Verdigrunnlag
Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Venstres ideologi bygger på menneskeverd, et liberalt verdisyn, sosialt ansvar og en økologisk helhetstankegang.
Da Venstre ble dannet i 1884 var den sosiale liberalismens kjerne lik i dag: frihet for den enkelte kombinert med ansvar for hverandre. Venstre tror at mennesker som gis frihet er best i stand til å ta ansvar for seg selv, sine medmennesker og livsgrunnlaget for våre etterkommere.
Venstre har vært viktige for innføring av folkestyret, utbygging av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten. Venstre har stått i spissen for viktige reformer som parlamentarisme, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Våre grunnleggende ideer om menneskerettigheter, maktspredning og samfunnsorganisering har fått stort gjennomslag.
Harstad Venstre er opptatt av at folkestyret skal være basert på innbyggernes aktive deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet. Demokratiet bør være i utvikling og alltid på vei til et mer åpent, mer rettferdig og mer vitalt folkestyre. Det var derfor i sin tid Venstre som tok initiativ til “Innbyggernes spørretime” som innleder hvert kommunestyremøte.
Venstres prinsipprogram
slår fast ti prinsipper som grunnlaget for all vår politikk:- Friheten skal gjelde overalt, for alle
- Det personlige ansvaret er ufravikelig
- Alle har ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner
- Virkelig frihet forutsetter felleskap og rettferdighet
- >Alle er likeverdige, men ingen er like
- Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst
- Politisk makt skal komme nedenfra
- Makt skal spres og balanseres
- Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset
- Liberalismen er optimistisk og alltid underveis
En moderne miljøpolitikk
Venstre er miljøgarantisten i norsk politikk. Menneskeskapte trusler mot livsgrunnlaget på jorden gjør det nødvendig med et grønt skifte. I ny regjeringsplattformen fra 2019 er det satt mål om 45 % nasjonal utslippsreduksjon innen 2030. Da må vi ha mer av alle viktige miljøsatsninger: mer kollektivtransport, flere ladestasjoner for el-biler, mer grønn skipsfart og mer jernbane. Kortsiktighet og særinteresser må vike, og føre var-prinsippet må ligge til grunn for alle beslutninger.
Med ny miljø- og klimaplan for Harstad kommune, vedtatt i 2018, har miljøfokuset i større grad blitt en integrert del av kommunens virksomhetsstyring og aktivitet. Blant annet bidrar satsningen på at kommunen selv skal sertifiseres som Miljøfyrtårn til dette. Det er vi i Harstad Venstre svært stolte av! Harstad kommune er nå også en del av et partnerskap i Troms for bedre miljøarbeid; Klimapartnerne. Harstad Venstre vil bidra til at det blir enklere for oss alle å ta grønnere valg gjennom bevisstgjøring på alt fra små hverdagstiltak til store samfunnsendringer.
Harstad Venstre ønsker et grønnere sentrum med tilgang til sollys, ren luft, grøntarealer og utsyn til havet. Den vedtatte sentrumsplanen skal ivareta disse hensynene, og peker ut retning for en utvikling hvor Harstads fordeler utvikles og tas vare på. Harstad Venstre vil sikre at sentrumsplanens intensjoner ivaretas slik at vi skaper et mer aktivt sentrum, parkområder med aktivitetstilbud for barn, gode muligheter for gang-/sykkel- og kollektiv gjennom sentrum, og ivaretakelse av koblingen mellom hav og land. Harstad Venstre mener at Harstadpakken med sine målsetninger har stor betydning for å oppnå våre mål for byutvikling.
Harstad Venstre vil:
- at det tilrettelegges for at folk kan komme seg fram også uten bruk av bil
- tilrettelegge for sykkelløype i marka fra Medkila til Folkeparken som alternativ rute til jobb
- tilrettelegge for utvikling av universitet i sentrum
- videreutvikle de planlagte grøntområdene i sentrum som Generalhagen, Ottar Håløygs plass, plassen ved kinoen, samt igangsette arbeidet med området for dagens bussterminal.
- sikre en god terminal for kollektivreisende i sentrum
- bygge ut sykkelparkering i sentrum
- være pådriver for flere ladestasjoner for elbil
- arbeide for at flere bedrifter i Harstad miljøsertifiseres
- arbeide for at flere arbeidsgivere tilbyr ansatte andre fordeler som tilskudd til sykkel eller månedskort på bussen, og ikke kun parkeringsplass
- fortsette ordning med søkbare midler til gode miljøtiltak
- vurdere økt automatisering av varme og ventilasjon i kommunale bygg; med mål om reduserte utslipp og reduserte kostnader
- følge opp at det er tilstrekkelig overvåkning mtp. negative miljøkonsekvenser i forbindelse med oppdrett
- alltid kritisk vurdere miljøhensyn opp mot næringsgevinst når nye områder vurderes som lokasjon for oppdrett, samt være positive til utprøvinger av alternative løsninger som landbaserte eller havbaserte anlegg.
