Motstanderne av Buskerudbypakke 2 (BB2) hevder at bompenger rammer familier generelt, lavinntektsfamilier spesielt, og at bompengene virker usosialt.
Høyres ordførerkandidat, Fredrik Haaning, hevder bomfinansieringen «fungerer veldig usosialt», Gard Hofsvang, leder i LO Drammen og omegn, mener bommene vil gi: «De som sitter nederst ved bordet enda mindre å rutte med» og Anders Lunde, leder av aksjonsgruppa «Nei til bomring», hevder at bompenger er en «usosial avgift».
De som tjener mest har bil
Det er dyrt å ha bil. Derfor velger mange bort bil. Jo høyere lønn man har, dess sjeldnere velger man kollektivtransport. De som tjener mest, har flest biler og kjører mest.
De som sitter nederst ved bordet kjører ikke bil. De går, sykler og tar bussen.
Poenget med BB2 er å gi folk et reelt valg. Kollektivtilbudet skal rustes kraftig opp, prisene skal reduseres og det skal bygges innfartsparkeringer. Alternativet til bil og bommer er et godt kollektivtilbud og gode, sammenhengende gang- og sykkelveier. Dette vil komme særlig lavinntektsfamiliene til gode.
Ifølge Smartepenger.no sin bilkalkulator, er totale utgifter for en vanlig bruktbil på 45-55.000 kroner i året.
Bypakken vil gjøre det mulig for noen husholdninger å kvitte seg med den ene bilen de har. For mange vil det være mulig å gå fra to til én bil per husholdning, eller utsette et kostbart bilbytte.
Billigere kollektivtransport
Bypakken gjør det mulig å redusere årlige transportutgifter vesentlig, selv med innkjøp av månedskort til buss og tog. Dette er god fordelingspolitikk!
Ut fra tidligere erfaring fra andre steder med bompenger kan vi regne med 20 prosent reduksjon i trafikken i områdene rundt bompunktene. De som velger eller må bruke bil, må betale litt for det, men får til gjengjeld litt bedre plass på veiene.
Vi forstår at det oppleves urimelig at noen vil ende opp med å betale bompenger for å frakte barn i barnehagen. Forfatterne av dette innlegget er barnehageforeldre og kjenner godt til tidsklemma. Det må være et mål for kommunen at barnehagene blir tildelt så nært hjemmet som mulig, og plasseringen av bommer bør også vektlegges ved tildeling av barnehageplasser.
Det er dessverre ikke mulig å skreddersy bompenger til hver enkelt, og vi ser at for noen kan belastningen treffe spesielt urimelig. Her må vi se om vi kan finne løsninger for å skjerme de som er mest utsatt, for eksempel utrede muligheten for et lavere maksimumsgrense for lavinntektsfamilier.
Alternativet gir en verre by
Alternativet til BB2 er en by som utvikles i helt feil retning: Økning i bilisme, et dårlig kollektivtilbud, dårlig luft og dårlige oppvekstvilkår. Venstre har tro på folks evne og ønske om å være en del av løsningen.
Motstanderne av BB2 peker også på at bompenger gjør det vanskelig for aktive familier som bringer og henter barn til skole og fritidsaktiviteter. Oppgraderte gang- og sykkelveier og et betydelig bedre kollektivtilbud, vil i aller høyeste grad vil komme barn og unge til gode. Barn og unge kan reise trygt og godt, uten å være avhengig av at foreldrene kjører.
De som argumenterer hardt mot Buskerudbyen virker låst i dagens situasjon. Men vi kan ikke fryse dagens situasjon. SSBs prognoser viser at trafikken kan øke med inntil 20 prosent i løpet av de neste ti årene, om man ikke innfører tiltak. Hvem kan se for seg 20 prosent flere biler i dagens Drammen? Byens utvikling er summen av alles enkelthandlinger. Om ikke byen skal kveles må vi endre reisevaner.
Nye Drammen, Lier og Øvre Eiker ligger i toppen i Norge på antall biler per husholdning. Tre av fire reiser skjer med bil, i 80 prosent av alle bilturene er det bare én person i bilen og tre av ti bilreiser er under tre kilometer. Dette ikke er bærekraftig for en by med ambisjoner om befolkningsvekst, næringslivsvekst, gode boforhold og et godt omdømme.
BB2 er ett stort, overordnet grep som gjør det enklere å velge miljøvennlig. Private initiativ som bildeleordninger og hjemkjøringsordninger, vil vokse fram her, slik det har gjort i de andre byene som har lignende ordninger.
Utsettelse setter alt på spill
Drammen har et fantastisk godt utgangspunkt til å bli en bærekraftig, sunn by, som det vil være godt å bo i og attraktivt å etablere virksomhet i. Om vi ikke går for bypakken nå, er det helt i det blå når det neste gang er mulig å samle tilstrekkelig finansiering av samferdselsprosjekter og kollektivtilbud. Dersom andre snur slik toppkandidatene i Drammen Høyre er i ferd med å gjøre, er konsekvensene uoverskuelige.
Drammenspolitikerne har samlet seg om god byutvikling før, vi kan klare det igjen, det krever ikke mer enn at vi står ved Buskerudbypakke 2. Nå må vi ta Drammen et skritt videre.
Av
Først publisert 29. april 2019 i Drammens Tidende (på nett)