Vi vet for lite om årsaken til forskjellene, og trenger derfor mer kunnskap, men samtidig er det en god del forskning som kan si oss noe om hvilke tiltak som har effekt. Og det haster med å innføre disse.
Det at jenter gjør det bedre enn gutter på skolen er ikke et nytt fenomen, men det er grunn til å tro at konsekvensene av kjønnsforskjellene vil bli større ettersom arbeidsmarkedet endrer seg og kravene til formell kompetanse øker. Allerede nå utkonkurrerer jentene guttene i mange av de mest prestisjefylte utdanningene på grunn av bedre karakterer, og vi risikerer at denne trenden forsterkes dersom vi ikke gjør noe raskt.
Vi må derfor være åpne for forslagene fra Stoltenbergutvalget. Tiltak som løfter guttene helt fra barnehagealder og de laveste trinnene bør prioriteres, framfor kompensatoriske tiltak som økt kvotering i høyere utdanning, selv om også det bør vurderes.
Et mindretall i utvalget foreslår det samme som Venstre fikk inn i regjeringsplattformen fra Granavollen, nemlig en mer fleksibel skolestart. I dag praktiseres skolestart ved seks års alder strengt i Norge, uten hensyn til de store forskjellene mellom barn som er født i samme kalenderår. For mange barn, og oftest gutter, blir møtet med skolen den første opplevelsen av å ikke mestre i forhold til krav og forventninger.
Mange av jentene er mer klare for å begynne på skolen det året de fyller seks, og får dermed bedre utbytte av opplæringen. Et relevant tiltak for å utjevne disse forskjellene er derfor å ta større individuelle hensyn til elevens modenhet og utvikling framfor å bare se på fødselsår når de skal begynne på skolen.
Rapporten underbygger behovet for å få utredet ulike modeller for fleksibel skolestart, og at det bør prøves ut ulike piloter. Kanskje kan Trondheim bli en pilot for fleksibel skolestart?
Utvalget foreslår en rekke tiltak som enten sammenfaller med, eller ligner svært mye på tiltak som de fire regjeringspartiene er blitt enige om å gjennomføre. For eksempel bedre kartlegging av elever i førskolealder og et 11. skoleår for dem som trenger det. I tillegg foreslår utvalget obligatorisk heldagsskole for alle barn fra 1.-4. trinn. Dette er ikke noe verken Venstre eller de andre regjeringspartiene har støttet til nå, men dersom en ser nærmere på innholdet i det utvalget foreslår, så er heller ikke det så ulikt regjeringsplattformens punkt om en nasjonal rammeplan og et kvalitetsløft for SFO/AKS.
Målet er å skape et bedre tilbud som sikrer både fysisk aktivitet, leksehjelp og andre læringsstøttende aktiviteter, samtidig som den frie leken fortsatt skal ha en stor plass. Forskjellen ligger i om en skal gjøre det obligatorisk eller ikke. Foreløpig har vår innfallsvinkel vært å senke terskelen for deltakelse i SFO gjennom å senke prisen, men fortsatt la tilbudet være frivillig.
Forsker Thomas Nordahl mener heldagsskole for de minste vil bidra til å utjevne kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller. Men det vil også være dyrt. Men hvis flere henger med og færre ramler av er det trolig billigere for samfunnet i det lange løpet.
Vi i Venstre har det travelt med å følge opp Stoltebergutvalgets rapport med konkrete tiltak og håper Trondheim kan bli pilot på fleksibel skolestart.
Guri Melby, kunnskapspolitisk talsperson for Venstre, og Lucie Katrine Sunde-Eidem, bystyrerepresentant i Trondheim.
Innlegget stod på trykk i Adresseavisa 6. februar 2019