- følge opp forbud mot bruk av fossil olje til byggtørk og byggvarme
Ressursbruk og avfall
Venstre mener vi bør øke utnyttelsen av avfall som ressurs, samtidig som utslipp av klimagasser og miljøgifter minimeres.
Harstad Venstre har i foregående periode hatt et stort fokus på mer miljøriktig gjenvinning og avfallshåndtering, og har blant annet jobbet opp mot HRS for bedre løsninger. Dette har bidratt til at innsamlet matavfall nå gjenvinnes fremfor å forbrennes, bidratt til at vi nå står på trappene til å endelig få på plass renovasjonsløsning for plastavfall, og at et godt veivalg er tatt for mer kildesortering og flere fraksjoner hentet hjemme hos forbrukerne. Dette vil gi betydelig mer materialgjenvinning, til lavest kostnad sammenlignet med alternativene. Venstre har bidratt til klare mål for materialgjenvinning i Harstad kommune.
Harstad Venstre vil:
- at forbrukeren fortsatt skal kunne få reduksjon i renovasjonsavgiften ved egen kompostering
- at renovasjonsordningen i større grad baserer seg på å hente flere avfallstyper hjemme hos innbyggerne
- at det satses mer på holdningsarbeid og kampanjer rettet mot innbyggerne for bedre kildesortering
- arbeide videre for en bærekraftig renovasjonsordning med høye målsetninger
- arbeide for en plastposefri kommune
Et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Med en bærekraftig framtid som målsetning mener vi at kortsiktighet og særinteresser må vike. Venstre krever at Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes mot petroleumsaktivitet.
Venstre har også i Granavold-erklæringen for H/FrP/V/KrF-regjeringen sikret en foreløpig seier i denne kampen.
Harstad Venstre vil:
- ha varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring
Et aktivt friluftsliv
Harstad Venstre mener et aktivt friluftsliv er positivt både for byen og for folkehelsa. Alle skal ha rett til naturopplevelser, til å ferdes fritt og til å høste av naturens overskudd.
Norsk natur, allemannsretten og friluftsliv er et grunnlag for reiselivet, og har stor betydning for stedstilhørighet og bosettingsmønster. Friluftsliv utøves av et bredere spekter av befolkningen når det tilrettelegges. Det gjøres i dag mye godt arbeid for å bidra til friluftsopplevelser for flere. Kommunens utvikling av gapahuker og vedkjøring i Folkeparken, etablering av Tufteparken og initiativ som eksempelvis ”Ti på topp” og ”Stien langs sjøen” kan nevnes.
Harstad kommune er en del av Midtre Hålogaland friluftsråd, som arbeider for at alle har mulighet til friluftsliv som trivsels-, helsefremmende og miljøvennlig aktivitet. Harstad Venstre mener Folkeparken innehar en særlig rolle for friluftslivet i Harstad, og tror en videreutvikling i tråd med dagens praksis vil bringe Folkeparken videre. Harstad Venstre mener at flere tilrettelagte stier for funksjonshemmede og fortsatt arbeid som merking av løyper, utvikling av møtepunkt ved gapahuker og lett adkomst via parkeringsplassen er det som best bidrar til folkehelsen. For Venstre var det derfor viktig å utbedre Fjellveien.
Harstad Venstre vil:
- Styrke friluftslivsarbeidet i kommunen for å fremme trivsel, folkehelse, naturforståelse, integrering og reiseliv.
- Sikre reguleringsarbeid av Folkeparken slik at den utvikles i tråd med dagens praksis og intensjoner. Vi er grunnleggende positive til utvikling som Tufteparken og sykkelpark i Blåbærhaugen, i tillegg ønsker vi oss ytterligere utvikling som f.eks. klatreområde for barn.
- Videreutvikle lokal utstyrssentral i samarbeid mellom eksempelvis kommune, Frivillighetssentralen og Idrettsrådet slik at alle har lett og gratis adgang til friluftslivsutstyr.
- Videreføre søkbar ordning for oppgradering av lekeplasser rundt om i kommunen
- Støtte opp om lavterskel friluftslivstilbud for alle, og vektlegge friluftslivstilbud for barn og unge bl.a. gjennom Friluftsskolen.
- at det arbeides videre med Ti-på-topp for funksjonshemmede
- at det tilrettelegges for sti/løypekartlegging i Harstad kommune, slik at sti/løypenettet etterhvert blir tilgjengelig i både digitale og analoge kart.
- støtte større og mindre private og samlende initiativ som Stien-langs-sjøen, og tilrettelegge for den fra Trondenes og gjerne helt til Kanebogen
En velferdspolitikk for morgendagen
En viktig del av Venstres verdigrunnlag handler om ansvar for fellesskapet, og velferdsstaten er måten å organisere dette ansvaret på.
Men for Venstre er velferdssamfunnet mer enn velferdsstaten. Offentlige velferdstjenester kan aldri erstatte nærhet og omsorg i frivillige fellesskap, familie og nærmiljø. Venstre er positive til private initiativ innen omsorg, og oppfatter dette som supplerende tilbud som ikke skal gå på bekostning av et velutbygd offentlig helsevesen. Samtidig erkjenner Harstad Venstre at privatisering ikke alltid er mulig i et såpass liten kommune som Harstad.
