot enhver utbygging i marka eller på dyrka mark.

Frogn kommune er en attraktiv kommune å bo i, med nærhet til arbeidsmarkedet i Oslo og en lang kystlinje. Det har i en årrekke blitt bygget få boliger i kommunen og prisnivået for boliger i Frogn kommune er høyt. Konsekvensen av dette er at kommunen har en tiltagende skjev demografi, med underrepresentasjon av unge og barnefamilier. Vi ser en nedgang i elevtallene i skolene og barnehagene, og økt behov for helse- og omsorgstjenester. Det er svært viktig at det bygges boliger i kommunen som er i en lavere eller midlere prisklasse, slik at det å kjøpe bolig i Frogn blir mulig også for unge og barnefamilier.

Områdene som omfattes av byutviklingsplanen Seiersten-Ullerud-Dyrløkke vil sammen med annen moderat fortetting har kapasitet til å ta en slik befolkningsvekst i flere tiår fremover. Venstre vil arbeide for at byutviklingsplanen vedtas, og at området utvikles med urbane kvaliteter og på en måte som gir attraktive boliger også for barnefamilier som ønsker å bo sentralt. Byutviklingsplanen vil også sikre at en stor del av boligutviklingen i kommunen blir miljøvennlig og bærekraftig og gi store synergieffekter for næringslivet.

Utover Seiersten-Ullerud-Dyrløkke vil de bynære hytteområdene være en fremtidig ressurs for boligutvikling.

Kommunedelplanen for Dal-Brevik åpner for mange nye boliger i Nordre Frogn, og Frogn Venstre vil være positiv til at kommunen bidrar til å finne løsning for vann og avløp, f. eks. ved en påkobling til Ås kommunes ledningsnett på østsiden av Bunnefjorden.

Frogn Venstre vil:

• At reguleringsarbeidet for Kolstad, Odalen og Klommestein stoppes. Ved rullering av kommuneplanen tilbakeføres området til LNF.
• At planen for Drøbak sentrum og områdeplanen Seiersten-Ullerud-Dyrløkke skal prioriteres når det gjelder utvikling av Drøbak.
• Sørge for tilstrekkelig kapasitet i kommunens plan- og byggesaksavdeling slik at saksbehandlingsfrister overholdes og boligbyggingen i kommunen ikke forsinkes unødig.
• Arbeide for at kommunedelplanen for Dal-Brevik realiseres og sikre elevgrunnlaget for Dal skole.
• At de bynære hytteområdene representerer en fremtidig boligreserve, og bør avsettes som dette ved rullering av kommuneplanen.

 

3.4 Kulturbyen Drøbak

Kultur har historisk sett alltid vært en del av Drøbaks identitet, og bør utvikles videre som et viktig trekk ved byen. Kommunen bør aktivt jobbe for at kulturarrangementer legges til Drøbak sentrum, slik at kulturarrangementer også skaper synergieffekter for andre virksomheter. Kommunen bør sørge for at arrangører opplever et positivt og godt samarbeid med kommunen.

Gamle Drøbak skole skal opprustes til musikkens og frivillighetens hus, og vil bidra til større muligheter for kulturliv i sentrum.

Biblioteket bør få videreutvikle sin rolle som lokal kulturformidler, og også som lokalt litteraturhus og debattarena. Kinoens lokaler kan også brukes når det ikke er forestilling.

Museene er viktige for å ta vare på og formidle våre kulturminner og for å støtte lokale samlinger og historielag. Venstre vil at kommunen skal bidra til å styrke Follo museums, Avistegnerhusets og Oscarsborgs rolle i lokalsamfunnet.

Frogn Venstre vil:

• At rådmannen utarbeider en kulturmelding der ny strategi for kultur og kulturbasert innovasjon og næringsutvikling utredes.
• At kommunens rolle på kulturområdet skal dreies mer i retning av å invitere, stimulere og støtte aktører som vil skape kulturaktiviteter i Drøbak, og i mindre grad arrangere selv. Målet må være å styrke Drøbak med Oscarsborg som kulturarena og arrangementby.
• At Smia ikke skal utkonkurrere sentrum som kulturarena.
• Gi våre festivaler forutsigbare rammevilkår ved å ha en fast festivalpakke i budsjettet, og også gi støtte til nye initiativer.
• At biblioteket utvikler en rolle som lokalt litteraturhus og debattarena. Musikkens og frivillighetens hus som skal etableres i gamle gymsal kan integreres i et slikt konsept. Et slikt konsept bør også kombineres med kveldsåpent i utlånsavdelingene.
• At Follo museums nærområder sikres mot videre utbygging til andre formål, slik at museet har utvidelsesmulighet i et langsiktig perspektiv.

 

3.5 Frivillighet og dugnadsinnsats

Frivillighet er bærende i norsk samfunnsliv. Det frivillige foreningslivet er kunnskapsformidler og kulturbærer, samfunnsbygger og skole i demokrati. Venstre vet at uten frivillighet og dugnadsånd ville Frogns idretts- og kulturliv være betydelig fattigere.

Frogn kommune oppnår mer gjennom å støtte opp om tiltak som er etablert og opprettholdes ved frivillig innsats enn gjennom å drive tiltak selv. Gode eksempler på dette er båtforeningenes arbeid med akvariet og båthavnene, idrettslagenes enorme arbeid for barneidrett og skigruppas arbeid med løypenett, , Frognmarkas Venners merking av stier, Havnefestivalen, Bakgårdsfestivalen, Bygdekvinnelaget, veldedige organisasjoner som Lions, Kiwanis, Rotary og Røde kors og mange flere.

