Breivik slår fast at rekka av gjennomslag er viktig for heila landet, for folk og for framtida. Han starta med kampen mot fattigdom og ulikskap, men han tok seg tid til å gje ei grundig gjennomgang av konkrete tiltak som er viktig for folk og Norge.
Tiltak som løyser fattigdom
– Noko av det mest hjarteskjerande i det norske velferdssamfunnet anno 2019 er vissa om at 80 000–90 000 barn veks opp i fattigdom. Difor er det utruleg godt å kunna slå fast at den målretta satsinga på å bekjempa barnefattigdom, t.d. gjennom å innføra gratis kjernetid i barnehagen for barn frå låginntektsfamiliar, no vert utvida til òg å gjelda skulefritidsordninga, og at alle skal ha likt høve til å delta på aktivitetar i tilknyting til skulen uavhengig av økonomien til foreldra. Regjeringsplattforma gjer det òg enklare å utsetja skulestarten for ungar som treng det. Kommunar som ønskjer å prøva ut ordningar med t.d. to skuleopptak i året, får no høve til det, sa Breivik.
Les også: Ny regjeringsplattform med Venstre, Høyre, Frp og KrF
Tiltak for eit betre Norge
Heile innlegget til Breivik handla om korleis Venstre i samarbeid med regjeringspartia får på plass ordningar som gjer Norge til eit betre land og bu i.
– Eg er glad for dette høvet til å framsnakka Norge, men òg det prosjektet Venstre er ein del av, seier Terje Breivik.
Resultat for skulen, miljøet og arbeidsplassar i heile Norge.
I samarbeid med regjeringa har Venstre utarbeidd ei liste med med gjennomslag og resultat på viktige område for Venstre i dei seks siste åra.
Vi satser på skolen
- Elevene lærer mer : I PISA 2015 skårer norske elever for første gang signifikant bedre enn OECD-snittet i både lesing, naturfag og matematikk.
- Gratis kjernetid i barnehage gir bedre skoleresultater
- Flere fullfører skolen: Gjennomføring opp, og elevene med det svakeste utgangspunktet løfter seg mest. Nå fullfører 75 prosent av elevene som startet videregående. Men det som vi kan glede oss mest over, det er der økningen er størst: elever med svake karakterer fra grunnskolen, elever med foreldre med lav utdanning og elever med innvandrerbakgrunn.
- Det er 2200 flere søkere til yrkesfag i 2018 sammenliknet med i 2016. Det er nå flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende første året på videregående!
- Vi har fått en 40% nedgang i dagsfraværet siden fraværsgrensen ble innført. Flere elever fått karakter og færre slutter. Og fraværet er nå lavere på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram.
- 3 av 4 fikk læreplass. 21.706 av de 29.200 som søkte læreplass i 2018 fikk muligheten til å få opplæring og praksis i faget sitt. Det utgjør 74 prosent av søkerne. Aldri før har så mange fått læreplass.
- Rekordmange lærere får videreutdanning. I 2018 var der rekordhøye søkertall til lærerutdanningene. Nær en av ti søkere vil bli lærere (mer i PM)
- Over 27 000 lærere over hele landet fått tilbud om videreutdanning fra 2014 fram til i dag.
- Men regjeringen satser ikke bare på bedre lærere, vi har sammen med KRF også levert på flere lærere.
- Sikre innfasingen av 11 måneders studiestøtte.
- Bygge 3000 studentboliger og tilskuddet til nye boligenheter økes: Tilskuddet er økt. Det legges opp til bygging av 3400 studentboliger i 2019.
- Bedre vilkår for studenter med barn: Engangsstønaden heves til 1G, og de som får barn mellom studier og jobb, skal få foreldrestipend.
Vi tar vare på naturen
- Norge er i en særklasse globalt når det kommer til andelen elbiler i markedet. Nærmere 21 prosent av nye personbiler i 2017 var nullutslippsbiler. Til nå i 2018 har mer enn 28 prosent av nye personbiler vært nullutslippsbiler. Fordelene videreføres.
- Enova er et sentralt virkemiddel for Regjeringen i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsinger. For eksempel tildelte Enova i 2017 over 1 milliard til prosjekter i transportsektoren. Landanlegg for lading av hel- og delelektriske ferjer, helelektrisk autonomt konteinerskip og uttesting av hydrogenbusser er bare noen eksempler.
- Regjeringen har siden 2013 hevet det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser, som i år er på 500 kroner per tonn CO2. I tillegg har vi opphevet en rekke reduserte satser og fritak.
- I jordbruksavtalen 2018 styrket man bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon. Jordbruket skal bli mer klimavennlig, blant annet ved å prioritere korn, poteter og frukt.
- Stortinget vedtok endringer i engangsavgiften for ladbare hybridbiler fra 1. juli 2018 i år. Ladbare hybridbiler gis nå kun fullt vektfradrag (23 pst.) ved en elektrisk rekkevidde på over 50 kilometer. Endringen gir insentiver til innkjøp av de mest klima- og miljøvennlige ladbare hybridbilene.
- Regjeringen opprettet i 2018 et nytt investeringsselskap for klima som har fått navnet «Nysnø klimainvesteringer AS». Selskapet skal gjøre investeringer som bidrar til å redusere klimagassutslipp. • Regjeringen har vedtatt et offensivt forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025.
- Regjeringen har utarbeidet ny lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017. Loven inneholder en ny miljøbestemmelse for å bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.
- Vi jobber også internasjonalt: gjennom skogsatsingen, og gir også betydelig støtte til andre tiltak, som fornybar energi. Reduksjon av avskoging i Brasil alene har siden 2004 kuttet utslipp tilsvarende 70 ganger Norges årlige utslipp.
- Klimapolitikken gir resultater, utslippene gikk ned med rundt 1 prosent fra 2015 til 2016, og ytterligere 1,7 prosent fra 2016 til 2017. En viktig grunn er regjeringens transportpolitikk. Samtidig viser foreløpige tall for 2018 at utslippene er i ferd med å øke noe igjen, men utslippene fra veitrafikken går ned.
Vi skaper jobber
- Sysselsetting økt med 70.000 personer de siste to årene, og øker sakte men sikkert.
- Arbeidsledigheten er lavere enn på flere år.
- Norsk konkurransekraft er på stigende kurs.
- Ingen av regjeringspartiene skaper usikkerhet om EØS-avtalen som gir arbeidsplasser og verdiskaping i hele Norge.
- Videre lønnsvekst er antatt å øke videre mellom fra 2018 til 2019.
- 9000 færre på Nav-tiltak mellom 2017 og 2018, trend synkende.
- Fire såkornfond som gir bedrifter i oppstartfasen bedre norsk kapitaltilgang.
- Et presåkornfond for å hjelpe i den helt tidlige oppstarten.
- Økt støtte til innovasjonsprogrammer hos Innovasjon Norge.
- Styrkede rettigheter til pensjonssparing, sykelønn og arbeidsavklaringspenger for gründere.
- Etablering av Kapitalfunn som gir personlige skatteytere fradrag for investering i oppstartsselskaper.
- Styrke innovasjonslånsordningen som gir støtte til innovative prosjekter i privat sektor.
- Redusere skatt på arbeidende kapital.
- Etablere en ny opsjonsordning for små og nystartede bedrifter.
- Redusert selskapsskatten slik at den er på nivå med andre skandinaviske land.
- Forenkling for næringslivet som har betydd en innsparing på 10 milliarder kroner for norske bedrifter (store og små).
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**