Lærere i praktiske og estetiske fag får masterutdanning

Iselin Nybø er minister for forskning og høyere utdanning., Joachim Steinbru

Mindre enn halvparten av lærerne som underviser i kroppsøving, kunst og håndverk og andre praktiske og estetiske fag har utdanning i disse fagene. En ny masterutdanning skal sikre skolen flere kvalifiserte lærere og gi lærerne bedre jobbmuligheter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**

Elevene skal ha en variert skoledag som stimulerer til engasjement, nysgjerrighet og skaperglede. De praktiske og estetiske fagene hjelper elevene til å utvikle kreativitet og nytenkning. Alle elever skal ha lærere med tilstrekkelig kompetanse. Derfor vil vi ha masterutdanning også for lærere i praktiske og estetiske fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Master gir økt lønn, kvalitet og status

Mens de andre lærerutdanningene ble femårige masterløp i 2017, har faglærerutdanningene frem til nå vært treårige. Praktiske og estetiske fag løftes mer frem i de nye læreplanene i skolen, og derfor er det også viktig å styrke tilbudet til lærerne som underviser i fagene.

– Jeg ser ingen grunn til at ikke faglærere i praktiske og estetiske fag skal ha like høy kompetanse eller like høy lønn som andre lærere. Å løfte utdanningen til masternivå er et viktig grep for å øke status og kvalitet for de praktiske og estetiske fagene i skolen, sier kulturminister Trine Skei Grande (V).

Flere fag vil gi bedre jobbmuligheter

I tillegg til å heve kompetansen vil den nye masterutdanningen trolig gjøre det enklere for studentene å få seg jobb etter endt utdanning.

– Mens dagens faglærerutdanning gir fordypning i ett fag, ønsker vi at studenter på den nye masterutdanningen skal velge minst to skolefag. Dette vil gi studentene bedre jobbmuligheter, fordi det er lettere for kommunene å ansette lærere med flere undervisningsfag i full stilling, sier Nybø.

Mer praksis for lærerstudentene

Minst 130 dager praksis i løpet av de fem studieårene er et av forslagene i rammeplanen. Av disse skal minst 100 være veiledet og vurdert praksis i grunnopplæringen. Universitetene og høyskolene har stor frihet til å bestemme form og innhold for de siste 30 dagene. De kan for eksempel være i kulturskolen.

– Forslaget til rammeplan åpner for å tenke utradisjonelt om hva praksis er. Vi kan se etter andre aktiviteter som kan gi relevant og allsidig praksiserfaring. Jeg ser fram til å se hva lærerutdanningene, studentene og partnerskolene sammen kan hente ut av dette, sier Nybø.

Les mer om forslaget om masterutdanning her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**