Frivilligheten er bærebjelken i våre lokalsamfunn. Frivilligheten er stedet for påvirkning og samfunnsdeltakelse. Frivilligheten er en fellesskapsbygger som bidrar til muligheter for alle og frihet til å leve egne liv.
I dag feirer vi den internasjonale dagen for frivillig arbeid. Siden FN utropte 5. desember som «den internasjonale frivillighetsdagen» for 30 år siden er dagen blitt feiret for å løfte frem de frivilliges innsats.
Frivilligheten bidrar til et mer rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opphav. Å gjøre noe for andre gir glede og overskudd, og det skaper forståelse og toleranse.
Det bør bekymre oss at det er en nedgang i antallet som deltar i frivillig arbeid. Vi trenger frivilligheten til å fylle rommet mellom offentlig og privat sektor. Vi har behov for frivilligheten som samfunnsvokter, og som en stemme for de som ikke så lett blir hørt. Ingen får så mye aktivitet ut av hver krone som det frivilligheten.
Derfor er det viktig å ha en god frivillighetspolitikk. Dagens frivillighetspolitikk har som mål å bidra til at frivilligheten kan realisere sine mål og innovasjonskraft. Gjennom ubyråkratiske tilskuddsordninger og åpen dialog skal det legges til rette for bred deltakelse, høy aktivitet og sterke fellesskap.
Den rykende ferske frivillighetsmeldingen – «Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig» – som presenteres i dag – peker spesielt på bred deltakelse i frivillige organisasjoner. Det er et mål å ha en sterk og uavhengig sektor. Derfor er det viktig at en forenkler byråkratiet for frivillige organisasjoner.
Bedre rammevilkår for frivilligheten innebærer en revidering av momskompensasjonsordningen. Fra statens side er dette et uttrykk for tillit til og forventning om at frivillige organisasjoner bidrar til fellesskap og oppgaveløsinger. Frivillige organisasjoner skal kunne bruke sine ressurser på aktiviteter, og minst mulig på unødvendig administrasjon. Regjeringen ønsker derfor å prøve ut flerårige avtaler om tilskudd samtidig som et forenklingsråd skal vurdere tilskuddsordningene.
I Namsos har vi mange frivillige som i en årrekke har bidratt i frivillig arbeid. Et særtrekk ved mange er at de er særlig flinke til å ikke fremheve seg selv. En skal ikke glemme at ros og annerkjennelse er viktig også for ildsjeler. Namsos Venstre har derfor etablert en egen «Borgerpris» for å takke frivillige, og synliggjøre viktigheten av frivillig arbeid. Prisen tildeles en initiativrik person, forening eller gruppe som over tid har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til det beste for den enkelte og lokalsamfunnet.
Namsos Venstre har besluttet å gi Borgerprisen i 2018 til Harriet Engesvik. Hun har i en årrekke engasjert seg for svømme- og vannpolomiljøet i Namsos, og særlig bidratt til vannaktiviteter for barn. Tenker vi på Oasen vil nok navnet til Harriet dukke opp hos mange. Harriet Engesvik har på en forbilledlig måte synliggjort frivillighetens verdi gjennom sin innsats, og på den måte gjort Namsos til et bedre sted å være. Takk te dæ!
Namsos Venstre gratulerer!