Kulturfolket i Vestland må nå kjenne sin besøkelsestid: Grip sjansen til å påvirke den fremtidige kulturpolitikken!
Kulturministeren startet nylig en prosess for å avklare hvilke konkrete oppgaver de nye fylkeskommunene skal ha på kulturområdet. Prosessen innebærer dialog mellom kulturdepartementet og den enkelte fylkeskommune. I tillegg skal det gjennomføres bredt anlagte drøftingsmøter i den enkelte region med de aktuelle aktører fra kulturlivet. Målet er at den endelige oppgavefordelingen skal iverksettes fra 2021 etter Stortingets vedtak i forbindelse med Statsbudsjettet. Prosessen er en oppfølging av Stortingets ferske behandling av kulturmeldingen, fremlagt i desember 2018.
Kulturmeldingen har vakt begeistring for sin synliggjøring av kulturens betydning og kraft i utviklingen av det gode samfunn. Kultur fremmer demokrati, ytringsfrihet, dannelse, fellesskap, frivillighet og inkludering. Denne meldingen har tydeligere enn sine forgjengere tegnet en himmel over kulturfeltet og fått frem kulturens unike egenverdi. Nå skal visjonene realiseres i jordnær og praktisk kulturpolitikk.
Et fagutvalg (Hagen-utvalget) har foreslått at mange av de oppgaver staten har ansvar for på kulturområdet overføres til de nye regionene.
Utvalgets forslag blir et viktig grunnlag i de videre drøftingene. Flere representanter for det profesjonelle kulturlivet, herunder Kultur Vest, har uttalt frykt for denne overføring. Deres argumentasjon fremstår som en mistillitserklæring til regionale faglige og politiske myndigheter.
Det er både grunnløst og historieløst. Begge de to fylkene som blir Vestland har for eksempel, nettopp på fylkeskommunalt nivå, vært kulturpolitiske pådrivere. I dag videreføres arven i begge fylker etter kulturelle foregangsmenn som kultursjefene Aasmund Mjeldheim og Lidvin Osland. Jeg nevner suksesser, skapt i deres tid, som Hordaland Teater, Førdefestivalen, Opera Nordfjord og Skrivekunstakademiet.
Alle eksisterer i beste 
velgående. Mange flere kan nevnes. At kulturlivet frykter politisk styring fra dette faglige og politiske miljøet er unektelig til å undres over.
Vestland, med sitt mangfold av kulturtiltak, og med det kulturelle kraftsenter Bergen i sin midte, har potensial til å bli landets ledende kulturregion.
Venstre vil bidra til dette blant annet ved å etablere et eget Vestlandsk kulturfond.
Men det er også viktig å fjerne dagens kulturøkonomiske favorisering av Oslo-området, og det er behov for konstruktiv og kreativ drahjelp fra hele kulturfeltet, særlig det profesjonelle.
Engstelige kulturledere anbefales å huske på at statlige kroner har hverken større verdi eller skinner mer enn fylkeskommunale kroner.
Venstre mener at hele kulturlivet i Vestland vil få bedre livsbetingelser under åpen folkevalgt regional styring enn under beslutninger fattet av statlig byråkrati i lukkede rom i Oslo.
Geir Kjell Andersland