Venstre er opptatt av at nødvendig helsehjelp bør gis nært der folk bor. Harstad Venstre har i kommunestyret de siste årene vært partiet som alltid fronter forebyggende helsearbeid. Å investere i framtida betyr økt funksjonsevne, flere leveår og bedre helse, og kan også bety reduserte kostnader i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Venstre vil også de neste fire årene sette folk først gjennom å gå i bresjen for forebyggende helsearbeid. Harstad kommune har mange gode tiltak innen ulike deler av kommunens organisasjon, men en viktig utfordring er å koordinere de ulike tiltakene og hjelpe brukerne å finne fram i organisasjonen.
Forebyggende helse
Harstad har en stolt historie bak seg hva gjelder arbeid innen skadeforebygging, som første andregangs regodkjente Safe Community-kommune. Den gode erfaringen med skadeforebyggende arbeid er det på tide å ta videre til også andre forebyggende arenaer.
Harstad Venstre mener folkehelsearbeidet og forebyggende helse bør prioriteres sterkere enn i dag. Frisklivssentralen er et viktig element her. Det er også helsestasjonen for både barn og for eldre. Når kommunens frie inntekter økes er det kommunestyrets ansvar å sørge for at mer går til helsestasjonen.
Harstad Venstres kanskje viktigste gjennomslag i forrige fireårsperiode har vært erkjennelsen av behovet for klinisk ernæringsfysiolog i Harstad kommune. Ernæring er en gjennomgående utfordring både hos yngre og feilernærte og hos eldre og underernærte.
Harstad Venstre har fått gjennomslag for behovet for en helhetlig plan over kommunens forebyggende tjenester, og ser frem til å få dette til politisk behandling. I den siste fireårsperioden er også Familiens hus kommet med: Harstad Venstre imøteser en evaluering av dette, for å sikre at man oppnår de mål man hadde med å samlokalisere tjenestene og sikre en dør inn for oss som bruker huset.
Harstad Venstre vil:
- prioritere Frisklivssentralen og særskilt sikre videreføring av «Glad og aktiv»
- arbeide for større overføringer til helsestasjonen i tråd med større og flere oppgaver
- at Folkeparken videreutvikles i tråd med dagens praksis, som den viktigste arena for folkehelsen i Harstad
- arbeide for trygge skoleveier slik at flest mulig barn og unge kan gå eller sykle til skolen
- evaluere Familiens hus for å sikre én tydelig vei inn for den enkelte familie og mer samhandling mellom etatene.
En verdig alderdom
Respekt for ulike ønsker er grunnlaget for verdighet i eldreomsorgen. Derfor vil Harstad Venstre arbeide for at det tilbys et vidt spekter av pleie- og omsorgstjenester i kommunen.
Harstad Venstre har gjennom perioden stilt seg tvilende til plasseringen av Harstad helsehus, men vært klar på et behov for fornyelse. Det er på tide å lede prosjektet i havn.
Harstad Venstre er stolte av tilbud som Hverdagsmestring som sikrer at flere eldre kan bo hjemme lengre, og at det fokuseres på hvordan sikre at den enkelte best mulig kan dra nytte av sine ressurser. Harstad Venstre er svært stolte av å bo i en kommune hvor alle byens sykehjem og boliger med heldøgns omsorg er Livsglede-hjem.
Harstad Venstre vil:
- arbeide for eldres hverdagstilbud i form av videreføring av aktivitetssentrene
- arbeide for mer bruk av dagsentertilbud for eldre, særlig innen demensomsorgen
- være offensive når det gjelder bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler for bedre omsorgstjenester
- arbeide for økte ressurser til helsestasjon for eldre slik at dette tilbudet i større grad kan forebygge utvikling av sykdom; herunder fokusområder som ernæring, bevegelse og psykisk helse.
- gjennomføre nytt Harstad helsehus
- jobbe for at Harstad kommune stiller seg positive til private initiativ og private tilbud
- jobbe for økt bruk av brukerstyrt personlig assistent når det også åpnes som alternativ for eldre
Psykisk helse
Psykiske lidelser er i dag den viktigste årsak til sykemelding og uførepensjon, og det ventes en økning i årene framover mot 2030. Psykiske lidelser mer enn kroppslige lidelser bidrar til utenforskap framfor inkludering og deltakelse.
Vi vet at økningen av psykiske lidelser i hovedsak vil komme blant barn og unge. Det anslås at så mange som 15-20 % av unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon i hverdagen som følge av symptomer på psykiske vansker og lidelser.
Gjennom posisjonssamarbeidet de siste fire årene har vi bidratt til en økning i antall kommunale boliger; for å kunne gi botilbud som best passer den enkeltes behov. Det nylig vedtatte prosjektet Housing first er også blant temaer Harstad Venstre har løftet frem.
Harstad Venstre vil:
- øke antall kommunale boliger og å gi botilbud som best passer den enkeltes behov.