Frogn Venstre vil:

• At kommunen skal støtte dugnadsaktiviteter og arrangementer som øker livskvaliteten for kommunens innbyggere.
• At kommunen sørger for at anlegg for idrett og annen aktivitet er i tråd med befolkningens behov.
• Gi støtte gjennom festivalpakken til frivillige som gjennomfører større offentlige arrangementer.
• At kommunen skal stille opp økonomisk eller med tjenester når frivillige påtar seg større løft til beste for fellesskapet.
• At kommunen skal samarbeide med kulturrådet.

 

3.6 Integrering

Et godt samfunn har evnen til å ta til seg nye samfunnsborgere, bruke deres ressurser og tilby dem respekt og anerkjennelse. Lokalsamfunnet har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for at det er mulig for alle å ta del og finne tilhørighet.

Vi lever i en tid da mange flytter over landegrensene, enten for å søke arbeid eller for å søke beskyttelse. Det er viktig at alle som kommer til Norge blir integrert i det norske samfunnet. Alle må få anledning til å etablere seg, finne arbeid, få barna inn i skole og barnehage, etablere nye kontakter og vennskap.

Frogn kommune må ta sin del av kvoteflyktninger og asylsøkere som skal etablere seg i Norge. Vi må tilby en opplæring i språk og kultur som er god nok til at våre nye innbyggere kan delta i arbeids- og samfunnslivet. Vi må både som kommune og som samfunn legge til rette for at barn og voksne inkluderes i aktiviteter og foreningsliv der det er naturlig. Vi må aktivt bekjempe diskriminering, mobbing og trakassering. Bosetting av flyktninger og andre grupper med spesielle behov må integreres i vanlig boligbebyggelse i kommunen

Det er også andre grupper som sliter med å integreres godt i lokalsamfunnet på grunn av funksjonshemninger eller andre forhold. Det kan også skyldes dårlig økonomi eller mangel på informasjon og tilrettelegging for de tilbud som finnes.

Frogn Venstre vil:

• At kommunen skal samarbeide med kulturrådet og idrettsrådet for å tilrettelegge for at nye innbyggere og deres barn deltar i idretts-, kultur- og foreningsliv. I dette arbeidet vil fritidskortet være et viktig hjelpemiddel.bidra til at det skapes naturlige arenaer der innvandrere og lokalbefolkningen møtes, enten ved selv å etablere disse møteplassene eller støtte frivillige eller organisasjoner som bygger opp slike møteplasser.
• Gjennom utbyggingsavtaler sikre at alle nye boligfelt av en viss størrelse får avsatt boliger til bosetting av flyktninger og andre grupper med spesielle behov. Det kan skje gjennom kommunalt eie, tildelingsrett eller andre virkemidler som sikrer tilgang på boliger.
• Ha en aktiv politikk for å gjøre boliger tilgjengelig for ungdom og andre som har utfordringer med å komme inn på boligmarkedet.
• Ta imot de flyktninger IMDI ber om plass til, og være villig til å strekke seg lengre i spesielle krisesituasjoner.
• Jobbe for en språk og kulturopplæring som tilrettelegger for integrering, gjerne i samarbeid med andre nabokommuner.
• Det tas initiativ til en evaluering av Follo kvalifiseringssenter for å se om det er mulig å gjøre tilbudet enda bedre.

4 Grønt skifte

Frogn skal være en foregangskommune innenfor miljøvern. Gjennom langsiktig og grundig planlegging styrker vi naturmangfoldet i kommunen og sørger for at all bolig- og næringsutvikling er bærekraftig. Frogn kommune skal være klimanøytral innen 2030 og vi må derfor bli blant Norges ledende kommuner i forhold til CO2-utslipp, energibruk og avfallshåndtering. Vi skal ikke planlegge for en befolkningsvekst ut over 1,2 % pr år.

4.1 Miljøvern og arealplanlegging

Å ta vare på naturen – jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet – er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv.

Vi vil ha et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til det beste for oss som lever nå og for fremtidige generasjoner.

Våre aktiviteter må ikke skade mennesker som lever i dag, og vi må hindre uopprettelige skader i naturen som at grunnvann blir forurenset, arter utslettet eller at ressurser forsvinner for alltid. Vi er optimister når det gjelder å finne løsninger som fremmer vår livskvalitet, samtidig som vi ivaretar naturen rundt oss.

Gjennom god arealplanlegging kan kommunen sørge for å utvikle byen og bygda, og bestemme hvor ny utbygging skal skje og hvilke områder som skjermes. Vi vil bevare natur- og friluftsområdene i kommunen, hindre nedbygging av dyrket mark og gjøre Frogn Kommune klimanøytral innen 2030. Disse vesentlige miljømålene er styrende for vår politikk for boligutvikling og arealbruk for øvrig.

Dette betyr at områder for ny bebyggelse, næringsbebyggelse eller boligbebyggelse, skal plasseres i eller i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Det skal være et tydelig skille mellom bebygde og ubebygde arealer; der man bygger skal man bygge tettere og smartere slik at vi opptar så lite natur som mulig og gjør det lettere å leve et liv der vi så langt det lar seg gjøre transporterer oss ved gange, sykkel eller kollektivtrafikk.

Frogn Venstre vil:

• Fortsette å jobbe mot utbyggingsplaner i marka eller på dyrka mark.
• Styre mot at Frogn kommune er klimanøytral i 2030.
• Kartlegge grunnvannsressursene i kommunen slik at vi unngår utbygginger og inngrep som kan skade denne verdifulle ressursen.
• Etablere flere innfartsparkeringer som gjør det enklere å bruke buss i stedet for bil til arbeidet.
• Etablere sykkelparkeringer ved alle bussholdeplasser med mulighet for sikker låsing.
• Etablere ladestasjoner for el-sykler ved de viktigste sykkelparkeringene.
• Innføre grønt regnskap i års- og tertialrapporteringen for å følge opp målene i planen for klimanøytralitet.
• Ta større hensyn til endret vær og klima ved godkjenning av nye utbyggingsområder.
• Bruke grunneierbidrag som grep for arealplanlegging som sikrer samfunnsinteresser.

