50 000 husstander har siden 2014 dratt nytte av de statlige tilskuddene til utbygging av bredbånd, i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut bredbånd. Nå får ytterligere 25 000 husstander tilgang på bredbånd i 2019.
– Kobbernettet til Telenor er nå i ferd med å fases ut. Det er derfor viktig at storsamfunnet er med å sikrer et fullverdig bredbånd før det skjer. Derfor foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 50 millioner kroner til utbygging av bredbånd i revidert budsjett, sier styremedlem i Troms og Finnmark Venstre Monica Balto fra Tana. Det totale beløpet, på 250 millioner kroner i 2019, er et viktig bidrag på veien til at alle får tilgang på bredbånd; uavhengig av hvor du bor, sier Monica Balto.
Det er viktig at også fylkeskommunen og kommunene er med å bidra til å finansiere bredbånd i sitt nærområde. Da vil en få raskere utbygging av bredbånd, og flere vil kunne drive næringsvirksomhet utenfor sentrale strøk. I tillegg bør store private og offentlige bedrifter andre være på tilbudssiden, da dette i stor grad gjelder deres kunder. Det er viktig at vi får til en bred samfunnsdugnad for å lykkes med bredbåndsutbyggingen ut i spredtbygd strøk.
Vi går inn i en tid der ny teknologi og digitalisering i samfunnet forutsetter at innbyggere og næringsliv har stabil og god tilgang til internett. Vi har allerede i dag et mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fremdeles store utfordringer med å få til et tilstrekkelig godt tilbud i alle deler av landet. Tana er et godt eksempel på en kommune som trenger drahjelp for å lykkes. Det er godt å se at regjeringen tar dette på alvor, sier Monica Balto
Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor bestemt at kobbernettet skal avvikles innen utgangen av 2022.
Bevilgningen på 250 millioner kroner i 2019 skal bidra til at det skjer en utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett. Vi vet at det på mange steder ikke finnes noe annet tilbud. Det kommersielle grunnlaget for utbygging av bredbånd eksisterer heller ikke på mange av disse stedene.
Tilleggsbevilgningen skal fordeles til fylkeskommunene. Fylkeskommunene får ansvaret for å sørge for at midlene kommer til nytte der behovet er størst.