- fortsatt satse på utbygging av oppsøkende team og tilbud i samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten, slik som bl.a. FACT-team
- ivareta arenaer som skaper aktivitet og mestring, også i samarbeid med private aktører, slik som Fontenehuset, Stedet og andre
- øke satsningen på helsestasjon, helsesøstre i skolen og videreføre ordning med kommunepsykologene – og gjennom tidlig innsats og forebyggende lavterskeltilbud bedre den psykiske helsen.
Vårt lokalsykehus
Venstre mener at å opprettholde kvaliteten på det offentlige helsetilbudet i folks nærmiljø er den viktigste sikkerheten mot privatisering og klasseskiller i helsesektoren.
Harstad sykehus er et godt og velrenommert lokalsykehus, og det ønsker Harstad Venstre at det også skal være i framtida. Dette innebærer både generell kirurgi og indremedisin, akuttmottak, gynekologisk tilbud og fødetilbud, samt tilbud innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
I inneværende periode har Harstad Venstre tatt initiativ til en rekke uttalelser fra kommunestyret på temaer som fødetilbud, rehabilitering, helikopterbase, samt arbeidet mot nedleggelsen av ambulansebåten. Harstad Venstre vil til ethvert tidspunkt støtte opp om vårt lokalsykehus. Et godt lokalsykehus gir trygghet.
Harstad Venstre vil:
- arbeide for at Harstad sykehus beholder og utvikler dagens funksjoner
- arbeide for god rekruttering av spesialister til vårt lokalsykehus
Best for barna
Frihet og ansvar forutsetter like muligheter til å bruke sine evner til det beste for seg selv og samfunnet. Mulighetene skapes gjennom kunnskap, og med dét er kunnskap en av Venstres virkelige kjernesaker.
Slik har det også vært gjennom hele Venstres 130-årige historie, og vi er stolt over hvordan partiet har formet den norske folkeskolen. Kunnskap og kompetanse danner grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd.
En myk start
De siste årenes satsning på full barnehagedekning har gitt oss en stor barnehageutbygging og stadig større barnehager. Samtidig har det gitt voksesmerter med et etterslep på utdanningen av tilstrekkelig mange førskolelærere.
De fleste velger oppstart i barnehage like etter foreldrepermisjonen, noe som gir en yngre barnegruppe enn tidligere. Ulike foreldre og ulike barn gir et behov for mangfoldighet i barnehagesektoren. I Harstad har vi fortsatt en utfordring med antall barnehageplasser samtidig som eldre barnehagebygg er klare for utskiftning.
Harstad Venstre vil sikre full barnehagedekning samtidig som vi styrker kvaliteten og valgmulighetene. Foreldre ønsker barnehageplass fortrinnsvis nært hjem eller nært arbeidsplass, og i Harstad betyr det at det er et behov for sentrumsnære barnehageplasser.
På et mer overordnet nivå har Venstre fått gode gjennomslag for inntekstdifferensiert foreldrebetaling i barnehagene.
Harstad Venstre har bidratt til at det i Harstad kommune er høye mål om andel barnehagelærere i våre barnehager.
Videre har Harstad Venstre også arbeidet for å få på plass god undervisning også om vold og overgrep i våre barnehager, i tråd med undervisningsopplegg fra Stine Sofies stiftelse.
Harstad Venstre vil:
- arbeide for fortsatt mangfoldighet i Harstads barnehagestruktur
- arbeide for full barnehagedekning i Harstad kommune, også for barn født sent på året
- arbeide for fortsatt fokus på tidlig innsats
- arbeide for sentrumsnær barnehageutbygging
Læreren er nøkkelen
Venstre mener at skolens viktigste oppgave er å gi den enkelte elev et best mulig kunnskapsnivå, gode grunnleggende ferdigheter og tro på egne evner. Dyktige og motiverte lærere er nøkkelen til en god skole.
Det innebærer at Harstad Venstre prioriterer lærertetthet, kvalitet på undervisning og spesialpedagogikk framfor antall skolebygninger og byråkratiske rapporteringssystemer. Venstre er partiet som sterkest har tatt til ordet for reduksjon av byråkrati i alle sektorer. Lærerne trenger mer tid til planlegging og tilrettelegging av undervisning, ikke å overøses av nye rundskriv og bestemmelser. Vi må ha større tillit til fagfolks kunnskaper, meninger og vilje til ansvar.
I den siste perioden har Harstad Venstre blant annet bidratt til fokus på mobbing. Dette har gjort Mobbeknapp tilgjengelig på kommunens nettside for å enklere kunne varsle. Vi har også bidratt til en tydelig satsning på skolebibliotekene som til tross for god strategi kun har gitt beskjeden effekt.
Skolen er også en viktig arena for forebyggende helsearbeid. 7 av 10 helsesøstre sier de har for lite tid til å drive forebyggende arbeid. Flere helsesøstre inn i skolen gir mulighet for et større fokus på forebyggende innsats, som mobbing, seksualundervisning, psykisk helse og overgrep.