 

4.2 Garantisten for markavern

Friluftsliv er helsefremmende og gir gode opplevelser for den enkelte. Norsk natur, allemannsretten og friluftsliv har stor betydning for stedstilhørighet og bosetningsmønster. Alle skal ha rett til naturopplevelser, til å ferdes fritt og til å høste av naturens overskudd.

Markaområdene i kommunen må bevares. Det skal være mulig å gå lengre turer i våre naturområder. Nedbygging av marka er en beslutning som ikke kan omgjøres senere. Vi må derfor beholde store sammenhengende skogsområder. Også for å møte de globale klimautfordringene og for å sikre store nok leveområder for flora og fauna er det viktig å beholde skogen. Skal vi verne naturområdene må vi sette klare grenser som er lette å respektere. Mange har grunner for å ta en ny liten bit av skogen, men om vi tar bit for bit mister vi fort alt. Frogn Venstre mener drift av skogen og uttak av tømmer som råvare er en del av et bærekraftig kretsløp, og ser ingen konflikt mellom etablering av markagrense og normal skogsdrift.

Frogn Venstre vil:

• Fortsette å jobbe for en juridisk bindende markagrense i Frogn, og en felles markagrense i Follo.
• Fortsette å jobbe for at Holt skog og næringsområdene på Måna nord for RV 23 reguleres tilbake til LNF-område.
• Fortsette å jobbe mot boligbygging på Kolstad skog og stemme mot videre reguleringsarbeid.
• Bevare markaområdene i Søndre Frogn: Kolstad, Øyerudåsen, Haveråsen, Ekeberg, Fjøser, Skiphelle og Odalsbekken.
• Bevare markaområdene i midtre Frogn: Oppegårdstjernet, Seierstenmarka, Holtskogen, Stubberudskogen, Dammen/Skydsrud, Froen, Rommerud, Tjuvåsen og Fløyspjeld.
• Bevare markaområdene i Nordre Frogn: Fuglesangåsen, Knardahl, Tassebråten, Måren og Dalsmåsan.
• Gi Seierstenmarka et særskilt vern og øke avsetning av midler til opprustning av stinettet.
• Være en pådriver for styrking av folkehelsearbeid med vinkling mot friluftsliv.
• Støtte lokale lag- og foreninger som jobber med å styrke arbeidet med friluftsliv i kommunen.
• Bevare Brunskogen gjennom omregulering til offentlig friområde.

 

4.3 Landbruk og landskapsvern

Vern av dyrka mark mot irreversible endringer er det viktigste for at Norge i fremtiden kan være så selvberget som mulig. Klimaendringer vil gjøre store områder som i dag er dyrka mark udyrkbare. Å kunne produsere egen mat til egen befolkning vil bli viktigere.

Det er også viktig å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig. For varig fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet er en mer økologisk tilnærming til landbruk viktig. Venstre vet at dette er noe våre lokale matprodusenter er opptatt av.

Jordbruksområdene i kommunen har stor verdi som kulturlandskap, og vi har ansvar for at også kommende generasjoner kan oppleve dette. Frogn har matjord og klima som er blant det beste i landet, og som derfor er viktig å bevare. Venstre vil ikke akseptere at verdifullt dyrka mark nedbygges.

Frogn Kommune har en høy andel bær- og grønnsaksprodusenter og disse jobber svært godt for å produsere og selge kortreist og sunn mat til glede for lokalbefolkningen og tilreisende.

Frogn Venstre vil:

• Jobbe for å opprettholde et aktivt landbruk i Frogn.
• Sørge for et sterkt vern av matjord lokalt, og utrede former for å avgiftsbelegge.
• Gå imot nedbygging av dyrka mark, som i neste omgang kan brukes til å stimulere nydyrking.
• Jobbe for at Frogn Kommune har en mer aktiv rolle ovenfor landbrukskontoret i Follo og i større grad legger lokale føringer for landbrukskontorets forvaltning.
• Gi lokale matprodusenter støtte til prosjekter for utvikling av miljøvennlig matproduksjon.
• Jobbe for å bevare kulturlandskapet i Frogn generelt og området rundt Froen gård spesielt.
• Jobbe for at de lokale matprodusentene i Frogn får best mulige rammevilkår for å lykkes og stimulere til å opprette og videreutvikle lokale gårdsutsalg.
• Jobbe for økt kompetanse rundt tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i landbruket» (SMIL). SMIL-tilskudd kan gis til tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet og til tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning fra jordbruket.
• Tilrettelegge for kommunale innkjøp av lokal mat.

 

4.4 Strandsonen

Frogn kommune har en lang kystlinje og er en av landets største hyttekommuner med over 4.000 hytter. Dette medfører at Frogn kommune har et stort ansvar for hvordan vi skal forvalte hytteområdene generelt og strandsonen spesielt. Det må føres en politikk som tillater hytteeiere å vedlikeholde og modernisere sine hytter, samtidig som vi vil føre en svært restriktiv politikk i 100-metersbeltet slik at ikke allmennhetens interesser svekkes.

Strendene i Frogn utgjør en svært viktig rekreasjonsmulighet for innbyggere og tilreisende og som kystkommune påhviler det Frogn et stort ansvar for drift og vedlikehold av disse. Vi har som kystkommune til Oslofjorden et særskilt ansvar for å åpne opp og sørge for muligheten til å bevege seg fritt langs sjøen.

