Vedtatt av Venstres landsmøte, Stjørdal, 10.3.2019
Formidling av verdier, kunnskap og ferdigheter er blant skolens viktigste oppgaver. Skolen skal være en arena for læring, mestring og utvikling. På skolen skal alle få utfolde seg og dyrke sine interesser. Mangfold er en enorm styrke for samfunnet, og dette må reflekteres i skolen.
Utdanning er det beste tiltaket som finnes mot fattigdom. Det virker sosialt utjevnende, og skaper muligheter for elever med ulike forutsetninger og ulik bakgrunn. Dessverre lykkes ikke norsk skole godt nok i å utjevne sosiale forskjeller. Stoltenbergutvalget er den siste utredningen som fremhever svakhetene i dagens utdanningssystem. Den viser at det finnes betydelige forskjeller i den norske skolen. Elever som har foreldre med lav utdanning oppnår i snitt 5,9 grunnskolepoeng mindre enn de på andre siden av skalaen. Gutter oppnår 4,6 poeng mindre enn jentene.
Venstre mener at vi ikke har lyktes før alle elever har de samme mulighetene i skolen. Det skal ikke ha noe å si for en elevs fremtid om eleven er gutt eller jente, heter Ola eller Ali, eller hva slags utdanning foreldrene har.
Utvalget peker blant annet på at ikke alle elever blir skolemodne til samme tid. Alle barn er forskjellige, og fleksibel skolestart er et av flere virkemidler som kan sikre at barna i større grad starter på skolen når de er klare for det. I Granavolden-erklæringen åpnes det for at kommunene skal få mulighet til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart, og denne muligheten ønsker Venstre å gripe lokalt. Venstre er også glad for at det kommer en gjennomgang av seksårsreformen. Det er viktig at denne evalueringen ses i sammenheng med revideringen av læreplanene.
Stoltenbergutvalget påpeker også at de barna med mest behov for å få stimulert språklige og sosiale ferdigheter, i liten grad deltar i frivillige aktiviteter i barnehager som fremmer de ferdighetene. Venstre vil at rammeplanen for barnehagen presiserer at aktiviteter i barnehagen som fremmer kommunikasjon og språkutvikling må inkludere alle barn. Venstre vil også følge opp utvalgets anbefaling om en mer variert skoledag, med mer fysisk aktivitet innimellom eller som en del av undervisningen, særlig for de minste barna.
Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et godt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Venstre ønsker å legge til rette for optimal situasjon for læring. Et enkelt brødmåltid eller grøt kan være en god start på skoledagen. Alle norske kommuner burde vurdere hvordan de kan tilby minst ett måltid mat i løpet av skoledagen.
En bedre tilrettelagt skolehverdag bidrar til læring og motivasjon. Når elevene får lære om det de selv er interessert i, vil flere kunne oppleve gleden ved læring. Derfor sier Venstre ja til å gi elever mer frihet til å tilpasse sin skolehverdag. Alle ungdomsskoler bør tilby fem valgfag fra 8. klasse, og på sikt bør det tilbys like mange valgfag fra 5. klasse. For å sikre valgfrihet også ved mindre skoler, vil Venstre supplere skoletilbudet med et nettbasert undervisningstilbud. Det bør samtidig systematisk kartlegges hvilke effekter valgfag har for elevenes motivasjon og skoleresultater. Venstre vil også gjøre det lettere for den enkelte skole å opprette egne valgfag, gjerne praktiske.
Jo eldre elevene blir, jo større frihet bør de få til å ta valg om sin egen utdanning. Fritt skolevalg er et godt liberalt prinsipp, som gir ungdommer mulighet til å reflektere over egen fremtid og velge selv hvor de vil gå på skole. Derfor sier Venstre tydelig ja til fritt skolevalg. Alle elever skal være omfattet av en reisetidsgaranti.
Elever i studieforberedende utdanningsprogrammer bør også gis langt større mulighet til å bestemme over innholdet i utdanningen sin. Alle elever må ha basisfagene norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og historie, men utover det bør elevene gis større frihet over egen timeplan. Elever som ønsker å ta høyere utdanning, men som strever med de mest teoritunge fagene, bør få mulighet til å velge en annen sammensetning enn i dag. Samtidig bør elever som liker teoretisk læring, men ønsker å bruke mer tid på å fordype seg i ett fagområde, få muligheten til å velge slik. Venstre ønsker en studiepoengsmodell som gir flere muligheter til å velge, samtidig som rommet for å bruke lenger tid på å fullføre må bli større.
Venstre vil:
- At kommunene skal ta i bruk muligheten til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart.
- Elever i studieforberedende utdanningsprogrammer bør gis langt større mulighet til å bestemme over innholdet i utdanningen sin.
- Elever på studieforberedende som i løpet av videregående eller de første årene etter fullført skolegang ønsker å bytte til yrkesfag bør få rett til å ta yrkesfaglig påbygging.
- At alle skoler skal tilby minimum fem valgfag fra 8. klasse, der det er mulig å gjennomføre ut fra elevgrunnlag.
- Ordningen med valgfag i grunnskolen gjennomgås med sikte på å gi elevene større frihet over egen skolehverdag, blant annet gjennom å innføre valgfag fra 5. klasse og gjøre valgfag til en større del av timeplanen
- Gjøre det lettere for den enkelte skole å opprette egne valgfag, gjerne praktiske, som valgfag.
- At Venstres fritidskort innføres innen 2020
- Ha nasjonalt fritt skolevalg i videregående skole
- Ha en studiepoengsmodell for studieforberedende linjer i videregående skole, og legge til rette for at elever kan gjennomføre skoleløpet på to, tre eller fire år
- Styrke skolehelsetjenesten i grunnskolen og videregående skole
- Endre opplæringsloven slik at retten til skole for asylsøkere gjelder fram til utreisedato og ikke dato for endelig avslag
- Prioritere oppfølging av borteboere ved å styrke miljøtjenesten ved skolene.
- Styrke satsningen på psykisk helse for barn og unge
- Åpne for valgfag på yrkesfaglige linjer.
- Gi større mulighet for 1+3-modellen på yrkesfag.
- Utrede alternativer til dagens eksamensordning.
- Styrke elevvelferden ved å legge til rette for bygging av nok elevhybler til borteboende elever. For å oppnå dette, må elevhybler ha en tilsvarende finansieringsordning som bygging av studenthybler.
- Ha nettbaserte skolefag som supplement til skolenes vanlige fagtilbud.
- Ha flere miljøterapauter i skolen.