Leserbrev av Ole Andreas Lilloe-Olsen i Drammens Tidende 6. desember 2018.
Angrep på Viken
Anne Beathe Tvinnereim, Olav Skinnes og Edvard Grimstad fra Sp går i Drammens Tidende den 24.november til et angrep på Viken som ikke kan stå uimotsagt. Innlegget er fullt av faktiske og historiske feil og udokumenterbare påstander, og det viser ingen konstruktive alternativer. Her er det bare i mot, i mot, i mot.
Vi kjenner alle kollegaen som stritter i mot alle nye endringer. Han som ikke vil erkjenne at for å få til endring så må også han endre seg. Hun som sier «Det går ikke», «Det har vi prøvd før», «Vi har det jo bra som det er». Han som opptrer som motarbeider i stedet for medarbeider. I arbeidet med regionreformen har de tre senterpartirepresentantene inntatt motarbeider rollen. Inntar man en slik rolle får man i alle fall ikke til noe som helst.
Hvem er foreldrene?
De innleder med å hevde at Viken er barnet ikke en gang foreldrene elsker. Da kan det være interessant å få vite hvem de gir æren eller skylden for farskapet her. Terje Hagen som blir nevnt er det ikke. Ekspertutvalget som han ledet vurderte bare hvilke oppgaver som kan overføres fra det mangehodede statlige trollet med etater, direktorater og statlige foretak til et regionalt folkevalgt organ, og hvilken regionstørrelse som da er nødvendig, ikke den konkrete geografiske inndeling.
Kandidatene til det senterpartirepresentantene hevder er et uønsket foreldreskap er mange; Er det Christiansen-utvalget fra 1989 som ble ledet av Fylkesmannen i Buskerud Ragnar Christiansen og hans NOU 1992:15 som konkluderte med et stort reformbehov, særlig i fylkesinndelingen allerede da? Er det tidligere Kommunalminister Gunnar Berge (Ap) og Stortingsmelding 32 (1994-1995), eller Kommunalminister Odd Roger Enoksen (Sp) med Oppgavefordelingsutvalget og NOU 2002:22 «Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune»? Eller er det distriktskommisjonen og NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner? Alle kom med anbefalinger om ca. 10 regioner.
Er det kanskje KS som med sitt prosjekt og sin KOU 2004:1 «Sterke regioner – forslag til ny regioninndeling av Norge» konkluderte med en inndeling i 7 regioner? Her må i så fall samtlige fylker dele på foreldreskapet. Er kanskje Åslaug Haga (Sp) som i Regjeringen Stoltenberg i 2009 anbefalte 9 regioner, moren?
Eller er det Venstre, som tok saken opp igjen i 2014 og fikk H og Frp til å legge bort sine programerklæringer om to-nivåmodell? Vi stiller gjerne opp som adoptivforeldre.
Eller er det kommunene i nedre Buskerud de sikter til? Tidligere forslag har vist til en region på hver side av Oslo. Løsningen med Viken kom som resultat av demokratiske prosesser og synspunkter i Drammensregionen. Drammens ordfører Tore Opdal Hansen skriver på sin blogg 8.august at Drammen var tydelige på at de ville søke overgang til Akershus hvis de ikke kom med i et fylke som grenset til Oslo. Andre kommuner i Nedre Buskerud fulgte på med positive signaler om å følge Drammen. Fylkestinget i Buskerud fattet et positivt vedtak om å gå inn i Viken med 36 mot 7 stemmer i desember 2016. Så Nedre Buskerud må da i alle fall elske dette barnet?
Østfold var negative. Flertallet der så ikke fordelene med et samarbeid om felles kollektivløsninger med Oslo og Akershus som også skulle omfatte Buskerud? Flertallet i Akershus prioriterte Østfold hvis de måtte velge. Der er ikke greit å føle seg uønsket og motstanderne i Buskerud fikk en omkamp i Fylkestinget, og med et minst mulig flertall på 22 mot 20 fikk man et negativt vedtak. Dette har siden blitt brukt uten nyanser.
Store muligheter
I Vestregionen i Akershus har vi imidlertid vært positive til Buskerud. Vi bor i samme bo- og arbeidsregion. Det dreier seg blant annet om samordnet areal- og transportplanlegging. I sentrale strøk trenger vi avlastning for å dempe presset på dyrket mark, grønne lunger og andre viktige naturresurser. I utkantene trenger vi vekst og utvikling. Viken kan bli vinn, vinn. Mulighetene er kjempestore, men da må vi ville det. Og med bare 7 % oppslutning om dagens fylkeskommune har vi heller ikke noe valg.
All endring gir selvsagt utfordringer. Som når du skal flytte. Det oppleves frustrerende når du skal pakke ned og vaske ut, når alt er på flyttebil og du ikke finner noen ting, når du skal møblere et nytt hjem og bo deg inn. Men du gjør det fordi du vil ha en bedre fremtid med nye muligheter. Du tror på fremtiden: Yes Vi’ken.