Totalt ønsker flere enn en av ti å begynne på en av lærerutdanningene til høsten.
− Jeg er veldig glad for av vi har gode søkertall til lærerutdanningene også i år. I fjor var det en kraftig økning i antall søkere til lærerutdanningene, og det er positivt at vi holder oss på et høyt nivå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
De høye tallene fra 2018 fortsetter
Lærerutdanningene har i år 14 122 førstevalgssøkere. Det er 135 flere enn i fjor og det utgjør en økning på 1 prosent. Det er litt lavere søkertall til grunnskolelærer- og lektorutdanningene, mens barnehagelærerutdanningen øker med nesten 300 søkere.
− Selv om tallene er gode og søkertallene til barnehagelærerutdanningen øker mye, så skulle jeg gjerne sett at det var enda flere som ville bli lærer for de yngste elevene i skolen. Det er på 1.- 7. trinn i barneskolen hvor behovet for lærere er størst de neste årene, sier Nybø.
− Tidlig innsats er regjeringens viktigste tiltak i barnehage og skole. Vi må sikre at barna møter nok kvalifiserte lærere. Derfor er jeg glad for at en stor andel av søkere til lærerutdanning fortsatt ønsker å jobbe med de yngste barna, sier Nybø (H).
Solid økning til informasjonsteknologi
Totalt har 138 732 personer søkt høyere utdanning. Det er en nedgang på 2,3 prosent sammenliknet med i fjor. Utdanningsområdene med den største prosentvise nedgangen er språk (-10,1 %) og reiseliv (-10,4%). Land- og havbruk (7,5%) og informasjonsteknologi (6,3%) har den største prosentvise økningen av søkere.
– Vi har i flere år sett en økning i søkere til informasjonsteknologistudier. I år er det nesten 400 flere søkere enn i fjor. Vi vet at Norge kommer til å trenge mer IKT-kompetanse fremover, og det er bra at søkerne ser at det finnes spennende yrkesmuligheter her, sier Nybø.
Nedgang i antall søkere til sykepleierstudiet er som forventet
Etter åtte år med økning i søkertallene til helsefag, ser vi i år en nedgang. Som ventet har innføringen av karakterkrav i matematikk og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningene ført til en nedgang i antallet søkere. Nedgangen er på over 18 prosent, og det gir 2,6 søkere per planlagte studieplass.
– Det kreves nå minst karakteren tre i norsk og tre i den grunnleggende matematikken på videregående skole for å kunne bli sykepleier. Tidligere har vi gjort det samme på lærerutdanningene, og erfaringene er at søkertallene får en dupp når kravene til karakterer skjerpes, men at de ganske raskt øker igjen, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Målet med å innføre karakterkrav i matematikk og norsk er å sikre sykepleierutdanning av enda høyere kvalitet.
− God kommunikasjon med pasienter, både skriftlig og muntlig, er viktig for sykepleiere. Sammen med karakterkravet i matematikk, vil dette gi enda bedre sykepleiere og mer trygghet for pasientene. Frafallet fra sykepleierutdanningen er for høyt og økte karakterkrav vil gjøre studentene bedre rustet til å gjennomføre studiet, mener Nybø.
Stadig større kvinneandel på flere studier
Andelen kvinner som søker høyere utdanning fortsetter å øke. Kvinneandelen blant alle søkerne i år er på 59,2 prosent mot 58,7 prosent i fjor, og også innen studier hvor kvinneandel har vært høy lenge fortsetter den å stige. På veterinærstudiet utgjør for eksempel nå 90,3 % av søkerne kvinner, mens den på odontologi har økt fra 77, 2 prosent til 80,6 prosent i år.
Samtidig øker også andelen kvinner som søker seg til studier som tradisjonelt har vært mannsdominerte, som teknologifagene. Det er blant annet en prosentvis økning på 15 prosent av kvinner som har informasjonsteknologi som førstevalg. Det betyr at andelen kvinnelige søkere har økt fra 24 prosent til 26 prosent.
− Over mange år har bransjene selv, med økonomisk støtte fra staten, jobbet for å rekruttere flere kvinner til teknologiyrker. Jeg vurderer å gjøre lignende tiltak for å rekruttere flere menn til blant annet helse- og omsorgsutdanningene og lærerutdanningene, forteller Nybø.
Regjeringen har nå satt av to millioner kroner for å finne ut mer om hva som kan gjøres for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker.
− Vi er allerede i gang med å innhente kunnskap om hvilke mekanismer som påvirker kjønnsfordeling i lærerutdanning og læreryrket. Jeg mener det er viktig at vi har en god kjønnsbalanse i alle utdanninger, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Fakta om søkjartal i 2019
- Det er 138.732 søkjarar til høgare utdanning i 2019. Dette er 3272 færre søkjarar samanlikna med 2018 (3,2 %). Samstundes planlegg universitet og høgskular for 1128 fleire studieplassar enn i fjor.
- Fleire enn i fjor – og fleire enn nokon gong – søker seg til lærarutdanningane om vi ser alle under eitt. Auken er på 135 søkjarar (1,0 %). Den største auken er for barnehagelærarutdanninga, med nesten 300 søkjarar. Samstundes er det ein litan reduksjon i tal søkarar til grunnskolelærarutdanningane (GLU 1-7 og GLU 5-10) og lektor 8-13. Tala ligg likevel langt over nivået før 2018, når alle lærarutdanningane fekk rekordhøg søking.
- I tal søkjarar er nedgangen størst for sjukepleiarutdanninga (18,4 %). Dette forklarer også noko av den totale nedgangen ettersom det er snakk om nesten 3000 færre søkjarar. Dette er venta ettersom det er innført karakterkrav 3 i norsk og matematikk for denne utdanninga frå og med hausten 2019. Erfaringa (frå lærarutdanningane) er at søkertala får ein dupp etter innføring av karakterkrav, men at det sidan tek seg opp. Det er framleis 2,6 søkjarar til kvar studieplass innan sjukepleie.
- IKT aukar med 400 søkjarar (6,3 %). Her er det også ein stor auke av kvinner som har dette som førstevalg (15 %).
Les fleire bakgrunnstall i «Samordna opptaks faktanotat»