Fiskeri- og havbruksnæringen er allerede Norges nest største eksportnæring, og kan bli ennå viktigere. Det forutsetter et blått taktskifte med en tydelig grønn profil. Fiskeressursene må forvaltes godt, forskningen rundt økosystemene i fjord og hav må styrkes, og havbruksnæringen må løse biologiske utfordringer som lakselus. Transporten må bli mer klimavennlig og flyttes fra vei til båt og bane. Venstre vil også legge til rette for at næringen bearbeider mer av fisken i Norge slik at vi kan skape større verdier og flere arbeidsplasser. Det gir muligheter til å utvikle en sterk marin bioindustri basert på restråstoff.
Skal vi nå klimamålene, må CO2-avtrykket fra global matproduksjon reduseres betydelig. Våre naturgitte fortrinn, ansvarlige forvaltning og avanserte produksjon gjør at norsk fisk og teknologi kan mette stadig flere og dekke den voksende globale etterspørselen for høyverdige proteiner produsert med et lavt CO2-avtrykk.
Venstre mener at både fiskeriene og havbruksnæringen må gis rammevilkår som sikrer at overskuddet reinvesteres i det kystbaserte næringslivet. Kombinasjonen av strenge miljøkrav og sterke norske og kystbaserte eierskapsmiljø muliggjør et slikt blått taktskifte.
Ny teknologi muliggjør havbruksproduksjon i stadig nye land. Venstre mener Norge må sørge for at det er attraktivt å investere langs norskekysten, og er kritisk til innføring av grunnrenteskatt på fiskeri- og havbruksnæringen. Venstre mener at både nasjonen, kysten og næringen er bedre tjent med at grunnrenten investeres tilbake langs kysten.
Venstre har vært en pådriver for at vertskommuner for sjømatnæringen skal få større en del av verdiskapningen. Venstre er derfor positive til å videreføre Havbruksfondet, som i 2018 utbetalte 3,9 milliarder kroner til kommuner, fylker og staten. Venstre vil videreutvikle Havbruksfondet slik at kommunene får mer forutsigbare og årlige inntekter fra ordningen.
Venstre vil:
- At norsk sjømatnæring skal spille en nøkkelrolle i arbeidet med å gjøre den globale matproduksjonen mer bærekraftig.
- Øke satsingen på bestandsforskning og forskning på økosystemene i fjord og kyststrøk.
- Stille strenge miljøkrav til fiskeri- og havbruksnæringen og slik bidra til et grønt skifte som muliggjør en betydelig marin vekst.
- Iverksette tiltak for nullutslipp fra fiskeflåten, havbruksrederiene og fiskefôrproduksjonen.
- Videreføre fordelingen mellom kyst- og havfiskeflåten, og landsdelsbindingene i fiske etter torsk i strukturkvoteordningen, samt finne frem til ordninger som gjør at mer av fisken foredles i Norge.
- Stille krav til innholdet i fiskefôret, herunder restråstoffbaserte råvarer til fordel for arealintensive råvarer, som soya.
- Legge til rette for at restråvarer og nye marine ressurser bidrar til utviklingen av en sterk marin bioøkonomi.
- Satse på utbygging av jernbane og havner i hele landet, slik at mer gods kan flyttes fra bil til båt og bane.
- Sørge for at transporten langs kysten i større grad baseres på hydrogen og el.
- Satse på sterke eierskapsmiljø som evner å investere i miljøtiltak og utvikling av næringen.
- Stille strenge miljøkrav ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner og lokalisering av disse, og intensivere forskningen på lukkede anlegg.
- At lovverk og regelverk må gjennomgås med hensyn på å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som tar hensyn til miljøet og sikrer en god fiskehelse og dyrevelferd.
- Gi havbruksnæringa flere insentiver for god dyrevelferd.
- Være kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk, og heller videreutvikle havbruksfondet slik at ordningen gir vertskommunene årlige og forutsigbare inntekter.