I det kommende bystyremøtet skal bystyret fastsette planprogrammet for campusprosjektet på Elgeseter. Med planprogrammet kan det igangsettes reguleringsplaner for utbygging av campus, som igjen skal vedtas politisk. Det er altså fortsatt et stykke fram før siste ord er sagt i et av de viktigste byutviklingsprosjektene i Trondheim de neste tiåra, både når det gjelder utforming og hvordan campusprosjektet ivaretar verdier som omkringliggende grøntarealer og den verneverdige bebyggelsen i Grensen.
Men det som er helt avgjørende nå for et vellykket campusprosjekt, er at kommunen og NTNU i det videre arbeidet arbeider ut i fra de samme premissene. Det gjelder særlig i spørsmålet om Høyskoleparkens status og betydning for campusprosjektet, og det gjelder den verneverdige trehusbebyggelsen i Grensen, som foreslås delvis revet for å gi plass til campus. Begge disse representerer verdier som kan vise seg å bli positive innslag i framtidas campusbydel, dersom de anerkjennes og utvikles videre som muligheter også for campus.
Venstres utgangspunkt og oppfatning har alltid vært at Trondheim og NTNU har gjensidige interesser i utviklinga av campus. Det er åpenbart at et vellykket prosjekt vil være til gavn både for universitetet og for byen. God byutvikling handler ikke om enten-eller, hvor den ene verdien trumfer den andre, men om hvordan ulike verdier i størst mulig grad ivaretas og styrker helheten i prosjektet. Hvordan kan parken gjøre campus mer attraktivt? Kan den verneverdige bebyggelsen i Grensen gjøre universitetet mer spennende? Og vil parken forringes av en delvis nedbygging i sør? Svaret på slike spørsmål er ikke alltid nødvendigvis gitt. Derfor må politikerne i blant også være åpne for forslag som setter viktige verdier på spill. Men dersom spørsmålene overhodet ikke stilles, kan man være ganske sikker på at viktige verdier går tapt på veien.
Helt fra vinnerforslaget «Veien videre», som gikk inn for en ganske betydelig nedbygging av Høyskoleparken, har det vært et ganske betydelig sprik mellom det kommunen har gitt tydelige politiske signaler om og det campusprosjektet har lagt opp til. I motsetning til hva som er vanlig for slike utbyggingsprosjekter, ble ikke premissene for prosjektet avklart med kommunen på forhånd. Derfor har det offentlige ordskiftet om campus i stor grad kommet til å handle om parken, når det egentlig burde ha handlet om helt andre ting. Dette fikk NHOS regiondirektør Tord Lien til å hevde at «[m]ange av trondheimspolitikerne har valgt å bøye blikket ned mot småsteinene i fjæra heller enn å skue utover havet og inn i fremtiden». Men i byutviklingsspørsmål er «småsteinene i fjæra» ofte det som skiller et godt byutviklingsprosjekt fra et dårlig. Politikernes oppgave er ikke å drive fram selve prosjektet – det er det utbygger som gjør – men å se til at ulike verdier forvaltes og ivaretas på en god måte, til beste for alle.
Det politiske flertallet i Trondheim har gjennom fem politiske vedtak fra 2016 og fram til i dag vært tydelige på at grøntområdene rundt campus representerer verdier det er viktig å ivareta i størst mulig grad. I mars i fjor vedtok Bygningsrådet at «[u]tbygging av areal avsatt til grøntstruktur i kommuneplanens arealdel bør unngås», og at «[b]edre forbindelseslinjer mellom Gløshaugenplatået og områder mot vest må i størst mulig grad planlegges med åpne løsninger uten bygg».
Det er fortsatt ikke redegjort for i saksmaterialet fra campusprosjektet at bygging i Høyskoleparkens søndre del er nødvendig for campus, eller hvilke konsekvenser en eventuell bygging vil ha for parken for øvrig. Det er heller ikke redegjort for at det er strengt nødvendig å rive i Grensen for å gi plass til campus. Fra før vet vi at det fins rikelig med arealer, både på Gløshaugen-platået og andre steder, til å dekke NTNUs arealbehov på og i nærheten av Gløshaugen. Mange av disse områdene er med i planprogrammet som skal vedtas i det kommende bystyremøtet.
Et mindretall i bygningsråd og byutviklingskomité har derfor allerede gått inn for å sette foten ned for bygninger i Høyskoleparkens søndre del. SVs Ottar Michelsen uttalte i sakens anledning at «[v]i kan være villige til å bygge i park, men da må argumentene være gode. […] NTNU har hatt ett argument for å bygge i parken, og det er at vi trenger gode forbindelseslinjer mellom Hesthagen og Gløshaugenplatået. Men dette må ikke skje med et bygg. Derfor sier SV nei til bygging i park».
Flertallet har imidlertid landet på en formulering som fastholder og tydeliggjør tidligere vedtak i saken. I byutviklingskomiteen 11. april vedtok flertallet at «[p]lanprogrammet utfordrer viktige kulturminneverdier og eksisterende grøntstruktur. Reguleringsarbeidet må vise til og vurdere reelle alternativer til riving av bevaringsverdige bygg og bygging på grøntområder, som tar hensyn til både universitetets og byens behov og mål for utbyggingen». I sakens anledning uttalte Høyres Berit Tiller at «å bygge i park er et verdispørsmål. Derfor vil vi at NTNU skal gå en ekstra runde på det».
Dette er en tydelig bestilling til NTNU og i tråd med alle tidligere vedtak i saken, om at det nå utarbeides reelle alternativer som både ivaretar parken og den verneverdige bebyggelsen i Grensen på en god måte. Dette betyr ikke nødvendigvis at Trondheim kommune bør si nei løsninger som innebærer bygg i parken eller rivning av verneverdig bebyggelse, dersom tungtveiende grunner taler for det. Men det er helt avgjørende at campusprosjektet viser en forståelse for de verdiene som står på spill og hvordan de på best mulig måte kan integreres som en del av campus, på en måte som styrker både byen og NTNU.
Erling Moe
Kommunalråd og gruppeleder (V)
og
Trond Åm
Medlem i byutviklingskomiteen (V)