Venstre får viktige 
miljø- og klimagjennomslag. Denne oppsummeringen fra Venstres hovedkontor per primo 2019 er ikke utømmende, men like fullt informativ og gledelig lesing.
Venstre forsterker målsetningene:
• Vårt mål under Parisavtalen er å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Vi arbeider for å gjennomføre målet sammen med EU. Vi har laget en strategi som viser hvordan målet kan nås.
• Vi har som mål at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.
• Regjeringen har lagt frem en strategi for grønn konkurransekraft for å ruste Norge og næringslivet for en lavutslippsfremtid. Strategien samler og forsterker regeringens politikk for grønn omstilling. Den legger vekt på videre dialog med næringslivet.
Venstre oppnår resultater:
• Klimapolitikken gir resultater, utslippene gikk ned med rundt 1 prosent fra 2015 til 2016, og ytterligere 1,7 prosent fra 2016 til 2017. En viktig grunn er regjeringens transportpolitikk. Samtidig viser foreløpige tall for 2018 at utslippene er i ferd med å øke noe igjen.
• Norge er i en særklasse globalt når det kommer til andelen elbiler i markedet. Nærmere 21 prosent av nye personbiler i 2017 var nullutslippsbiler. Til nå i 2018 har mer enn 28 prosent av nye personbiler vært nullutslippsbiler. Regjeringen har i Jeløya-plattformen signalisert en videreføring av fritakene for engangs- og merverdiavgift ut denne stortingsperioden.
• Enova er et sentralt virkemiddel for Regjeringen i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsinger. For eksempel tildelte Enova i 2017 over 1 milliard til prosjekter i transportsektoren. Landanlegg for lading av hel- og delelektriske ferjer, helelektrisk autonomt konteinerskip og uttesting av hydrogenbusser er bare noen eksempler.
Venstre har gjennomført viktig politikk for å få ned utslippene:
• Regjeringen har siden 2013 hevet det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser, som i år er på 500 kroner per tonn CO2. I tillegg har vi opphevet en rekke reduserte satser og fritak. I Jeløy-plattformen varsler regjeringen vil innføre en flat CO2-avgift for alle sektorer, som trappes gradvis opp. Dette gjelder også for landbruk og fiskeri.
• I jordbruksavtalen 2018 styrket man bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon. Jordbruket skal bli mer klimavennlig, blant annet ved å prioritere korn, poteter og frukt. Vi bevilger mer penger til Regionalt miljøprogram, fornybar energi og biogass. Dette vil redusere utslipp til både luft og vann. I tillegg prioriterer vi forskning, innovasjon og kompetanseheving i hele verdikjeden for å stimulere til en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon.
• Stortinget vedtok endringer i engangsavgiften for ladbare hybridbiler fra 1. juli 2018 i år. Ladbare hybridbiler gis nå kun fullt vektfradrag (23 pst.) ved en elektrisk rekkevidde på over 50 kilometer. Endringen gir insentiver til innkjøp av de mest klima- og miljøvennlige ladbare hybridbilene.
• Regjeringen opprettet i 2018 et nytt investeringsselskap for klima som har fått navnet “Nysnø klimainvesteringer AS”. Selskapet skal gjøre investeringer som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Selskapet skal særlig rette innsatsen mot ny teknologi i overgangen mellom teknologiutvikling og kommersialisering. Det foreslås å bevilge 400 millioner kroner i investeringskapital til sekskapet i 2019.
• Regjeringen har vedtatt et offensivt forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025.
• Regjeringen har utarbeidet ny lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017. Loven inneholder en ny miljøbestemmelse for å bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.
• Vi jobber også internasjonalt: gjennom skogsatsingen, og gir også betydelig støtte til andre tiltak, som fornybar energi. Reduksjon av avskoging i Brasil alene har siden 2004 kuttet utslipp tilsvarende 70 ganger Norges årlige utslipp.
Budsjettet 2019:
• Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd til forprosjektering av CO2-fangst ved sine produksjonsanlegg. Equinor, Total og Shell har fått tilskudd til forprosjektering av transport og lager av CO2. Totalt foreslår regjeringen en bevilgning på 175 mill. kroner til videre arbeid med fullskalaprosjektet.
• I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen å satse på jernbaneprosjekter og økte midler til bymiljø- og byvekstavtaler. Det er foreslått totalt 26,4 mrd. kroner til jernbaneformål, inkludert midler til bygging av InterCity Vestfoldbanen, og planlegging av IC Østfoldbanen og ny Oslo-tunnel.
• Regjeringen foreslår å gi 1,5 milliarder kroner til kollektivprosjekter i byer med byvekstavtaler. Dette er nesten det dobbelte av bevilgningen i 2018-budsjettet. Rundt 650 mill. kroner går til tiltak for sykkel, gange og kollektivtransport langs riksveger. Til sammen foreslås det 3,7 mrd. kroner til byvekstavtaler og belønningsordningen. Dette er en økning på 45 pst. fra 2018.
• Regjeringen foreslår å innføre et omsetningskrav på 0,5 prosent avansert biodrivstoff til luftfart fra 2020. Omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk øker i tråd med opptrappingsplanen fra budsjettforliket 2015. Kravet øker til 12 prosent fra 1. januar 2019, med et delkrav om 2,25 avansert biodrivstoff.
• Regjeringen foreslår å øke overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344, 5 mill. kroner i 2019. Tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor skal prioriteres.
5 viktige saker om klima i ny regjeringsplattform:
• Flere ladestasjoner skal bygges i takt med at nordmenn kjøper flest elbiler i verden. Planlegge hvor høyhastighetstog skal kunne kjøre i Norge. Rekordstor investering i nye grønne arbeidsplasser, gjennom investeringsselskapet Nysnø. Utbygging av landstrøm for skip i norske byer. Oljefritt LoVeSe.
• Det viktigste er skjerping av klimamålet. Det nye målet er 45 pst kutt i ikke-kvotepliktig sektor, og det skal gjøres nasjonalt.
• CO2-avgifta skal trappes opp fra 2020 til 2025 med 5 pst i året. I Jeløy-plattformen stod det bare at den skulle opp, uten at det var tidfestet eller prosentfestet. Det gav for stort rom for trenering og tolking. Nå er opptrappingen tydelig.
• Vi skal gjennomføre en utredning med forslag til tiltak og virkemiddel for å nå klimamålene våre, etter modell fra «klimakur». Dette gir oss myndighet til å få alle direktorat og etater til å identifisere de mest effektive og rimelige kuttforslaga i sine sektorer, for deretter å ta de inn i regjering.
• Formuleringene rundt grønne, offentlige innkjøp (et marked på 500 mrd.) er skjerpet inn. De var for svake i Jeløya. Nå sikrer vi at det offentlige prioriterer klima høyere ved offentlige innkjøp.
Og dagsaktuelt per medio februar: Ingen nye sjødeponi så lenge Venstre sitter i regjering.