Harstad Venstre vil:
- gi skolen frihet til å lage egne valgfag tilpasset elevenes ønsker og behov, også med utgangspunkt i kompetansen blant egne lærere
- sikre elever på ungdomstrinnet bedre mulighet til å følge fag i videregående skole
- legge til rette for mer praktisk opplæring i ungdomsskolen for de som ønsker det
- benytte kompetanseplanen for grunnskolen som aktivt verktøy for å videreutvikle skolene
- løfte lærerne både gjennom studiepoenggivende etterutdanning og mer bruk av internundervisning på skolene
- sette fokus på gode tilbud som trigger elevenes nysgjerrighet og lærelyst, som for eksempel Newtonrommet og deltakelse i First Lego League
- være positive til mangfoldt, som for eksempel Montesorri-skolen og Internasjonal skole
- prioritere byggetrinn 2 på Bergseng skole i kommende periode, samt også legge en plan for nødvendig vedlikehold og investeringer på skolene i Harstad, herunder kommer bl.a. renovering av Kanebogen skole
- styrke helsesøstertjenesten i skolen for mer og bedre forebyggende arbeid
- styrke skolebibliotekene i tråd med vedtatt kommunal målsetning
- være en foregangskommune i innføring av en time daglig fysisk aktivitet i skolen med vekt på bruk av naturen som læringsarena.
- jobbe for endring av dagens skolelunsj; for et sunnere måltid og som en sosial arena
- være en foregangskommune for bruk av drama som læringsform; jfr. prøveprosjekt på Harstad skole.
Forebygge frafall i videregående skole
Frafallet i videregående skole på 30 % er en av norsk skoles største utfordringer. Venstre har som mål at minst 90 % skal fullføre og bestå videregående opplæring.
Dette målet vil vi nå gjennom tidligere innsats med støttetiltak for elever i fare for å falle ut. I dag er videregående skole organisert på fylkesnivå, og det er kun i begrenset grad kommunale tiltak kan påvirke dette.
Harstad Venstre vil:
- ivareta en desentralisert skolestruktur som ivaretar prinsippet om lik rett til utdanning uavhengig av bosted
- ivareta en skolestruktur som er bærekraftig i forhold til framtidig kompetansebehov og med det arbeide videre for bygging av én ny videregående skole i Harstad
- bidra mot frafall gjennom gode forebyggende tjenester som helsesøstertjenesten og kommunepsykolog.
- høste erfaringer fra Stangnes videregåendes satsning på felles frokost, og deretter bidra til at dette forsøkes ut også hos flere
- etablering av flere blå linjer i vårt område; som en konsekvens av koblingen mot sjømatindustri og med allerede tilstedeværende matfagutdanning.
Høyere utdanning
Harstad Venstre opplever UiT Campus Harstad som sentral både for regionens utdanningsmuligheter, rekruttering av arbeidskraft til regionen og som et selvstendig kraftsenter i byen vår.
Det er viktig å tilrettelegge for at UiT Campus Harstad forblir et kraftsenter for vår kommune. Harstad Venstre har bidratt til dannelse av et utvalg med representanter fra kommuneadministrasjonen og studentene, slik at vi kan løfte hverandre der vi har gjensidige interesser.
Harstad Venstre vil:
- tilrettelegge for UiT Campus Harstad gjennom tilstrekkelige praksisplasser
- tilrettelegge for videreutvikling av UiT Campus Harstads bygningsmasse i Havnegata
- ivareta studietilbudenes omfang, størrelse og kompetanse i Harstad
- arbeide for desentraliserte tilbud for blant annet barnehagelærerutdanning og lærerutdanning
Kreativitet i kulturhovedstaden i nord
Harstad er kulturhovedstaden i Nord-Norge. Venstre ser på et aktivt kulturliv som avgjørende for utviklingen av enkeltmennesket og som en bærebjelke i samfunnet. Kunst kan tydeliggjøre et budskap og gi nye innfallsvinkler til opplagte sannheter. Harstad Venstre er derfor opptatt av at kulturlivet gis gode betingelser. God kulturpolitikk er også god næringspolitikk.
Ungdomstilbudet i Harstad har utviklet seg positivt de senere årene. En endret organisering under Kulturskolen har bidratt til dette. Ungdommens hus har blitt et godt tilholdssted, med rikholdig og variert tilbud til ungdom. At politikk også her er et tema er viktig for demokratiutvikling.
Kulturskolen i Harstad holder et høyt faglig nivå og er et godt tilbud til de som får plass der. Dessverre har man enda for få plasser sammenlignet med søkermassen. Derfor mener Harstad Venstre at kommunen også bør bidra med tilskudd til private aktører som ønsker å supplere dette tilbudet. Den kompetansen som barna drar med seg videre i livet er verdifull uavhengig av framtidige interesser og utdanningsvalg.
Som arnested for Outsider Art i Norge; gjennom aktivitet på gamle Trastad gård i Kvæfjord, er det naturlig at det etterhvert utvikles et Nasjonalt senter for Outsider Art i regi av Sør-Troms museum.