Frogn Venstre vil:

• Ikke akseptere utbyggingstiltak som begrenser tilgangen til strandsonen.
• At godkjente tiltak skal i så liten grad som mulig være synlig fra sjøen.
• Jobbe for at det kan etableres en kystkultursti langs hele vår kystlinje.
• Offentlige strender må vedlikeholdes jevnlig og få en nødvendig oppgradering, blant annet med faste grillsteder. Eksisterende planer for skjøtsel og vedlikehold må gjennomgås og følges opp.
• At strender inkludert sandbunn i sjøen må renses opp regelmessig gjennom badesesongen, slik at strendene oppleves som attraktive for både barn og voksne.
• Vektlegge vedlikehold, utvikling og drift av Badeparken fordi den står i en særstilling.
• Gjennomføre skjøtselsplanen for Badeparken, slik at parken kan utvikles og settes ordentlig i stand.

 

4.5 Naturmangfold

Naturmangfold er den store variasjonen av arter og naturtyper som danner brikkene i det som utgjør livsviktige økosystemer. Vi står nå midt i den sjette masseutryddelsen av arter, men i motsetning til de tidligere masseutryddelsene er denne forårsaket av oss mennesker og vårt liv og virke her på jorda.. Vi må gjøre det vi kan for å stanse utryddingen av arter og ta hensyn til miljøet i alt forbruk, all produksjon, aktivitet, planlegging og utbygging. For å sikre det biologiske mangfoldet, er det nødvendig å redusere inngrepene i naturen gjennom god forvaltning og økt vern, stanse spredning av gift i naturen og stanse utbredelsen av fremmede arter på land og til havs.

Frogn Venstre vil:

• Gjennomføre et kunnskapsløft for naturen ved å blant annet kartlegge artsmangfoldet gjennom en ny runde med kommunal kartlegging av naturtyper.
• Sette kommunale mål på areal som skal defineres som uberørt natur. Sikre at vi innen 2020 stanser tap av naturmangfold i samsvar med naturmangfoldloven.
• At kommunen skal bidra i håndhevingen av skogvernet og jobbe sammen med grunneierne om sunn skogskjøtsel og tilrettelegging for friluftsliv.
• Forby bruk av giftige sprøytemidler i kommunale virksomheter.
• Ta vare på bier, humler andre insekter lokalt ved at deres leveområder ikke bygges ned.
• Kommunen går foran ved å så og plante insektsvennlige arter på kommunale områder, og drifte kommunens arealer på en måte som er fordelaktig for våre innsekter.
• Jobbe for å ivareta rødlistede arter som finnes lokalt.
• Jobbe for å fjerne svartelistede arter som finnes lokalt og veilede innbyggerne i hvordan man skal plante riktig type planter.
• Utarbeide juridisk bindende plankart med bestemmelser til arealbruken i sjøområder, med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse for foreslått ny arealbruk.
• Jobbe for at kommunen i større grad vurderer det lokale naturmangfoldet med særlig vekt på arter Follo og Frogn har et særlig ansvar for. Frogn kommunes rutiner i plansaker bør omfatte at det aktivt søkes miljøfaglige råd og innspill i større grad enn det som eksplisitt kreves i lov og forskrift, både fra offentlige organer og fra frivillige organisasjoner som Norsk Ornitologisk Forening og Zoologisk Forening.

 

4.6 Kulturvern

Kultur- og fortidsminner representerer viktige verdier både nasjonalt og lokalt. Kulturminner kan blant annet være bygninger, fartøyer, gjenstander, gravhauger mm. Kulturminnene er ikke-fornybare ressurser som bidrar til å skape identitet, særpreg og stolthet. I tillegg til å skape historieforståelse er de også en viktig ressurs for lokal verdiskaping, reiseliv og stedsutvikling.

For våre bygde kulturmiljøer er bruk det beste vern. Bygninger og bygningsmiljøer som brukes blir en positiv del av våre liv og økonomi. Samtidig må ikke vern være til hinder for bruk, og Drøbak sentrum må ikke bli et museum. Venstre vil støtte opp om tiltak og utvikling som gir økt aktivitet i sentrum, og gjennom bruk og aktivitet økes vernet av den historiske trehusbebyggelsen. Venstre vil ha en offensiv satsing på kulturvern, som tar vare på mangfoldet, utfordrer samtiden og sikrer viktige kulturminner for fremtidige generasjoner. Venstre vil utvikle ordninger som motiverer til bevaring av kulturminner.

Museene er en sentral del av kulturtilbudet i Norge. De er viktige for å ta vare på og formidle våre kulturminner og for å koordinere og støtte lokale samlinger og historielag.

Frogn Venstre vil:

• Styrke arbeidet med vern av kulturminner i Frogn.
• Styrke arbeidet med vern av det unike trehusmiljøet i Gamle Drøbak gjennom ny verneplan.
• Åpne opp for at enkelte bygninger og miljøer i Gamle Drøbak kan gis et strengere vern, mens andre områder kan få et mindre strengt vern.
• Jobbe for å tilrettelegge for bruk av bygningene i Gamle Drøbak slik at vernet blir ivaretatt, samtidig som man legger til rette for praktisk bruk og tilpasning.
• Øke kommunens tilskudd til de lokale museene Follo Museum og Avistegnernes hus.
• Styrke den kommunale kulturminnerådgivningen til huseiere og grunneiere, og deriblant hjelpe disse til å finne frem til aktuelle støtte og finansieringsordninger, som for eksempel Kulturminnefondet.

 

4.7 Kollektivtransport

For å sikre en bærekraftig utvikling må fremtidens trafikkvekst komme gjennom kollektiv transport, gange og sykling, og forholdene må legges til rette for at det blir enklere for folk i hverdagen og til jobbreiser å gå, sykle eller velge kollektivt. Det vil derfor være et mål at kollektivtransport skal oppleves som et naturlig og bruksvennlig alternativ til bil mellom de tettbebygde områdene i kommunen og handels-og serviceområdene i Drøbak sentrum, Seiersten og Dyrløkke. Dette er også det beste for de som er avhengige av bil, fordi det blir lettere å komme fram og å finne parkeringsplass.

