I Larvik kan tante Gunn få tilbud om omsorgsbolig på samme avstand som Holmestrand.
Hvorfor denne overskriften? Du syns kanskje at det er å ta hardt i? Men det er det ikke for slikt kan skje når man ikke har mulighet å takke nei til tilbudt bolig, uansett hvor den er innenfor kommunens grenser.
Vi i Larvik Venstre mener at man skal kunne velge hvor man vil bo, også når man har fått behov for tilrettelagt bolig. Det stedet man kjenner, det stedet man har sitt sosiale nettverk, det er der man trolig gjerne vil fortsette å bo. Vi tror ikke at det å flytte like langt unna som til Holmestrand er godt for den enkelte eller dem rundt. For oss handler det i grunn om alle menneskers like rett og verdi – hele livet.
Retningslinjene i Larvik kommune sier at når du først er i køen for tildeling av omsorgsbolig, må du takke ja til det du blir tilbudt og for tante Gunn fra Nevlunghavn kan det i praksis bety at hun må pakke flyttelasset for dra til en ny leilighet i Svarstad. Og selv om Svarstad er en flott plass, så ligger den 62 km fra Nevlunghavn hvor tante Gunn har etablert sitt liv. Hvis hun derfor skulle takke nei, får hun ikke flere tilbud på omsorgsbolig. Grunnen er at prioriteringen mellom søkere kun baserer seg på funksjonsvurdering, og ikke hvor de bor eller hvor de har sin familie. Det er ikke noe godt system verken for den enkelte, familien eller samfunnet.
Vi mener at bedre alltid er mulig!
Derfor vil vi endre på Larviks retningslinjer som vi mener ikke er tilpasset den storkommune vi har blitt.
Vi mener at når tante Gunn trenger omsorgsbolig, skal hun få tilbud om bolig, så nært som mulig der hun har levd sitt liv eller har tilknytning til. På denne måten kan hun beholde sine nettverk og sosiale arenaer, noe som er viktig både for henne og for samfunnet.
Vi vil at man skal kunne takke nei til et boligtilbud uten å miste muligheten for flere sjanser. Utvalget av omsorgsboliger er begrenset, dermed er ikke valgfriheten stor i utgangspunktet, men å kunne velge det stedet så nært som mulig til sitt sosiale liv, det burde være en selvfølge.
Hvis man setter konsekvensen av denne saken på spissen er det nesten som å umyndiggjøre mennesker som trenger tilrettelagt bolig – bort fra nærheten til familie og sosiale nettverk. Vi vil at Larvik skal være en JA-kommune. Vi må sørge for at alle er like mye verdt og blir møtt med respekt i alle livsfaser. Vi ønsker en kommune som fokuserer på enkeltmenneskets verdi og behov og er en medspiller med sine innbyggere. Når vi blir en slik kommune betyr det god livskvalitet for alle innbyggere.
Larvik Venstre har derfor sendt inn forslag til kommunestyret om å endre retningslinjene for tildeling av trygde- og omsorgsbolig: I tillegg til behovet skal nåværende bosted veies inn, og folk skal få muligheten til å takke nei uten å miste flere boligtilbud.
Nå håper vi på flertall i kommunestyret når dette skal behandles i mai.
Vi klarte dessverre ikke å stoppe innføringen av to års boplikt før man kan få omsorgsbolig, men nå har vi et nytt håp om å gjøre retningslinjene litt mere menneskelige.
Bedre er alltid mulig.