I forbindelse med nye Harstad skole ble det konkret satt av midler til kunstnerisk utsmykning. Harstad Venstre vil bidra til at dette også ivaretas ved andre nybygg eller renoveringer.
Harstad Venstre vil:
- støtte opp om driften av Harstad kulturhus, herunder Harstad kino og Galleri Nord-Norge, og gi mer forutsigbare økonomiske rammevilkår
- fortsatt utnytte samdriftsfordeler i modellen galleri-kino-kulturhus
- støtte opp også om private kulturaktører som Harstad kunstforening med Barnekunstskolen og andre, blant annet gjennom mer forutsigbar økonomisk støtte
- arbeide for at visuell kultur innlemmes i Den Kulturelle Skolesekk og Spaserstokk
- arbeide for å skape flere kunstnerarbeidsplasser i Festspillenes hjemby
- arbeide for døgnåpen biblioteksløsning
- prioritere lavterskeltilbud som bidrar til at flere får delta og flere får oppleve
- støtte opp om og videreutvikle Ungdommens hus med aktivt framfor passivt tilbud
- bidra til utvikling av Nasjonalt senter for Outsider Art i Harstad/Kvæfjord.
- sikre at 1,5% av byggekostnadene ved nybygg settes av til kunstnerisk utsmykning
- er grunnleggende positive til ny kino og bibliotek for et mer levende og aktuelt kulturtilbud, men avventer endelig politisk veivalg inntil de økonomiske konsekvenser er kjent.
Et mangfoldig næringsliv i et voksende Harstad
Harstad Venstre ønsker å ta vare på de små bedriftene som gjør vårt lokalsamfunn unikt gjennom å bidra nasjonalt til bedre innovasjonslåneordninger, endringer i arbeidsmiljøloven og tryggere velferdsrettigheter for selvstendig næringsdrivende.
Lokalt er vi opptatt av godt samarbeid mellom kommune og næringsliv for optimal tilrettelegging for næringslivet. Fortsatt satsning på en utadrettet næringsrådgiver, et strategisk næringsfond og tilrettelegging for attraktive næringsareal er viktig.
Harstad Venstre ønsker å utvikle et levende og grønt sentrum for et rikt handels- og kulturliv. Etablering av Equinor i sentrum har gitt ny giv og nye muligheter. Utviklingen av en ny bydel mellom Equinor og Kaarbøverkstedet viser nettopp det. Et levende Harstad sentrum ivaretar handelsnæringens behov, og da særskilt en levende handel utenfor kjøpesentrene. Harstad Venstre er opptatt av sammenhengene og samvirkningen mellom samferdsel, næringsliv og det kommunale planverket.
Norsk sjømatnæring kan dobles fra dagens årlige verdiskaping på 100 milliarder innen 2030 og femdobles innen 2050. Det vil kunne bidra til arbeidsplasser, skatteinntekter og verdiskaping. Oppdrettsnæringas fremvekst har allerede vist hvordan den kan bety mye i et næringsperspektiv og også bidra til mer fisk på matbordene verden over. Imidlertid har næringa en betydelig bakside: miljøkostnadene har vært og er betydelige både under merdene og i det økologiske miljøet både lokalt og regionalt. Null lus, null rømming og en betydelig reduksjon av miljøkostnadene er ei forutsetning for ei bærekraftig oppdrettsnæring. Venstre har i behandling av kystsoneplanen vært kritisk til nye lokasjoner der hvor det allerede er høy byrde av tidligere lokasjoner, og der hvor farvannet er mindre egnet. Venstre har stemt i mot flere slike. Venstre ønsker en innovativ oppdrettsnæring hvor både lukkede anlegg, landbaserte anlegg og anlegg til havs er aktuelle løsninger for å redusere miljøkostnadene. Harstad har også en viktig rolle som en stor aktør innen leverandørindustri til oppdrettsnæringen; hvor teknologiutvikling for mer bærekraftige løsninger er vesentlig.
Distrikts-Harstad med øyriket og ytterkantene står for både rikt kulturliv og rikt næringsliv, særskilt innenfor primærnæringene. Det er viktig å ha næringsvirksomhet i hele kommunen vår; fra Gausvik og Rødskjær til Kasfjord, Langmoan og Øyriket. For særskilt øyene er samferdsel en svært viktig betingelse for videreutviklingen av robuste primærnæringer. I dette var realisering av Bjarkøyforbindelsene en viktig brikke, og neste steg vil være etablering av fastforbindelse mellom Hinnøy og Grytøy. Samtidig er også de vekselsvirkningene mer samhandling med Norges nest største øy Senja, gir, spennende. Det bør derfor arbeides videre med å reetablere en fergeforbindelse mot Senja; eksempelvis fra Bjarkøy. Turistnæringen er voksende i nord, og Harstad bør i større grad ta en andel av denne veksten.