Derfor mener vi at kollektivdekningen lokalt i Drøbak må styrkes og tilpasses behovet i Follos nest største tettsted. Venstre mener dette kan løses ved etablering av en ringbussrute som går kontinuerlig fra kollektivknutepunktet på Seiersten og f. eks. rundt Sogsti, Torget, Grande og tilbake til Seiersten. Venstre vil også arbeide for etablering av et bysykkeltilbud med el-sykler, som gjør byens bratte bakker lettere å forsere.

Å beholde gode kommunikasjoner er et viktig sentrumstiltak, både for folk som vil besøke byen og for pendlere som jobber andre steder. Hele Storgata skal være en del av sentrum, og bussene skal kunne snu sør i byen.

Det må legges godt til rette for at de som ikke bor i gangavstand til holdeplasser kan benytte buss til jobbreise. Dette kan gjøres ved bruk av matebusser og ved å sørge for tilstrekkelig og sikker sykkelparkering ved alle bussholdeplasser. Det er også viktig å etablere flere innfartsparkeringer slik at bruk av kollektivtransport til f. eks. jobbreiser også blir mulig for de som er avhengig av bil ved starten og slutten av reisen.

Frogn Venstre vil:

• Ta initiativ til en ny prosess med Ruter med sikte på å omdefinere Drøbak til byområde, og utvikle et bedre lokalbuss-tilbud.
• Etablere en ringbussrute som går kontinuerlig fra kollektivknutepunktet på Seiersten og f. eks. rundt Sogsti og Elle, Torget, Grande og tilbake til Seiersten som et lokalt supplement til dagens trase for hovedrutene. Dersom Ruters prøveordning med selvkjørende busser fungerer godt kan disse supplere eller erstatte en ringbuss.
• At bussene fra mot Ås og Ski og mot Oslo må ha korrespondanse fra de sentrale boligområdene hele dagen og kvelden.
• At båttrafikken mellom Drøbak og Oscarsborg bør være en del av Ruters nett med vanlige reisekort, og utvides slik at det også fungerer som et reisetilbud mellom Drøbak og Sætre.
• Etablere båtruter som pendleralternativ, særlig for Frognfolk som jobber vestover fra Oslo sentrum.
• At det må etableres sikker sykkelparkering ved alle bussholdeplasser.
• Etablere flere pendlerparkeringer mellom Måna/Horgen og Dyrløkke.

 

4.8 Gang- og sykkelveier og fortau

Gjennomfartsårene i tettbebyggelsen må ha fortau eller gang- og sykkelvei. Hovedveiene inn og ut av Drøbak må ha gang- og sykkelvei, slik at Frogn kan kobles til det nasjonale sykkelveinettet. Kostnader for slike gang- og sykkelveier forskutteres etter avtale med fylkeskommunen, for å få tiltakene gjennomført raskere enn planlagt.

Frogn Venstre vil at det i denne perioden igangsettes arbeid med fortau eller gang/sykkelvei langs følgende veier i perioden:

• Fylkesvei 153 fra Bakker bru til Horgen.
• Fra Glennekrysset til Nesodden grense.
• Jørnsebakken og Vestbyveien til Rideskolen.
• Elleveien.

 

4.9 Biltrafikk

Nullutslippsbiler er med på å redusere utslippene fra transportsektoren. Frogn Kommune er en stor kjøretøyeier og bør så langt som mulig kjøpe nullutslippskjøretøy.

Frogn Venstre vil:

• Bygge ut moderne hurtigladestasjoner ved offentlige parkeringsplasser og sørge for at det settes krav om minst 20 % andel fleksiladestasjoner ved større private parkeringsanlegg.
• At alle nye kommunale kjøretøy skal være lav- og nullutslippskjøretøy.
• Sette krav om fornybare drivstoff ved kjøp av transporttjenester.
• Sette krav til at fylkeskommunen tilrettelegger for etablering av hurtiglader ved Frogn Videregående skole.
• At det normalt tas betalt for parkering på kommunale plasser og ved kommunale virksomheter i og nær sentrum. Perioder med gratis parkering kan bestå for å støtte opp om et levende bysentrum. Det innføres redusert parkeringsavgift for utslippsfriekjøretøy for fortsatt for å fortsatt stimulere til bruk av slike kjøretøy.
• At kommunen skal være en pådriver for å gjøre utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff tilgjengelig i kommunen.

 

4.10 Kommunale innkjøp

Offentlige innkjøp står for en stor del av omsetningen av bygg, infrastruktur, varer og tjenester i Norge. Det er tilfeldig i hvor stor grad miljøhensyn tas med i anskaffelsesprosesser og her må anskaffelsespolitikken benyttes for også å oppnå miljømål. Kommunen bør derfor så langt det er mulig stimulere til miljøvennlige innkjøp gjennom merkeordninger, standarder og miljøprogrammer.

Frogn Venstre vil:

• At kommunen skal benytte sin innkjøpsmakt til å velge miljøvennlig.
• Stimulere lokalt næringsliv til å bli leverandører til Frogn Kommune og at kommunen slutter seg til NHO og KS sitt program om leverandørutvikling.
• Gjennomgå kommunens innkjøpsreglement for å forenkle dette samt styrke miljøaspektet ved kommunale innkjøp.
• Sette mål om andel innkjøp av forbruksvarer som er svanemerket.
• Sette mål om andel innkjøp av elektronisk utstyr (pc, skrivere, skjermer) som er Energy Star merket.
• At kommunen inngår kontrollmedlemskap i Grønt Punkt og setter krav om at leverandører inngår i gjenvinningsordningene for emballasje.
• Stille utslippskrav til transport og transporttjenester fra leverandører til kommunen.
• At kommunen ikke skal leie lokaler som varmes opp med fossilt brensel.
• Etterspørre miljøvennlige materialer i produkter og emballasje.

