Båtrutene på Oslofjorden skal bli utslippsfrie, flere og gå oftere

Solveig Schytz, Eirik Bøe og Elisabeth Holter-Schøyen, her avbildet sammen med Ole Andreas Lilloe-Olsen, vil holde trykket oppe på elektrifisering av ferger og hurtigbåter. Fra venstre: Solveig Schytz, Eirik Bøe, Elisabeth Holter Schøyen og Ole Andreas Lilloe-Olsen, foto: Johan Malvik

Venstre vil at Oslofjorden skal tas mer i bruk som transportåre, og at båttrafikken skal være utslippsfri. Vi må se på nye muligheter for å utvikle kollektivtransporten på fjorden for å binde Viken sammen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**

Av Solveig Schytz, Eirik Bøe og Elisabeth Holter-Schøyen

Utvikling i riktig retning

Utviklingen av ferger og hurtigbåter med lav- og nullutslippsteknologi går raskt, og norsk maritim industri ligger i front av utviklingen. I Norge er det nå over 70 el-ferger i drift eller i bestilling. Dermed vil over en tredjedel av landets 200 ferger være el-ferger eller el-hybridferger i løpet av 2021.

Denne omleggingen skjer også i Oslofjorden, og vi mener Oslofjorden må brukes som utstillingsvindu for norsk maritim industri som er verdensledende på batteri- og hydrogenteknologi i maritim sektor. Det kommer også de maritime kompetansemiljøene i Asker og Bærum til gode. Potensialet for å skape flere nye, grønne arbeidsplasser også i vår region er stort.

Mye er allerede på plass: Allerede i 2019 blir båten mellom Oslo og Nesodden elektrifisert, og deretter står øybåtene på Oslofjorden for tur.

Det offentlige må være en pådriver

Men hva med hurtigbåtene mellom Lysaker og Nesodden og fra Aker Brygge til Vollen og Slemmestad? Når blir de utslippsfrie? Svaret er like vanskelig som det er enkelt: Så snart det er mulig. Og det er ikke politisk vilje det står på: Fylkestinget i Akershus har vedtatt en anmodning til Ruter om at hurtigbåtene på Oslofjorden må over på nullutslippsteknologi “så snart som mulig, senest 2024”. Vårt mål er før 2022.

Det finnes pilotprosjekter og flere fylkeskommuner som er fremoverlente og har bestilt hurtigbåter med teknologiske løsninger som ennå ikke er utviklet. Fylkeskommunene samarbeider om dette, og her spiller det offentlige som innkjøper en helt sentral rolle for å drive utviklingen framover.

Skal vi lykkes med denne overgangen må kommuner, fylker og staten spille på lag. Og det gjør vi. Akershus, Oslo og Buskerud fylkeskommuner var tidlig ute med å bestille utredninger av hvordan vi kan lykkes med å skifte ut dagens lite miljøvennlige hurtigbåter med nye båter med nullutslippsteknologi så raskt som mulig.

Asker, Røyken og Hurum kommuner har vedtatt at de også vil bidra økonomisk til at hurtigbåtene kan bli utslippsfrie så raskt som mulig – innen 2022. Og regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart og store tildelinger fra ENOVA til maritim sektor er avgjørende for å sikre fart i innovasjon og utvikling for andre fartøy enn ferger.

Venstre vil fortsette arbeidet

Dagens hurtigbåter har store utslipp og er en miljøversting i kollektivtrafikken. Slik trenger det ikke å være. Venstre vil fortsette å jobbe både i regjering, Storting, fylkesting og i kommunene for at båttrafikken på Oslofjorden blir utslippsfri så snart som mulig. Det betyr innen 2022.

Vi vil jobbe for flere båter, flere avganger og flere ankomststeder. Med god tilrettelegging på land med matebusser og pendlerparkeringsplasser, kan dette være med å bidra til å avlaste allerede sprengte veier, og gi bedre fremkommelighet for bussene og for dem som av ulike grunner må kjøre bil. Fjorden ligger der – blå, grønn og køfri.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**