Vedtatt av Venstres landsmøte, 10.3.2019, Stjørdal
For å redde kloden vår fra ekstremvær, tap av biologisk mangfold og havforsuring, må alle land redusere utslippene av CO2. Klimakampen er dagens viktigste utfordring. Vi har blitt rike på fossil energiutvinning. Nå skal vi gjennom en betydelig omstilling. Det vil bli krevende, men skaper også store muligheter, både for samfunnet og for næringslivet. Norge er godt posisjonert til å ta en lederrolle i utviklingen av løsningene for nullutslippssamfunnet. Vi kan bygge et hjemmemarked som igjen kan gi oss konkurransekraft internasjonalt. Slik kan vi kutte utslipp, skape nye jobber og oppnå grønn vekst.
Norsk næringsliv ønsker strengere miljøkrav. Men det kreves en kraftig omstilling på mange fronter. Med dagens takt i utslippsreduksjon når vi ikke utslippsmålene i Parisavtalen. Ett av myndighetens viktigste bidrag til grønn vekster er å stille strenge klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.
Det gjør at grønn teknologi raskere får et marked og kan oppnå lønnsomhet. På vårt beste har Norge vært i front og sett mulighetene tidlig. Det gjorde vi med oljen, fisken og i verdenshandelen. Nå kan vi gjøre det i klimakampen.
Allerede på starten av 2020-tallet vil investeringene på norsk sokkel falle raskt. Svaret på dette må være en raskere omstilling, ikke åpning av nye, sårbare områder. Venstre mener den nye forvaltningsplanen for Barentshavet ikke skal åpne for oljeboring utenfor Svalbard, og sier derfor nei til å åpne Barentshavet nordøst for petroleumsvirksomhet. Istedenfor ønsker vi en kommisjon etter modell av den tyske kullkomisjon som skal se på hva denne omstillingen vil bety for Norge og hva vi kan gjøre for å omstille oss raskere.
Norges eksportinntekter og skatteinntekter er dominert av olje- og gass, og denne næringsporiflen er svært risikabel på noen års sikt. Derfor bør vi vri statlige virkemidler bort fra fossile investeringer og inn mot investeringer i mer grønt og bærekraftig næringsliv.
Etableringen av fornybarfondet Nysnø var en milepæl i norsk næringspolitikk og for det grønne skiftet. Nysnø har allerede gjennomført de første investeringenee i lovende norske selskaper innen klimavennlig energiteknologi. Nå må fondet sikres en forutsigbar opptrapping av årlig tilført kapital, slik at investeringene i nye grønne arbeidsplasser kan fortsette for fullt.
Vi må gjøre det mer attraktivt å satse på grønne ideer, og vi må sette miljøstandarder som gir norske bedrifter et fortrinn på verdensmarkedet. Venstre er stolt over å ha fått på plass en rekke støtteordninger som støtter opp under næringslivet, men ordningene må samordnes, forenkles og utvides.
Venstre vil:
- At offentlig sektors innkjøpsmakt skal brukes til å akselerere grønn vekst og stimulere til innovasjon og grønn teknologiutvikling.
- Stille strenge klima- og miljøkrav i alle offentlige anskaffelser.
- Etterspørre nullutslippsløsninger der det er mulig.
- Satse på teknologiutvikling og implementering av nullutslippsløsninger innen tungtransport
- Bruke inntekten fra økt CO2-avgift til å få fart på grønn næringsutvikling og grønt skatteskifte
- Trappe opp CO2-avgiften for alle sektorer hvert år fra 2020, og minst doble denne innen 2025.
- Innføre en flat CO2-avgift for alle sektorer.
- Utrede og vurdere CO2-toll på import av varer som ikke er priset for klimagassutslipp.
- Tilføre Nysnø et kapitalbeløp i milliardklassen i statsbudsjettet for 2020.
- Sikre en forutsigbar opptrapping av årlig tilført investeringskapital for Nysnø frem mot en total på 20 milliarder kroner innen 2024.
- Forenkle og samordne kapitalstøtteordningene, slik at det blir enklere å finansiere de gode grønne ideene. Gjennomgå alle støtteordninger for å sikre at de kommer i tillegg til privat kapital og ikke istedenfor.
- Gradvis fjerne skattefordelene for petroleumsnæringen.
- Gjøre grønne finansieringsordninger bedre kjent.
- Øke tempoet for utbygging av infrastruktur for nullutslippsløsninger.
- Etablere bedre ordninger for å få gods over på bane.
- Sikre 50-50-fordelingen på investeringer mellom vei og jernbane, jamfør Granavolderklæringen, og gjennomføre utredninger av høyhastighetstog.