Transport er en av sektorene som slipper ut mest CO2, og det tar tid å få ned utslippene. Likevel skal de halveres innen 2030. Investeringene vi gjør i skipsfarten i dag vil være i drift til 2030. Derfor må vi velge nullutslippsløsninger nå. Utviklingen av utslippsfrie ferger har allerede kommet langt, mens utviklingen av utslippsfrie hurtigbåter enda er i startfasen.
Innen 2021 vil det være omkring 70 batteriferger i Norge – omtrent en tredjedel av fergeflåten. Samtidig gjenstår mye. Framover er det nødvendig med store investeringer både av fergemateriell, ombygging av fergekaier, etablering av ladeutstyr og utbygging av energinettet fram til fergekaiene. I dag tar fylkeskommunen mange av disse kostnadene. Det må det kompenseres for i langt større grad.
Staten legger fra 2018 om finansieringen av hurtigbåter gjennom endringer i fylkeskommunenes inntektssystem. Den nye kostnadsnøkkelen har lengde på kystlinje som avgjørende faktor. Denne endringen rammer flere båtfylker hardt fordi det fører til stor skjevhet i fordeling av midlene. Det er viktig at finansieringen gir fylkene en reell mulighet til å tilby et godt båtrutetilbud for innbyggerne, men store kutt i statstilskuddet til fylkene som taper på den nyinnførte ordninga, vil gi et dårligere båtrutetilbud til innbyggerne. Venstre ønsker gode, rettferdige kostnadsnøkler som i større grad reflekterer de reelle kostnadene og båttilbudet fylkeskommunen har. Samtidig må det stimuleres til å utvikle og benytte nullutslippsløsninger. Det er god politikk for samferdsel, distrikt, næring og miljø!
Venstre vil:
- Øke de statlige tilskuddene for investeringer i kaianlegg som kan ta imot utslippsfrie ferger og hurtigbåter.
- Vurdere kriteriene og kompensasjon for finansieringa av båtruter, slik at fylker med et reelt behov for hurtigbåttransport kan opprettholde dette tilbudet.
- At staten må stimulere til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter.
Vedtatt på Venstres landsstyremøte i Oslo 8.- 9. desember 2018.