Det er alvorlig og bekymringsfullt at Nord universitets administrasjon legger fram en innstilling som ikke ser de faktiske forhold og lar det være grunnlaget for en framtidig studiestedsstruktur. Innstillingen tegner ikke det reelle bildet av helsefagmiljøene i Namsos og hva de har skapt og stått for i mange tiår.
Det alvorlige er at innstillingen baserer seg påpekte unøyaktigheter fra fakultetet for sykepleie og helsevitenskap om Campus Namsos. Hvorfor Nord universitet velger å overse dette kan en undres over. Hvor er kvalitetssikringen? Og hvem har gjort vurderingene? Slikt bør ikke passere i en kunnskapsinstitusjon.
Sannheten er at Campus Namsos er størst i «helse-fakultetet». Campus Namsos har flest faglige ansatte og flest studenter. Det faglige miljøet og antallet publikasjoner er i vekst. Om noen få år vil fagmiljøet ha endra flere førstekompetente og antakelig noen professorer. I all hovedsak damer!
I tillegg viser studentundersøkelser at Campus Namsos har god studenttilfredshet. Men det har vi visst lenge.
Selv det riktige bildet er skjevt, fordi publikasjoner og prosjektmidler ofte stemples «Levanger» og «Bodø» fordi administrasjonen ikke sitter i Namsos. Slike aktiviteter telles derfor ikke i Namsos. Det innebærer at det foregår en underrapportering på vegne av Namsos. En har også sett at faglige ledere gis kontorsted i Levanger, selv om staben sitter i Namsos.
Innstillingen legger altså opp til å rasere det største helsefagmiljøet i Nord universitet. Et fagmiljø som faktisk har evnet møte NOKUT sine krav med å få på plass to ekstra bachelorgrader (reseptar/farmasi og paramedic) i tillegg til sykepleie og vernepleie. Alle som har vært bort i slike prosesser vet hvor mye jobb og hvilket nåløye dette dreier seg om. Hvilke andre helsefagmiljøer på Nord universitet har maktet det samme?
Universitetets primære oppgave er forskning- og utvikling (FoU) og utdanning, men universitetene har også et samfunnsoppdrag – den såkalte «tredje oppgaven». I Nord universitet Strategi 2020 kan en lese: Nord universitet skal, gjennom aktivt samspill med samfunns- og næringsliv, bidra til utvikling av regionen.
Også i regionalt samarbeid har Campus Namsos og Namdalen noe å lære bort til resten av landet. Det tette og gode regionale samarbeidet har sitt opphav i de første årene etter årtusenskiftet da gammelordfører Snorre Ness og tidligere dekan Tor Brenne i spissen etablerte prosjektet «Kunnskapsbasert verdiskaping (KV-prosjektet). Etter hvert utviklet det seg et godt partnerskap mellom HiNT og kommunene i Namdalen. I dag er dette samarbeidet en av bærebjelkene i Region Namdal. Samarbeidet med Namsos sykehus er så nært, selvsagt og viktig at det ikke trenger nærmere utdyping.
Noen ønsker seg tilbake til høgskole-tida. Hvorfor det? Fordi noen få i administrasjonen har tenkt å ødelegge noe mange har brukt tiår på å skape? Nei, universitetet og Campus Namdal skal opp og fram.
Som mange andre sliter også jeg av og til med PC’n. Av og til krangler jeg også med IT-folka på jobb. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til «DOS» av den grunn. Namdalen trenger et universitet. Og universitetet trenger Namdalen. Gi det unge universitetet tid til å videreutvikle sine styrker.
Utdanningspolitikken og distriktspolitikken kan ikke skille lag. Det vil alle tape på.
Måten helsefagmiljøet i Namsos har utviklet seg sammen med regionale aktører og sykehuset er et dyrebart og godt eksempel på hvordan en utvikler et robust og sterkt fagmiljø også i distrikts-Norge.
Geir Olav Knappe
1. kandidat Namsos Venstre