 

4.11 Fornybar energi i bygg og anlegg

Frogn Kommune skal være klimanøytral innen 2030. Kommunen kan oppnå store klima- og økonomigevinster gjennom bruk og produksjon av fornybar energi. Frogn må bli en ledende kommune innen grønn energi. Ulike typer fornybarprosjekter må da spille en nøkkelrolle. Det er mange muligheter for å integrere produksjon av fornybar energi ved nybygg og ved rehabilitering av gamle bygg. I tillegg kan kommunen gjøre det attraktivt for innbyggere og bedrifter å starte opp produksjon av fornybar energi. En stor del av energiforbruket i Norge går til oppvarming av bygg. Det ligger store muligheter gjennom å redusere dette energiforbruket, men også å gå over til mer miljø- og klimavennlige oppvarmingskilder.

Produksjon og transport av byggematerialer er årsak til klimautslipp fra byggeindustrien. Ved nybygg og rehabilitering bør det derfor stilles krav til miljø- og klimavennlige materialvalg, som for eksempel massivtre eller celluloseisolasjon. Bruk av tre i bygninger er også en utmerket måte å lagre karbon.

Frogn Venstre vil:

• Gå gjennom alle kommunens bygg og vurdere om takene er egnet til å produsere solenergi.
• Stille strengere krav enn teknisk forskrift om fornybar energi når nye områder legges ut for utbygging.
• Utrede mulighet til å utnytte fornybar varme fra jord, sjø og eller elv i kommunen.
• Opprette kommunale økonomiske støtteordninger som f.eks. klimafond for innbyggerne innen energieffektivisering og omlegging til fornybar energi.
• Stille krav til bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i alle nye kommunale bygg.
• At alle nye kommunale bygg skal bygges som lavenergihus eller plusshus.
• Fullføre utfasing av oljefyr i kommunale bygg.
• Fremme bygging i tre, særlig når utbyggingen er i kommunalt ansvar.

 

4.12 Avfall, renovasjon og forsøpling

Venstre vil redusere avfallsmengden i Frogn Kommune. Nesten alt avfall kan komme til nytte igjen som råvarer i nye produkter eller i energiproduksjon. Dette vil bidra til en kretsløpsøkonomi og samtidig redusere utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfall. Søppel skal bort fra gatebildet og fra naturen. Kommunen må være et forbilde når det gjelder effektiv kildesortering på sine virksomheter og etterbehandling av emballasjeavfall. Frogn må som lokalsamfunn delta aktivt i en miljøvennlig samfunnsutvikling, noe som også gir muligheter til å skape flere arbeidsplasser og bedre bomiljøer. Avfallsmengden må reduseres fordi det bidrar til en stor del av det indirekte C02 utslippet og vi må sørge for gode systemer for kildesortering for å være en del av en sirkulær økonomi der alle ressurser utnyttes til fulle. Gjenbruk, sambruk og energieffektivisering må være styrende for kommunens virksomhet, også i anskaffelser av varer og tjenester.

 

Frogn Venstre mener FNs bærekraftsmål må legges til grunn for dette arbeidet. Det innebærer at vi må oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser der vi må halvere andelen matsvinn per innbygger, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting. Vi må oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet og det må en betydelig reduksjon av avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk.

 

Frogn Venstre vil:

• Redusere den totale avfallsmengden i private husholdninger og kommunale enheter med 10 %.
• Øke materialgjenvinningsgraden til 60 % (34 % 2017) i private husholdninger.
• Redusere mengden matavfall fra restavfallet til 20 % (51 % i 2017) i private husholdninger.
• Innføre kildesortering for alt kommunalt avfall og redusere avfallsmengden.
• Jobbe for at lokale bedrifter kildesorterer og reduserer avfallsmengden, vurdere lokale veiledere for håndtering av næringsavfall.
• Utvikle nye tjenester for innsamling og gjenvinning av avfall for private husholdninger og bedrifter.
• Innføre avfallskrav i alle kommunale innkjøp.
• Gjennomføre årlig aksjon for rydding av strender eller andre naturområder for søppel.
• Jobbe for å begrense salg og bruk av engangsgriller i kommunen i samarbeid med handelsstanden.

 

4.12 Vannforvaltning og avløp

Kommunene har en svært viktig samfunnsoppgave innen vann og avløp. Det er en prioritert oppgave for kommunen å både beskytte rent vann, og sette inn miljøtiltak for å forbedre vann som er forurenset eller forringet på annen måte. Frogn kommune har et vann og avløpsnett som er har behov for oppgraderinger. Hvis kommunen opprettholder samme bevilgningstakt som i de siste årene vil det ta ca. 100 år og oppover før alle spillvanns- og fellesledningene er fornyet. Dette er en vesentlig lengre tid enn hva som er den reelle levetiden for avløpsledningene.

