Høye ambisjoner for Universitetsmuseet må avspeiles i nybygget

Morten Skandfer
Tromsø Venstre

Det nye Universitetsmuseet i Tromsø må bli et kultur- og kunnskapssenter for hele Norge,
vårt nasjonale arktiske museum. Norge er en av veldig få arktiske nasjoner, og museet kan
bli unikt i verden, en verdensledende institusjon. Lokale og regionale forventninger til dette
museet er høye. Den nasjonale ambisjonen må også være høy for dette bygget på 20.000 m2
til 1,5 mrd. Som universitetsmuseum i den arktiske hovedstad, i umiddelbar nærhet til
Framsenteret med Polarinstituttet og Arktisk Råd vil det inngå i en nasjonal og internasjonal
kontekst. Slik vil det være viktig i det sirkumpolare området, og denne tyngden må
gjenspeiles i ambisjonene for bygget. Mange av oss ønsket et arkitektkonkurranse; en design
og planprosess med flere utkast til utforming styrker muligheten til å skape et ikonisk og
viktig bygg. Saken om nybygg og Statsbyggs tilnærming til oppgaven har fått mye
engasjement og oppmerksomhet lokalt og man frykter at oppgaven ikke blir gitt en prosess
som tar inn over seg betydningen av bygget og ikke får de gode innspillene ved at prosessen
er for lukket og smal uten konkurranse.

Prosessen frem mot avgjørelsen om utforming av bygget, ikke minst med tanke på
arkitektur, er viktig. En løsning der Statsbygg velger en av prosjekteringsgruppene fra
anbudskonkurransen med påfølgende åpen prosess med flere interne forslag og variasjoner
rundt gruppens forslag er bedre enn opprinnelig foreslått men gir ikke fullt tilfredsstillende
svar på utfordringen; hvis det velges et forslag som er arkitektonisk svakt blir det ikke bedre
av at det utarbeides variasjoner rundt dette. Da er det for sent. Det er det overordnede
grepet som er det viktige utgangspunktet. Jeg utelukker ikke at det er prosjekteringgrupper
blant de som har levert forslag i anbudskokurransen som kan levere gode forslag, men
problemet er at prosessen i utgangspunktet er blitt for smal. En løsning i nåværende
situasjon kan være at Statsbygg velger blant noen aktører i den utførte anbudskonkurransen
og får disse til å komme med sine ulike forslag som så er grunnlag for en åpen prosess frem
mot endelig valg av konsept, uttrykk, arkitektur og andre løsninger. Det ville gitt en bredere
tilnærming, flere forslag, lavere risiko for at det velges et dårlig forslag og en bredere
deltakelse fra samfunnet. Det skulle heller ikke gi store ekstra kostnader eller forsinkelser.

“Jeg har argumentert overfor departementet for at det må velges en slik løsning med flere
reelle forslag i den videre prosessen. Nå gjelder det å opprettholde fokus på arkitektur og
kvalitet. Det må være tydelig for Statsbygg i prosessen videre at ambisjonene for bygget må
være høye og gjenspeile og fremme museets betydning”, sier Tromsø Venstres Morten
Skandfer.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**