En erfaren mediemann som Ove Mellingen vet at en kamp om mening er en kamp om fortelling. En kamp om hvilken historie som skal få dominere. Det er det han lever av. Det er det en avis selger – fortellinger.

En erfaren mediemann som Ove Mellingen vet også at fortellingen er sterkere enn fakta. Fakta gir først mening når den settes inn i en fortelling vi tror på. En erfaren mediemann som Ove Mellingen velger likevel å beskylde Venstres Gustav Søvde for historieforfalskning når faktaen han presenterer ikke passer inn i Mellingens fortelling. Det er svært uheldig. I kampen om mening – altså kampen om fortellinger – er Mellingen redaktør.

Det Ove Mellingen beskylder Søvde for å forfalske er altså historien om at normalarbeids

dagen på åtte timer ble vedtatt av Venstre-regjeringen med Gunnar Knudsen i spissen.

Mellingen har selvsagt rett i at arbeiderbevegelser og revolusjonen i 1917 spilte en sentral rolle. Likevel er dette en kamp om fortellingen. For hele fortellingen passer ikke inn i arbeiderbevegelsens narrativ. Og det vet Mellingen. Han er en erfaren mediemann som lever av fortellinger.

Så la oss se litt på en annen fortelling om normalarbeidsdagen. En fortelling som starter med slutten. En fortelling som starter med at 8-timersdagen blir lovfestet mot slutten av Knudsens statsminister tid. Historiker Per Fuglum skriver i sin bok om regjeringstiden til Knudsen: «(…) en reform han gjennom hele sin politiske karriere hadde siktet seg mot.»

Knudsen var en godt voksen mann da han ble politisk aktiv. Det var først da han ble oppnevnt i arbeiderkommisjonen i 1885 at politikken virkelig grep ham. Og allerede den gang – 34 år før lovfestingen – tok han opp 8-timersdagen. Knudsens biograf, Bernt A. Nissen, siterer ham på følgende: «Tendensen har i dette århundre jevnt og stadig gått i retning av å innskrenke arbeidstiden. Jeg antar dette arbeide vil gå fortløpende». Knudsen tok, ifølge Nissen, konsekvensen av uttalelsen og ble en av de første private arbeidsgivere som innførte 8-timersdagen.

Knudsen ga aldri opp kam

pen om en ny normalarbeidsdag. I 1909 sto han på stortingets talerstol med en personlig appell. Han viste til at han i 25 år hadde studert spørsmålet i både inn- og utland, på egne og andres bedrifter. «Det har ikke kostet mig nogenting, og jeg har erfaring ikke alene fra egen bedrift, men ogsaa fra andre og tilgrænsende bedrifter».

Da han i 1913 ble statsminister var han klar på at nå har Venstre makten. Nå skal 8-timersdagen innføres: «Maksimalarbeidsdagen sto den gang ikke på programmet (1909), men nå gjør den det og jeg tror representanten kan være rolig for at denne sak vil bli gjennomført. Jeg kan ikke tvile på det. Nu har vi makten og den skal bli brukt.»

Det brøt som kjent ut en verdenskrig kort tid etter. Så tiden for store reformer ble satt på vent. Men det kan ikke være tvil. Gunnar Knudsen var en mann på arbeidernes side. For dette er hans narrativ. Dette er hans historie. Gunnar Knudsen kjempet på barrierene for sykelønnsforsikring, aldersforsikring og enkeforsikring. Han kjempet for likelønn. Han innførte lønn på bevegelige helligdager. Han sto bak konsesjonslovgivningen. Dette er hans fortelling.

Mellingen kan ikke tvile på Knudsens arbeid for 8-timersdagen. Den passer bare ikke inn i hans fortelling.

Lars Martin Borlaug,

leder Skien Venstre