I år er det 100 år siden Stortinget vedtok at alle myndige mennesker skulle ha stemmerett. Før dette, så mistet man faktisk stemmeretten om man fikk såkalt fattigstøtte – lignende det vi kaller sosialhjelp i dag. Men i 1919 ble denne bestemmelsen fjernet fra grunnloven, og stemmeretten ble allmenn.
Det finnes ikke noen bedre måte å markere dette viktige jubileet på, enn å bestemme seg allerede i dag for å bruke stemmeretten sin i valget til høsten.
For oss som bor i Norge i dag, er det vanskelig å forestille seg et samfunn der man ikke har stemmerett fordi man er fattig. Men stemmerett for alle har ikke kommet av seg selv. Frem til 1913 fikk bare menn stemme. Før 1885 var det bare menn som eide jord som fikk delta i demokratiet. Og på den tiden var ikke det så mange. Senere har stemmerettsalderen blitt senket en rekke ganger, til dagens 18 år.
Norges historie er dermed – blant mye annet – en historie om hvordan demokratiet vårt stadig er blitt utvidet til å omfatte flere og flere.
Stemmerett er noe vi tar som en selvfølge i Norge. Men slik er det ikke i alle land. I Pakistan, der foreldrene til en av oss som skriver dette innvandret i fra, til Norge i 1971, har omfattende korrupsjon gjort at beslutninger ikke nødvendigvis er demokratiske, selv om mange deltok i valg. Begrensninger i ytringsfriheten, pressefriheten eller forbud mot å organisere seg i partier som er i opposisjon til landets regjering er andre kjente måter å begrense demokratiet på rundt om i verden.
Vi ser i dag over hele verden at makthavere vil begrense folkets deltagelse i samfunnet. Verdens største land, Kina, gjør det forbudt å kritisere presidenten. I India er fattigdom et hinder for mange som ønsker å bruke stemmeretten sin. Og i Saudi-Arabia risikerer folk å bli fengslet fordi de kjemper for rettigheter vi tar for gitt – som kvinners rett til å ferdes alene, kle seg slik de selv ønsker eller ytre seg slik de føler for.
Alle som bor i Norge er enige om at demokrati er bedre enn diktatur. Derfor er vi takknemlige for å være født i Norge, der alle kan delta i demokratiet på lik linje, enten det er Stortinget som skal velges for å lage lover og vedta statsbudsjett, eller kommunestyrer og fylkesting som bestemmer over skolene våre, veiene vi kjører på og sykehjemmene som tar vare på de eldste av oss.
Venstre har alltid kjempet for å gi flere stemmerett – til kvinner, til fattige og til stadig yngre mennesker. I våre dager handler kampen for å styrke demokratiet også om å inkludere flere – om å gi innvandrerkvinner makt over eget liv ved å komme i arbeid, om å gi barn en oppvekst fri fra vold og overgrep. Om å gi rusavhengige hjelpen de trenger for å ta tilbake kontrollen over livet sitt, og om å skape arbeidsplasser over hele landet, så folk kan leve sine gode liv der de selv vil bo og leve.
Kampen for demokratiet vårt tar aldri slutt. Derfor er det viktig å feire de historiske seirene vi har vunnet, for å gi flere mulighet til å si sin mening og å stemme i valg. Når vi på Stortinget i år feirer den allmenne stemmeretten, håper vi folket blir med – og den beste måten å bli med er å bruke stemmeretten din. Det er den største hyllest du kan gi til stemmeretten: å faktisk bruke den.
Petter N. Toldnæs (V), ordførerkandidat
Abid Raja (V), visepresident på Stortinget