Bergen styrker innsatsen for å bevare sårbar natur

Foto: Yngve Horvei

Venstres bystyrerepresentant, Njaal Neckelmann, har arbeidet lenge for at Bergen kommune skal systematisere arbeidet for å bevare sårbar natur gjennom et arealregnskap. I dagens bystyremøte stilte han et muntlig spørsmål om Bergen kommunes arbeid med et arealregnskap. Les spørsmålet og det positive svaret han fikk fra byutviklingsbyråden her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

I forbindelse med behandling av interpellasjonen jeg fremmet i bystyremøtet 22.november 2017, diskuterte bystyret bruken av arealregnskap som en måte å kartlegge sårbar natur og synliggjøre kommunens arealutnyttelse på. Bystyret ba byrådet vurdere om et arealregnskap kan være et nyttig verktøy å etablere for kommunen.

I forbindelse med Kommuneplanens arealdel (KPA) som nå er lagt fram, nevner byrådet at kommunen er i ferd med å utvikle et slikt arealregnskap.

Kunne byråden fortalt litt mer om dette arbeidet, og hvordan man tenker at arealregnskapet bør tas i bruk?

Svaret fra byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap)

Kartlegging av sårbare naturområder følges opp gjennom videre arbeid med blå-grønt temakart og økologisk grunnkart. Kommunen har allerede en del registreringer av naturtyper, arter mm. som legges til grunn i saker om utbygging. I forslag til ny KPA settes det krav om at konsekvenser for naturmangfold og blågrønne strukturer skal vurderes i alle plan- og byggesaker. Men et arealregnskap i Bergen må inneholde mye mer enn bare dette:

  • Miljøstatus for hver enkelt naturtype i kommunen; positiv/negativ trend
  • Oversikt over hvor det er behov for restaurering/kompensering for å bevare biologisk mangfold og opprettholde økologisk funksjon
  • Oversikt over hvor det er behov for ytterligere kartlegging
  • Historisk oversikt over arealendringer

Byrådet har lagt inn tydelige føringer i KPA om arealregnskap og økologisk grunnkart. Et økologisk grunnkart er ikke ett spesifikt kart, men en samling kartlag (dynamisk kart) som gir kunnskap om hvor naturtyper og arter forekommer i landet, og kartlag over miljøvariabler som sier noe om forutsetninger for at naturtyper og arter kan finnes på gitte steder i landet.

  • Verktøyet finnes i stor grad hos miljøforvaltningen allerede (f.eks. Naturbase, Vann-nett), vitenskapsmiljøene og ulike sektormyndigheter.
  • Summen av disse kartlagene skal sammen utgjøre et økologisk grunnkart for Norge.

Kartlegging etter Naturtyper i Norge (NIN) -metodikken som ble startet opp i 2015 skal inngå i dette økologiske grunnkartet.

Miljødirektoratet har fått oppdraget, og samarbeider med bla. Artsdatabanken. Det er snakk om at det skal presenteres et økologisk grunnkart gjennom Artsdatabanken i 2020, men innholdet er p.t. svært mangelfullt. Her kan Bergen gå foran og registrere våre naturtyper og arter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**