Studentenes psykiske helse må bedres

Foto: iStock

Studenter er en stor gruppe blant unge mennesker, med høye ambisjoner, krav fra samfunnet, fra foreldre, og fra seg selv. Studenter prøver konstant å tilpasse seg et arbeidsliv i stadig endring. Samtidig ser vi at studenten settes under økende press og med det møter veggen i større grad nå enn før. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 må være en øyeåpner for alle som er opptatt av høyere utdanning.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Uttalelse vedtatt på Venstres landsstyremøte i Oslo, 9.-10. februar 2019

SHoT-undersøkelsen viser at hver fjerde student sliter med psykiske plager grunnet stress og høyt press. 28% føler seg ofte eller svært ofte utenfor, isolert eller ensom. 22 % rapporterer at de har en sårbar økonomisk situasjon, som innebærer at de tidvis har vansker med å betale de løpende utgiftene i studentlivet. En sårbar økonomisk situasjon går ut over mer enn studentens helse. Den påvirker også studentenes evne til å fordype seg i studiet sitt og å fullføre på normert tid, blant annet fordi verdifull studietid brukes på deltidsjobb. Dette utfordrer prinsippet om like muligheter til å ta studier og å sikre heltidsstudenten.

Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. Sunn psykisk helse er altså mer enn fravær av sykdom eller plager, det innebærer å ha en positiv sinnstilstand og en god livskvalitet. God psykisk helse er altså også helt avgjørende for det en student kan prestere i studietiden sin. I dag oppgir litt under halvparten, omtrent fire av ti studenter, at de har en god livskvalitet. Hver femte student oppgir at de sliter med symptomer på alvorlige eller svært alvorlige psykiske plager.

Dårlig psykisk helse er den viktigste årsaken til suicidalitet og tanker om å ta sitt eget liv. Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til fjorårets undersøkelse. 4 av 10 studenter bruker minst en medisin ukentlig, sammenlignet med 3 av 10 i 2010. Smertestillende mest vanlig. 2 av 10 rapporterer ukentlig bruk av disse. Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høy, hvorav én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er betydelig høyere andeler enn for befolkningen forøvrig.

SHoT-undersøkelsen viser at studenter har større psykiske problemer enn normalbefolkningen. Studenter skal i utgangspunktet bruke de ordinære tjenestene. Derfor mener Venstre det er viktig at alle kommuner skal ha tilgang på en kommunepsykolog og at forskningsinnsatsen må styrkes, spesielt blant utsatte grupper.

Nøyaktig hva som er årsaken til den observerte økningen i rapporterte psykiske plager blant studentene er usikker og kan skyldes flere forhold. Det finnes dermed ikke en enkel løsning. Det vi vet er at ensomheten, medikamentbruken, rusproblemene, søvnproblemene og andelen av studenter som føler de er i en økonomisk sårbar situasjon går opp. Dette krever umiddelbare tiltak, da disse problemene over en lenger periode vil være en selvforsterkende ond sirkel.

Venstre mener:

  • at SHoT-undersøkelsen må gjennomgås, ekspanderes til nye områder og utføres minst hvert fjerde semester.
  • at kommunene ut fra SHot-undersøkelsen skal gjennomgå sitt eget tilbud rettet mot forebygging og tidlig innsats overfor studenter.
  • at flere studenter må få en fastlege i kommunen der de studerer, slik at terskelen for å søke helsehjelp senkes.
  • at kompetansen på psykisk helse på undervisningsinstitusjonene må styrkes, deriblant hos sentrale ansatte og viktige studentgrupper, som fadderordningen og foreninger.
  • at studenthelse må utredes som eget begrep i Folkehelse-samlingen.
  • at psykiske helsetjenester for studenter må gå inn under frikortordningen.
  • at flere institusjoner burde ta i bruk ordninger som terapihunder.
  • at tilbudet for pårørende til personer med psykiske lidelser må styrkes.
  • at kommuner og fylkeskommuner gis bedre muligheter til å styrke det forebyggende psykiske helsearbeidet i grunnskolen og videregående.
  • at ordningen med psykologtilbud på nett må utvides.
  • at studentsamskipnadene skal tilby flere lavterskeltilbud rettet mot studenters psykiske helse, særlig i eksamensperioden.
  • at informasjon om hvilke tilbud som finnes for studenter som sliter psykisk skal være lett tilgjengelig på studieinsitusjonenes/samskipnadenes hjemmesider
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**