En kommentar til Kirsten Sannes sitt leserbrev i lørdagens RA. Det framstilles som at undertegnede eller Tinn Venstre har gitt skylden for sjukehusnedleggelsen til Tinn Arbeiderparti. Det stemmer ikke. Venstre har aldri gitt uttrykk for at lokallagene i Tinn har skyld i nedleggelsen av sjukehuset vårt. Det vi derimot har påpekt er at alle partiene på Stortinget unntatt Venstre, Sp og SV stemte for Sykehusreformen, som flyttet ansvaret for sjukehusene fra fylkeskommunene til helseforetakene, når den var til behandling i Stortinget 15. juni 2001, og at alle partiene på Stortinget unntatt Venstre, Sp og SV stemte for nedleggelse av sjukehuset vårt 17. juni 2014. Det er etterprøvbare fakta og ikke en personlig mening.
Undertegnede angrer dog litt på at han i valgkampen ytret seg kritisk mot sitt eget parti fordi Venstre ikke hadde klart å stoppe nedleggelsen mens Sp og SV slo seg på brystet og hylte Ned med regjeringen! (som om ikke den rødgrønne regjeringen la ned flere sjukehus rundt om i landet enn den nåværende—knapt noen trøst).
For å være helt ærlig, jeg er møkk lei av det politiske spillet her i kommunen der man deler ulike partier opp i gode og onde partier der det ikke er grenser for hvor mye ondt man beskyldes for å påføre folk. Et partivalg bør bunne ut i et grunnsyn om hvordan samfunnet skal se ut, og det bør være noe mer gjennomtenkt enn ta lettvinte beslutninger som slår deg tilbake i fleisen når partiet ditt får makt.
Personlig tror jeg på privat eiendomsrett, enkeltmenneskets ukrenkelighet, at vi klarer å ta vare på miljøet og vår felles kultur—og så tror jeg på skaperkraften i hvert enkelt menneske, som vi ikke skal skattlegge ihjel. Og jeg tror på ytringsfrihet og at det skal være reelt rom for ytringer, og ikke et kvelende ytringshegemoni der selvrettferdigheten og dumheten råder og alle andre må holde kjeft fordi noen later som de har tatt patent på godhet og raushet. Vi må tørre å diskutere og å ta debatten om vanskelige og kompliserte spørsmål—det er det som er kjernen i demokratiet. Det er det som skiller oss fra et eller annet sosialistdiktatur i Latin-Amerika eller Afrika der ting går fra vondt til verre med urettferdighet som kjent slagord. Kjernen i liberal politikk er frihet, og ikke en egoistisk frihet, men en sta og prinsippfast frihet, en som ikke butter når stemningen når temperaturen i Hades. Det er de liberale rettighetene folk setter pris på når de står ovenfor noe som er større enn seg selv. Liberalismen er kjernen både i overbygning og basis i den frie verden—fritt etter marxistisk terminologi. Det er ikke godhet eller ondskap, det er rettigheter og en samfunnsøkonomisk koordineringsform som faktisk fungerer gjennom markedsøkonomi og internasjonale markeder—noe som virker veldig undervurdert i lokal debatt, men det er allikevel det vi lever av.
Poenget er, velg med et varmt hjerte og et kaldt hode—og hvis noe er litt for lett å forsvare, så er det antagelig ikke særlig holdbart i lengden, og det forsvares stort sett av nett-troll og tullinger.
Til en annen del av leserbrevet til Sannnes, det som går på samarbeid, så vil vi si at gir velgerne oss sjansen til å representere dem i kommunestyret for andre gang siden valget i 1987, så er det helheten av saker og retning som vil være avgjørende for oss, og ikke hva partiene heter. Men—det kan jo være et tips at man bør begynne å tenke litt nytt her i kommunen. Jeg lurer av og til på om vi vil bygge kommunen vår, eller om vi vil stå med lua i hånda og se hjemkommunen svinne hen. Jeg liker å tro at det er mulig å gjøre det bedre.
Leserinnlegg i Rjukan Arbeiderblad 28. januar 2019.