Ansvaret for ordningen bør overføres fra helse til eksempelvis NAV og utvides til å gjelde hele livet.
Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal sikre at personer med et praktisk assistansebehov skal kunne leve et mest mulig selvstendig og uavhengig liv.
Funksjonsnedsettelse er noe alle kan komme til å oppleve på et eller annet tidspunkt i livet. BPA skal bidra til at personer med assistansebehov skal kunne skaffe seg utdanning, være i jobb, stifte familie, delta i fritidsaktiviteter og i lokalsamfunnet som befolkningen forøvrig. BPA skal være et likestillingsverktøy som gir makt over eget liv og bryter ned samfunnsskapte barrierer. BPA organiseres av den enkelte bruker. Praktisk assistanse er egenstyrt kontroll av hverdagen.
I dag ligger ordningen med BPA i helselovgivningen og forvaltes av kommunene. Lovens ordning forutsetter at brukeren har rett til helse og omsorgstjenester fra kommunen. Nåværende lovtekst er ikke utformet basert på brukerens rett til likestilling og likeverd. Rapporter laget av flere organisasjoner etter rettighetsfestingen i 2015 viser at plasseringen i helselovgivningen har gjort at BPA behandles som en tradisjonell helsetjeneste og ikke det likestillingsverktøyet det er ment å være. Ordningen er rettighetsfestet for personer med «stort behov» definert som over 32 timer per uke. Dersom bruker har behov for mindre enn 32 timer per uke er dette ikke rettighetsfestet som en individuell rettighet. Ordningen gjelder kun til personen er 67 år, som om funksjonsnedsettelsen som er grunnlaget for BPA forsvinner når personen blir eldre.
En av utfordringene med ordningen i dag er at det ofte tildeles timer kun til basale behov og det hindrer innbyggere med praktisk assistansebehov i å være aktive samfunnsborgere. For få timer bidrar i stor grad til isolasjon for mange fordi for lite assistanse gjør at mange ikke kommer seg ut.
Undersøkelser viser at det er svært ulik praksis over hele landet. Det er utfordringer både med sektorplassering (helse- og omsorg), ansvarsforhold (hos kommunen) og organiseringsform/departementstilknytning (helse).
Venstre vil:
- Sikre BPA som det likestillingsverktøyet det er ment å være. Det er brukeren selv som skal styre tilbudet.
- Jobbe for at BPA skal underlegges et annet forvaltningsorgan enn det kommunale helsetjenestetilbudet, som for eksempel NAV
- Jobbe for at BPA styrkes ved hjelp av en forskrift
- Jobbe for at ordningen rettighetsfestes også for personer med et assistansebehov som er lavere enn 32 timer per uke.
- Jobbe for at BPA skal tas ut av helselovgivningen og rettighetsfestes som tilrettelegging basert på likeverd og ikke-diskriminering. BPA handler om praktisk assistanse på grunn av nedsatt funksjonsevne, ikke helse.
- Sikre at personer med et praktisk assistansebehov får rett til dette også etter fylte 67 år.
Vedtatt på Venstres Landsmøte på Hell 8.-10. mars 2019.