Frogn Venstre vil:

• Videreføre Frogn kommunes strategi om at naturbasert avløpsteknologi er den foretrukne metoden for avløp i hytteområder og spredt bebyggelse.
• Være positive til at noen hytteområder/vel som ligger nærme Drøbak kan kobles til det offentlige nettet. Det samme gjelder hytteområder/vel som ligger i nærheten av Ås renseanlegg. Dette må dog bekostes av vellene.
• Venstre er positive til etablering av offentlig vann og avløp ved utbygging på Dal som vedtatt i kommunedelplanen for Nordre Frogn.
• Gjennomføre energivurdering av vannverk, renseanlegg, pumpeanlegg og avløp for utarbeidelse av tiltak for redusert energibruk. Kommunen bes søke Enova.
• Styrke innsatsen ved miljøkontoret og skjerpe kontrollen med lokale renseanlegg i og rundt vassdrag.
• Gjennom økt tilsyn med anlegg gi pålegg om utbedringer der det er nødvendig. Øke utskiftningstakten av vann og avløpsledninger.
• Styrke kommunal overvåking, for å verifisere oppnåelse av miljømålene i vann- og avløpsplanen.
• Søke om støtte fra Enova målrettet mot kommunale anlegg.

 

5 Tilrettelegge for helse

Når det legges til rette for at folk i Frogn kan holde seg friske og sunne hele livet, klarer vi å gi bedre hjelp til de som ikke klarer seg selv.

5.1. Folkehelse

Venstre vil skape et samfunn som legger til rette for at folk holder seg friske og sunne. Vi vil tilrettelegge for at den enkelte selv kan skape seg et aktivt og trygt liv, og fange opp problemer tidlig. Mat og ernæring blir en viktigere kunnskap å ha, både for å forebygge men også dempe symptomer knyttet til livsstilsykdommer med mere. Venstre mener dette er en naturlig kompetanse å ha for frisklivssentralen. En ressursperson kan bidra til kunnskapsøkning for både den generelle befolkningen, og for spesielt utsatte grupper i barnehage, SFO, skole og sykehjem.

Venstre vil legge til rette for en aktiv fritid for både barn og voksne i alle aldre. Både marka, fjorden og de grønne lungene i tettbebyggelsen er viktige steder for helsebringende bevegelse. Innsatsen som gjøres av frivillige for å merke og kloppe stier, lage snø og spor til skiløyper og drive all slags aktivitet på land og til sjøs må møte velvilje og støtte i kommunen.

Frogn kommune skal tilrettelegge for at folk i alle aldre og funksjonsnivåer skal kunne bruke kommunens tilbud og bevege seg uhindret rundt i det offentlige rom. Kommunale bygg skal være universelt utformet, og fortau og plasser skal være frie for hindre for folk i rullestol.

Bølgen ferdigstilles i 2019. Dette gir økt mulighet til svømmeopplæring, forebygging og behandling/rehabilitering. Vanntrening er ideelt for bevegelseshemmede, revmatikere og folk med belastningsskader. Idretten kan ha glede av anlegget, både til svømmetrening, men også aktiviteter som stup og vannpolo. Ikke minst byr anlegget på betydelige muligheter når det gjelder lek, moro og trivsel.

Frogn Venstre vil:

• Bidra til at det etableres nye muligheter til aktivitet for uorganisert ungdom og for voksne.
• Støtte opp om frivillig arbeid for å tilrettelegge stier og løyper i marka. Bruke kommunens hjemmel i friluftsloven for å sikre at stier i marka blir ryddet, merket og kloppet når grunneiere og frivillige organisasjoner ikke finner frem til frivillige ordninger.
• Øremerke deler av kulturstøtten til tiltak som tilrettelegger for friluftsliv for allmennheten.
• Regulere motorisert ferdsel på fjorden slik at padlere, brettseilere og andre myke trafikanter kan ferdes trygt til sjøs.
• At det offentlige rom skal tilrettelegges for at folk med fysiske begrensninger beveger seg mer, for eksempel gjennom fjerning av hindre, merking av stier og utplassering av benker.
• At frisklivssentralen styrkes med en stilling med kompetanse på ernæring for den generelle befolkningen, samt for utsatte grupper.

5.2 Eldreomsorg

Frogn kommune må legge til grunn at folk ønsker å klare seg selv, og at den viktigste hjelp som kan gis er å sette folk i stand til å klare seg, evt ved hjelp av sitt eget nettverk og velferdsteknologi.

Eldre som settes i stand til å klare seg selv får økt livskvalitet, samtidig som ressursene strekker til for å hjelpe flere. Friske eldre med vilje og evne til å hjelpe, kan også være en ressurs i eldreomsorgen. Også pårørende kan trenge tilrettelegging og ivaretakelse for å kunne yte en innsats, og kommunen må støtte opp om dem.

Seniorsenteret er viktig for å gi kommunens eldre tilgang til samvær med andre. Venstre vil at kommunens arbeid med helse og omsorg skal skje ut fra en respekt for den enkeltes behov og egne vurderinger. Alle pasienter har rett til individuell oppfølging ut fra behovet den enkelte selv opplever å ha. Derfor prioriterer Venstre retten til å ta del i egen behandling, brukermedvirkning.

Frogn kommune skal sørge for et verdig tilbud til alle brukere. Venstre er positiv til ordninger med fritt brukervalg, der dette gir større mulighet for den enkelte til å få dekket sine behov. Ved slutten av livet må det være et reelt alternativ å være hjemme med sine nærmeste rundt

 

Frogn Venstre vil:

• Levere en hjemmebasert omsorg som er så god at brukerne trives, er trygge og opplever mestring. Dette innebærer blant annet at tjenesten vurderer løsninger for å begrense rullering av pleiere i hvert hjem.
• Åpne for bruk av private aktører i omsorgtjenestene.
• Velferdsteknologi må tas i bruk for å skape trygge omgivelser for eldre i eget hjem.
• Velferdsteknologi skal også tas i bruk for å frigjøre ressurser til oppgaver som må gjøres av mennesker.
• Etter skader og ved andre behov må det gis et tilstrekkelig rehabiliteringstilbud, for eksempel fysioterapi, slik at eldre igjen kan bli selvhjulpne i størst mulig grad.
• Det skal være et tilstrekkelig fysioterapitilbud både på Dyrløkke og i Drøbak sentrum.
• Kommunen bør sammen med frivillige organisasjoner søke å mobilisere frivillige til oppgaver som ikke trenger fagkompetanse, men som er viktige for økt livskvalitet for de som trenger hjelp.
• Fortsette kommunens arbeid med å sørge for omsorgsboliger, også boliger med forsterket tilbud fra hjemmetjenesten.
• At kommunens hjemmebaserte tjenester skal legge til rette for at folk kan velge å dø hjemme.

