Demonterer de distriktsnorge?

Gustav Søvde på Søve i mai 2018, klar for å lære mer om hvordan landbruket rigger seg for å møte klimautfordringer. – Vi er klare for betydelige driftsomlegginger, sa Guldal fra Norges Bondelag i sitt hovedinnlegg.

Her er Søvde og Ole Røed , begge Skien Venstre, sammen med Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant (V) som orienterte om arbeidet i Storting og Regjering

Demonterer de distriktsnorge? Svaret er nei.

Redaktør Ove Mellingen har 26. januar en helside i TA hvor han hevder at sentrale myndigheter, demonterer Distrikts-Norge. Men mon det. Jeg leser alltid Mellingens artikler med stor interesse. Men jeg synes ikke de eksemplene han ramser opp her er helt overbevisende.

Han begynner med skolenedleggelser, og gir inntrykk av at det her bare er økonomiske grunner, og at dette vil gjøre det vanskelig å bo i distriktene. Han glemmer at veldig mange skolenedleggelser skyldes at det er blitt så lave elevtall på skolene at de av pedagogiske grunner bør nedlegges. Og han glemmer at kommunikasjonene er helt andre i dag enn for 50, 100 år siden. I Skien var det tidligere en rekke småskoler, som er nedlagt etter tur. Jeg gikk på Nærum skole i ytre Gjerpen. Den ble nedlagt i 1964 da Buer barneskole var ferdig bygd, og Menstad begynte som ungdomsskole. Det er helt utenkelig at Nærum skole skulle vært opprettholdt. Noen av de siste skolene som ble nedlagt i Skien var Valebø og Kilebygda. Da var elevtallet på vei nedover mot 10–15 og for Valebø kanskje under 10. Er det så rart at disse ble nedlagt?

Videre nevner Mellingen kommunesammenslåinger mot folkets vilje, og nevner sammenslåingen av Bø og Sauherad. Realiteten var at i Sauherad var det et klart flertall for sammenslåing. I Bø var det også en rådgivende folkeavstemning. Valgdeltakelsen var 41 % og 52 % stemte nei og 47 % ja. Det betyr at ca. 21 % av befolkningen stemte nei. Resten stemte ja, eller syntes det var så lite viktig at de ikke gadd stemme. Skulle kommunestyret, som er valgt av folket med en langt høyere oppslutning, la seg binde av dette. Klart nei etter min mening. Og så er det jo ikke slik at selv om kommuner blir slått sammen, så blir alle skoler, sykehjem etc. flyttet til sentrum. I det vesentlige blir de opprettholdt i distriktene.

Regjeringens intensjon om å redusere eiendomsskatten fra 7 o/oo til 5 og senere 4 umyndiggjør kommunestyret hevder Mellingen, fordi da står man ikke så fritt til å pålegge eiendomsskatt og få kommunale inntekter. Vel, hvis kommunene fulgte eiendomsskatteloven og satte eiendomsskattetaksten til omsetningsverdien på eiendommen slik loven foreskriver, vil ikke dette bli et stort problem. I f.eks. Skien tar man inn brukbart med eiendomsskatt og holder seg under 4 o/oo fordi man har fulgt loven og taksert til omsetningsverdien.

Videre er det nærpolitireformen som etter Mellingens mening svekker tilgjengelighet og trygghetsfølelsen i hele landet. Jeg er enig i at «nærpolitireformen» er et pussig navn på denne reformen, når folk ser skiltet med lensmannskontor forsvinne fra bygdene, og følelsen av trygghet blir kanskje redusert. Men om den reelle tryggheten

endres er jeg sterkt i tvil om. Det hjelper lite å ha et bemannet kontor fra 9–4 når bråket oppstår lørdagskvelden. Å ha døgnbemanning på ethvert lensmannskontor er det svært lenge siden det har vært, om noen gang. Etter min mening er det for tidlig å felle den endelige dommen over denne reformen.

Også fylkesreformen får gjennomgå. Men ærlig talt, hvor mange av Telemarks befolkning har noen gang satt sine bein i fylkeshuset, hvis de ikke er politikere? Ønsket her i Telemark var jo at man skulle hatt en enda større region, med Telemark, Vestfold og Buskerud, enn det som det nå har blitt med bare Telemark og Vestfold. Men selv om fylkene blir slått sammen er det jo ikke slik at de institusjonene som fylkene driver, først og fremst er det videregående skoler som er publikumsrettede, blir flyttet til regionhovedstaden. De blir opprettholdt ute i distriktene.

Gustav Søvde

Skien Venstres 1.-kandidat til kommunevalget