Harstad har gjennom det siste tiåret hatt store samferdselsprosjekter i vår region, som har bidratt til store endringer i både reisemønster og reisetid med Bjarkøyforbindelsene, Harstadpakken og nå snart Hålogalandsveien. Harstad Venstre vil fortsatt bidra til positiv utvikling av veinettet i vår region, og samtidig jobbe aktivt for rassikring av særskilt rasutsatte strekninger. Harstad Venstre støtter også gjenoppretting av fergeforbindelse mot Senja, eksempelvis fra Bjarkøy, og tror det vil utløse gevinster både ift næringsliv generelt og turisme spesielt. Harstad Venstre ønsker en fremtid med mer kollektiv og mer miljøvennlig transport: og er arbeider derfor for Tromsbanen med sidespor til Harstad. I et miljømessig perspektiv er det viktig å sikre alternative energikilder til fossilt brennstoff til transport både til havs og på land, og her vil Venstre blant annet arbeide videre for landstrøm på havna og prosjekter som elektrifisering av ferger.
Harstad Venstre vil:
- tilrettelegge best mulig for småbedrifter og nyetablerere
- at Harstad skal være en ja-kommune
- prioritere nisjebutikker i levende sentrumsgater framfor etablering av store kjøpesentre utenfor byen
- ha et strategisk næringsfond som prioriterer mangfold, distrikt, gründere og småbedrifter
- legge til rette for et mangfoldig næringsliv gjennom attraktive næringsarealer
- fortsatt utvikle reiselivsnæringen
- kjempe for å beholde kompetansearbeidsplasser i vår region
- at sjømatnæringen utvikles innenfor strenge miljørestriksjoner
- skape gode samferdselsårer i kommunen vår for å fremme næringsutvikling i alle deler av den
- arbeide for nødvendig rassikring
- arbeide for fergeforbindelse mot Senja
- arbeide for Tromsbanen med sidesport til Harstad
Idrett
Idretten er vårt største frivillige fellesskap og skaper trivsel, sosiale nettverk og folkehelse. Idrett er lek, samvær, integrering, dugnad, konkurranse og folkehelse. Harstad Venstre vil legge til rette for frivillighet, idrett og friluftsliv, og bidra til å fremme en sunn livsstil. Harstad Venstre mener det er spesielt viktig å sikre at alle barn og unge har likeverdige muligheter til å delta i de lokale idrettsaktivitetene.
Harstad Venstre har i denne perioden bidratt til vedtak om kommunale garantier til idrettslag for å bidra til realisering av anlegg, bidratt til lavere halleie i kommunale anlegg for å gjennom det gi lavere deltakelsesavgift for barn. Granavolden-erklæringen har også en plan om innføring av fritidskort, hvor Harstad Venstre vil støtte opp om et initiativ for å innføre dette allerede i 2020 i Harstad. Idrettsrådet har gjennom prosjektet Idrettsbyen Harstad kartlagt anleggsbehov og sikret enighet om prioriteringer. Dette er et viktig utgangspunkt som Harstad Venstre lytter til.
Harstad Venstre vil:
- sørge for at idrettstilbudet er bredt og mangfoldig
- øke andelen av anleggsmidler som går til nærmiljøanlegg, folkehelsetiltak og breddeidrett
- bedre vilkårene for egenorganisert idrett
- innføre prøveprosjekt med Fritidskort
- bidra til tilrettelegging for store prosjekter som Blåbærhaugen sykkelpark og Hinnøy golfklubb
- støtte opp om idrettens egen prioritering av nødvendige anlegg, slik som turnhall og ishall
- støtte større og samlende arrangement som løfter Nord-Norge: slik som slalom-VM 2027 i Narvik og Arctic Race og Norway
Et framtidsrettet og bærekraftig landbruk
Landbrukspolitikk er miljøpolitikk. Aktivt landbruk over hele landet er det viktigste tiltaket vi har for å sikre en trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og bærekraftig forvaltning av arealene våre.
Norsk landbruk preges av høy mattrygghet og en verdensledende dyre- og plantehelse. Sammenlignet med matproduksjonen internasjonalt er landbruksnæringen i Norge relativt transparent og godt regulert. Det har stor betydning at den norske husdyrproduksjonen er verdensledende i bruk av lite antibiotika. Venstre mener at dette er viktige sider ved en bærekraftig matproduksjon. Landbruket må også i likhet med andre næringer gjennomgå kontinuerlige endringer for å tilpasse seg ny teknologi og svare på nye samfunnsutfordringer. Norge er et land hvor de naturgitte forholdene for landbruksproduksjon er svært varierende, noe som også gjenspeiler seg i vår region. Ulikt klima og ulik topografi gjør at vi får et differensiert landbruk, og dette må landbrukspolitikken tilpasse seg. Harstad Venstre ønsker en landbrukspolitikk som ivaretar kulturlandskapet og forvalter naturressursene, og en politikk som bidrar til større grad av selvforsyning av grovfôr og mindre import av soya til kraftfôr. Venstre ønsker å bidra til at landbruksareal beholdes og ivaretas. Reduserte klimagassutslipp fra landbruket er en nødvendig del av en helhetlig landbrukspolitikk.
