Det er uvanlig kost å se en representant for et politisk parti gå til frontalangrep på lokaldemokratiet, skriver Lars Martin Borlaug.
I et leserinnlegg i Varden 2. april skriver Rune Killie i Bypartiet dette om folkestyret: «I Norge (…) er veiplanleggingen styrt nedenfra og derfor langt på vei overlatt til inkompetente lokalpolitikere, særinteressenter og bygdetullinger, der det viktigste er å oppnå «lokal enighet»».
«Inkompetente lokalpolitikere, særinteressenter og bygdetullinger». Dette er altså Bypartiets Rune Killies beskrivelse av lokaldemokratiet. Dette er altså Rune Killie, fra Bypartiet, sitt syn på folkeviljen i Skien. For demokrati er folkestyre. Mitt spørsmål til Bypartiet er dermed: Stiller Bypartiet seg bak denne beskrivelse av vårt lokaldemokrati?
Killie ønsker seg et samfunn der politikere forteller eksperter hvor mye penger som fins, så skal ekspertene stå for hva som skal bli gjort. Dette er ikke et demokrati. Det er et teknokrati, eller ekspertvelde, som det også blir kalt.
La meg først si at jeg har stor respekt for uenighet i sak. Jeg har også stor forståelse for at det fins motstand mot bompenger. Det jeg derimot ikke har en forståelse for er en slik beskrivelse av vårt demokrati.
Demokratiet vårt er ikke perfekt. Det er ineffektivt og tidkrevende. Ikke treffer man alltid de rette beslutningene heller. Likevel er dette den beste modellen vi har for å sikre at folkeviljen blir hørt – og la meg være tydelig: Folkeviljen skal respekteres.
Dette må dog ikke forveksles med flertallstyranni. Også minioriteter og dissenter har rett til å bli hørt. Og det er nok her Killis problem ligger: Folket består av individer. Individer med forskjellige meninger. Meninger som ikke sammenfaller med Killies. Og disse meningene skal også bli tatt med i vurderingen.
Til slutt vil jeg bare nevne at Killie ikke bare har møtt opp på feil banehalvdel, men også feil bane. Han står på potetåkeren når han sier at utbyggingen av veinettet har som overordnet mål å maksimere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hvis dette hadde vært kriteriet, hadde det vært mange veier, bruer og tunneler i landet som aldri hadde blitt bygd.
Det Killie ikke forstår er at det er mange hensyn, ofte motstridende hensyn, som er viktig. Politikerne skal etter beste evne komme fram til en løsning som ivaretar krysningspunktet for alle løsningene.
Og demokratiet, som Killie forakter, er best egnet til å reflektere folkets vektlegging av de forskjellige hensynene.
Lars Martin Borlaug
leder av Skien Venstre