 

5.3 Andre helse- og behandlingstilbud

Frogn kommune skal ha et bredt og fleksibelt tilbud til alvorlig syke, folk med rusproblemer, folk med psykiske lidelser funksjonshemminger og psykiske utviklingshemninger. Kommunen skal ha tilbud som fanger opp de sykes og familiens behov, og forebygger økte problemer senere.

Det skal ikke spares på tidlig innsats og forebygging – det øker lidelsen og koster mer senere. Gode tilbud krever ofte bred involvering av ulike enheter i kommunen, og det er derfor viktig med funksjoner som kan koordinere innsatsen på tvers.

Omsorg må aldri bli bare oppbevaring. Rusmisbrukere må få tilbud som gir mulighet til å komme ut av misbruket. Dette innebærer blant annet større mulighet til skjerming fra andre misbrukere når de ønsker rusfrihet. Private institusjoner kan brukes i større grad for å oppnå dette.

Nedleggelse av palliativ enhet ved Ski sykehus innebærer at Follo nå mangler et tilbud for yngre døende. Frogn kommune må sørge for et relevant tilbud til denne gruppen, for eksempel med en egen enhet Ullerud helsebygg.

Sørge for et trygt og forsvarlig legevaktstilbud. Frogn kommune må løpende vurdere om det beste tilbudet for brukerne oppnås ved å levere tjenester selv, eller ved å engasjere og samarbeid med private tilbydere av omsorgs-, behandlings- og treningstilbud.

Frogn Venstre vil:

• At rusmisbrukere som ønsker det skal få tilbud om skjerming fra andre misbrukere. Sikre gjennomføring av ROP-boligene i Husvikveien.
• Videreføre ordningen med kreftkoordinator, og vurdere behovet for koordinering av andre komplekse behov.
• Etablere en palliativ enhet i helsebygget, eller et annet fullverdig alternativ.
• Styrke psykologtjenesten i kommunen.
• Etablere lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp, som Rask Psykisk Helsehjelp.
• Øke satsing på velferdsteknologi i rammer som vil være lønnsomt for både tjenesteyter og mottaker
• E.tablere en stilling med kompetanse på ernæring, som kan bruker som ressursperson båe for utsatte grupper i våre institusjoner, men også i et folkehelseperspektiv.

 

Venstres ideologi

Respekten for enkeltindividet og ansvaret for fellesskapet er grunntankene til Venstre. Menneskene lever i samfunn med hverandre. Det den ene gjør vil nesten alltid få konsekvenser for en annen. Skal frihet bygge på menneskeverd og likeverd, går derfor grensen ved enkeltmenneskets frihet ved hensynet til vår neste.

 

1. Friheten skal gjelde overalt, for alle

Liberalismens mål er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Vi hviler først når friheten gjelder overalt, for alle.

2. Det personlige ansvaret er ufravikelig

Alle har ansvar for egne valg. For Venstre er dette like grunnleggende som retten til frihet. Vi er overbevist om at den som gis anledning til å ta ansvar, griper muligheten – og gjennom det vinner økt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.

3. Alle har ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner

Alle har ansvar for hverandre og for å sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Vi plikter å hjelpe andre med å sikre forutsetningene for frie liv, blant annet gjennom å bygge sterke felles institusjoner, ved å bekjempe fattigdom og ved å respektere naturens egenverdi og bærekraft.

4. Virkelig frihet forutsetter felleskap og rettferdighet

En fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn har lokale, nasjonale og globale felleskapsinstitusjoner og et godt sikkerhetsnett for alle. Frie samfunn er rettferdige og åpne – hvor enhver person med de nødvendige evner og innsatsvilje, skal kunne nå enhver posisjon i samfunnet.

5. Alle er likeverdige, men ingen er like

Liberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den innebærer nysgjerrighet i møte med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet.

6. Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst

Det liberale engasjementet for frihet går lengre enn å sikre alle materiell trygghet og velstand. Overalt i verden kjennetegnes det gode liv av mer enn det materielle – av kultur og åndsliv, frivillig arbeid og læring. Liberal politikk skal sikre dette som reelle muligheter for alle i et samfunn.

7. Politisk makt skal komme nedenfra

Politisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgjørelsene som gjelder fellesskapet, skal tas av folkevalgte organer.

8. Makt skal spres og balanseres

Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Venstre er opptatt av å sikre disse institusjonenes åpenhet, uavhengighet og samspill. En slik spredning av makt og åpenhet om maktutøvelse er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.

9. Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset

Den liberale staten må bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for å sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Staten må være nøytral overfor livssyn. Den liberale statsmakten må respektere begrensningene i egen makt, og dens systemer skal være enkle og tilgjengelige for borgeren. Staten har et spesielt ansvar for å verne om mindretallets rettigheter. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.

10. Liberalismen er optimistisk og alltid underveis

Det liberale samfunnet er alltid underveis og åpent for bedre løsninger, skapt gjennom kraften i de bedre argumenter og gjennom mennesker som får brukt evnene sine. Venstres optimisme er grunnlagt på en sterk tillit til menneskenes skaperkraft og på en tro på at det i fellesskap er mulig å legge grunnlag for frie liv, overalt – for alle.