Franziska Wika holdt innlegg i debatten om velferdsteknologi i kommunestyremøtet 29. mai. Saken omhandlet
Statusrapport – velferdsteknologi i omsorgstjenesten
I desembermøtet 2018 fikk Vefsn Venstre hele kommunestyret med seg i et verbalforslag om velferdsteknologi.
«Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Vefsn kommune ønsker at de eldre kan bo lengre i hjemmet.
Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier:
Trygghets- og sikkerhetsteknologi
Kompensasjons- og velværeteknologi
Teknologi for sosial kontakt
Teknologi for behandling og pleie
– Varslings- og lokaliserings-teknologi synes særlig aktuelt som tilbud til personer med demens.
– Dette omfatter både elektroniske multidosedispensere og elektronisk rondell-løsninger hvor pillene legges manuelt inn i en «karusell» med kamre.
– Det anbefales generelt tilbud om elektroniske dørlåser til alle tjenestemottakere, og at kommunen installerer elektroniske dørlåser ved bygging og renovering av omsorgsboliger.
– Kommunene anbefales å se på mulighetene for å innføre digitalt tilsyn som en del av sitt tjenestetilbud både i hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg
– Kommuner som skal oppgradere pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger anbefales å velge systemer som muliggjør passiv varsling fra beboerleiligheter og –rom ved behov
– Det anbefales at alle kommuner innfører logistikkløsninger for å optimalisere og planlegge arbeidslister med kjøreruter i hjemmebaserte tjenester.
Direkte responstjeneste – der varsler styres ved hjelp av teknologi direkte til andre definerte roller i helse- og omsorgstjenesten (hjemmetjenesten, sykehjem, pårørende).»
I dag kom orienteringen om status fra administrasjonen.
Her er Venstres innlegg:
Dette er en god sak og vi i Venstre er glad for denne orienteringen. Det var Vefsn Venstre som gjorde dette verbalforslaget i budsjettbehandlingen og det er gledelig å se at Vefsn kommune har kommet et godt stykke på vei. Vi er også glad for at Fylkesmannen bevilget prosjektskjønnstilskudd på kr. 690 000,- for 2018 til drift av prosjektet og kr. 750 000,- for videreføring av prosjektet i 2019. Vi vil dog gjøre oppmerksom at det ved alle nyvinninger på den digitale fronten innebærer stor aktsomhet for personvernet. Datatilsynet er positiv til bruk av velferdsteknologi. Slik teknologi kan gi personer med nedsatt funksjonsevne økt selvstendighet, trygghet, mobilitet og verdighet. datatilsynet gjør oppmerksom på at velferdsteknologi kan utfordre personvernet. Mange av løsningene Datatilsynet ser i dag, innebærer en form for overvåking av enkeltpersoner. Det kan for eksempel være lagring av bevegelsesmønster gjennom GPS-sporing, helseovervåking gjennom kroppssensorer og overvåking av atferdsmønster gjennom smarthusteknologi i form av kamera og bevegelsessensorer. Nytteverdien av teknologien må derfor veies opp mot hensynet til personvernet, som må sikres gjennom innhenting av samtykke, informasjon og tilfredsstillende sikkerhet. Godt personvern bør også bygges inn i løsningen fra starten av – såkalt innebygd personvern.
Personvernlovgivingen har 10 punkter hvordan personvernet kan best ivaretas:
Hvordan sikrer vi personvernet i utviklingen av ny velferdsteknologi?
Det finnes mange ulike former for velferdsteknologi som skal oppfylle varierende behov og formål. Personvernlovgivningen gir imidlertid noen generelle retningslinjer for hvordan velferdsteknologi bør utvikles og implementeres på en måte som gir godt vern av retten til privatliv:
1. Velg den minst inngripende løsningen:
I valget mellom ulike teknologiske løsninger for å oppnå et bestemt formål, bør man velge det minst inngripende alternativet. Valget bør være brukerstyrt – løsningene bør så langt det lar seg gjøre tilpasses hver enkelt brukers behov.
2. Begrens mengden data som lagres:
Mengden informasjon som registreres bør avgrenses, slik at man kun registrerer det som er nødvendig. Forbudet mot lagring av unødvendige opplysninger vil få konsekvenser for hvilken teknologisk løsning man bør anvende og på hvilken måte. Hvis det er mulig, bør punktvise registreringer benyttes og kontinuerlig overvåking unngås.
3. Velg sanntidsløsning hvis mulig:
Sanntidsløsninger er mindre inngripende enn løsninger som lagrer opplysninger om brukeren. Bevegelsesmønsteret til en dement bør for eksempel ikke lagres hvis hensikten med sporingen kun er å lokalisere vedkommende hvis han/hun blir borte. Å lagre en fullstendig historikk over vedkommendes bevegelsesmønster vil ikke være relevant i forhold til formålet. Dette gjelder også informasjon som resulterer i en utrykning for å hjelpe, for eksempel ved utløst fallalarm.
4. Lagre lokalt hvis mulig:
Data som kun skal brukes lokalt må lagres lokalt og slettes etter bruk. Dette gjelder for eksempel bruk av ulike sensorer i hjemmet for å styre elektriske brytere og lukking/åpning av dører.
5. La brukeren ha kontroll over løsningen:
Generelt er teknologi som forutsetter at brukeren selv utløser en type varsling mindre inngripende for personvernet enn teknologi som er styrt «utenfra», for eksempel fra et sykehjem. Jo mer kontroll brukeren selv har over løsningen og hva den registrerer, jo mindre inngripende er den i forhold til personvernet.
6. Slett data etter bruk:
Løsningene bør utvikles slik at de har automatiske sletterutiner som medfører at opplysninger ikke lagres lengre enn nødvendig.
7. Begrens tilgangen til informasjon:
Færrest mulig, og kun de som har tjenstlig behov, skal ha tilgang til informasjon som lagres om den enkelte. Løsninger der flere personer har tilgang til opplysningene må ha et tilgangskontrollsystem og logging av oppslag slik at uautorisert tilgang kan avdekkes.
8. Innsyn i egne data:
Løsningene bør utvikles slik at det er lett for brukeren å få tilgang til egne data i systemene. Den registrerte skal også sikres tilgang til loggdata som viser hvem som har vært inne og gjort oppslag eller gjort endringer i opplysningene.
9. Dataene bør krypteres:
Personopplysninger, herunder helseopplysninger, bør krypteres når de er utenfor det sikrede fagsystemet. Lokasjonsdata lagret ved sporing av en bruker må for eksempel lagres/sendes kryptert slik at ikke uvedkommende kan få tilgang til hvor vedkommende beveger seg.
10. Anonymisering av data:
Hvis det er behov for å lagre data for statistikkformål og/eller for å forbedre tjenesten, må opplysningene anonymiseres.
I tillegg må man tenke på at det kan være tilfeller der brukeren av velferdsteknologien ikke kan samtykke, for eksempel når hun eller han er dement. Da skal man der det er mulig undersøke med pårørende hva de tror personen ville ønsket, slik det er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven §4-6.
Dette håper vi i Venstre blir godt ivaretatt i Vefsn kommune.