Harstad Venstre vil
- at landbrukspolitikken skal prioritere helse, miljø og dyrevelferd, fremfor høyest mulig produksjon
- øke forskningen på protein- og energirike vekster som alternativ til import av soya og bruk av annen biomasse til produksjon av dyrefor
- bidra til en mer aktiv skogbrukspolitikk for god forvaltning av store areal
- opprettholde og ivareta dagens landbruksarealer
- at flere bønder velger økologiske driftskonsepter
Et rausere lokalsamfunn
Likestilling og likeverd er grunnleggende liberale verdier. Demokratiet er ikke fullstendig uten sterkt vern for mindretallet. Harstads nye innbyggere må møtes på en positiv måte, med tilrettelegging i form av utvikling av nye boligområder, nok barnehageplasser, gode skoler og spennende arbeidsplasser.
Venstre er grunnleggende positiv til mobilitet over landegrensene, samtidig som vi er opptatt av et klart regelverk i asylpolitikken. Det er en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse. Venstre vil at barns rettigheter prioriteres tungt, og at lengeværende barn skal få opphold i Norge.
Harstad Venstre er stolt av å ha bidratt til at Harstad endelig har fått et samisk navn på kommunen, og vil arbeide videre for at det benyttes der det er naturlig. Harstad kommune har en svært god markering av 6. februar gjennom samisk uke, og vi vil fortsatt arbeide for at denne dagen markeres i Harstad og at barn/unge får ta del i det gjennom aktivitet i barnehager og på skoler. Den samiske kulturen er unik og gjør Norge og Europa spennende og mangfoldig.
Tilgjengelighet for alle innebærer også endringer på det rent fysiske plan. Store deler av Harstad er ikke tilgjengelig for de med fysiske funksjonshemminger. Dette må også årene framover ha fokus ved både nybygg og renovasjon, hos både det offentlige og det private.
Harstad Venstre vil:
- bosette minimum det antallet flyktninger kommunestyret har vedtatt
- tilrettelegge for frivillige organisasjoner som arbeider med å fremme integrering
- stille krav om universell utforming av større bygningsprosjekter
- øke dagens sosialstønad, og også bredden av mulige andre ytelser for barn i lavinntektsfamilier, slik som deltakelse i fritidsaktivitet e.l.
- fjerne barnetrygd som inntektsgrunnlag for beregning av sosialstønad
- innføre Fritidskort for alle barn mellom 6 og 18 år
- arbeide for gode og tidsriktige lokaler for Harstad krisesenter
- sikre 12 terminer for innbetaling av kommunale avgifter for å på best mulig måte tilrettelegge for jevnere utgifter for de med lavest inntekter
Lokaldemokrati
Venstre mener at man som regel vil finne de gode løsningene lokalt. Vi ønsker derfor mindre øremerking og mindre statlig styring.
Venstre er opptatt av at folkestyret skal være basert på borgernes aktive deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet. Makten bør ikke samles på færre hender i politikk og administrasjon. Harstad Venstre er stolte av å ha tatt initiativ til det som i dag er innbyggernes spørretime i starten av hvert kommunestyremøte, men mener samtidig at denne ordningen må revitaliseres. Venstre er opptatt av deltakelse fra flest mulig, og er opptatt av at politikken i større grad enn i dag tilrettelegger for at enda flere finner interesse og engasjement til å delta. Informasjonsarbeidet fra Harstad kommune har over tid bedret seg i kvalitet etter økt satsning på kommunikasjon og nettside, dette arbeidet må fortsette.
Ytringsfriheten er en grunnleggende verdi for mennesket. Vårt engasjement for ytringsfriheten setter vi gjerne i sammenheng med Harstads status som friby for forfulgte musikere. Gjennom å tilrettelegge for bredden av ytringer bidrar vi til forståelse, kulturutvikling og demokratiutvikling.
Harstad Venstre har som mål å være tydelige og transparente. Vi har offentliggjør derfor nær alle våre innlegg fra kommunestyremøter på nettsiden vår, i lokalavis eller i sosiale medier. Våre velgere skal være trygge på hva vi til enhver tid har sagt og ment.
Harstad Venstre vil:
- arbeide for mer bruk av folkemøter og andre former for innbyggerinvolvering før viktige beslutninger
- arbeide videre med bedre informasjonsarbeid ut mot befolkningen
- arbeide for et samsvar mellom de inntekter staten stiller til rådighet og de oppgavene kommunen pålegges
- arbeide for fortsatt bærekraftige kommunale budsjett som prioriterer skole og velferd
- arbeide for et kommunalt eiendomsselskap for bedre forvaltning og vedlikehold av kommunal eiendom
- sikre et forsvarlig tilbud innenfor skole og velferd gjennom å bruke eiendomsskatten mer målrettet, framfor å ta den bort
- ytterligere digitalisering og redusere byråkratiet i møtevirksomhet, innkalling, saksliste, sakspapir etc.
- arbeide for stemmerett for 16-åringer
- arbeide for fortsatt 35 representanter i kommunestyret noe som vil sikre bred representasjon fra flest mulig partier og dermed fra flest mulig velgere
- verne om varslere