Aldri før har så mange mennesker vært på flukt. Rundt 68 millioner har måttet forlate hjemmene sine fordi de er forfulgte eller må flykte fra krig og nød. Det er ingen som velger hvor i verden de blir født, og det er ingen som velger å bli født i krigsherjede land. Vi som er født i Norge har vært veldig heldige, og det betyr også at vi har et ansvar for å hjelpe mennesker som ikke har vært like heldige som oss.
Rett til helsehjelp er en ufravikelig menneskerett. Dette gjelder også for personer som oppholder seg ulovlig i landet, såkalte papirløse. Deres oppholdsstatus er uvesentlig for deres rett til nødvendig helsehjelp.
I dag har personer uten lovlig opphold i Norge rett til øyeblikkelig hjelp og til «helsehjelp som ikke kan vente». Den helsefaglige vurderingen av hvilke tilstander som ikke kan vente, blir ofte blandet sammen med at institusjonen ikke får dekket utgiftene. Dette betyr i praksis at de papirløse bare har rett til akutt helsehjelp.
Foto: Dreamstime.com
Mange papirløse innvandrere i Norge lever under uverdige forhold og sliter med somatisk og psykisk sykdom, stress og ensomhet. Uten tilgang til primærhelsetjenester blir syke gående lenge med ubehandlede lidelser, inntil akuttbehandling blir nødvendig. Dette medfører store menneskelige kostnader, og innebærer også en større kostnad for helsesystemet. Det er en uholdbar situasjon, både sett fra et humant og menneskerettslig perspektiv, samt sett i et folkehelseperspektiv.
Dagens situasjon utfordrer også våre leger og sykepleiere som ut fra sine yrkesetiske retningslinjer skal verne om menneskers helse, herunder imøtekomme sårbare gruppers særskilte behov for helse- og omsorgstjenester, uavhengig av den enkeltes alder, kjønn, etnisitet eller politisk status.
Norges innskrenkning i papirløses rett til helsehjelp er i strid med FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12. Den fastslår blant annet myndighetenes plikt til «skape vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom».
Rett til helsetjenester må gis på bakgrunn av individets medisinske behov og Norges internasjonale forpliktelser. Innvandringsregulerende hensyn er uvedkommende i denne forbindelse.
På denne bakgrunn anmoder Vestland Venstre regjeringen om å utvirke at:
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) skal gjelde alle uansett oppholdsstatus. Dette kan oppnås ved å endre forskrift 1255 vedrørende rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket.
- Det må videre opprettes en finansieringsordning for sykehus, fastleger og kommunale helseinstitusjoner, slik at disse kan få refundert utgifter til helsehjelp gitt til pasienter utenfor folketrygden.
- Stanse bruken av midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere
- Gjeninnføre rimelighetsvilkåret ved vurdering av internflukt
- Stanse praksisen med å trekke tilbake flyktningstatus på grunn av endrede forhold i hjemlandet
- Begrense bruken av dagens aldersvurderingspraksis som i stor grad kritiseres for å være upresis
- At alle enslige asylsøkere under 18 år skal tas hånd om av barnevernet
- Arbeide for et forpliktende felles europeisk asyl- og kvotesystem
- Gi barn i asylmottak rett til barnehageplass
- At asylsøkere skal ha rett til å gå på videregående opplæring
- Styrke ordningen med veiledning ved retur, slik at flest mulig med avslag forlater landet frivillig
- At asylsøkere gis bedre mulighet for kontradiksjon i UNE, og at flere asylsøkere med avslag får mulighet til å forklare seg muntlig for nemnda
- Ta i mot det antallet overføringsflyktninger som FNs høykommissær ber Norge om
Uttalelse vedtatt på felles årsmøte for Sogn og Fjordane Venstre og Hordaland Venstre 3. februar 2019