Harstad anno 2018: vi staker ut kursen for 2019

Foto: Aud Jektvik

Budsjettmøte 2018: Det er siste budsjettmøte i denne valgperioden, og Maria Serafia Fjellstad brukte innlegget sitt både for å oppsummere perioden og for å innfri enda mer av Venstres program. Her er hele innlegget i debatten:

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

«Vi har kommet til siste VHP-debatt i denne valgperioden. Det er bortimot siste sjanse til å innfri de mål man har satt seg i hver våre programmer. Og jeg må si: jeg synes vi får til mye – mye sammen.

De siste fire årene – ja, i grunnen de siste åtte årene – har vært en hard reise i budsjettdisiplin. En relativt sett gjerrigknark av en Ibestadværing har holdt oss litt i nakken, samtidig som vi politikere selv har hatt blikket langt frem og prioritert hardere. Vi holder derfor skuta i vannflata – med den rette farta fremover. Vi har bygd Harstad skole, vi har bygd barnehager som Gullhaugen, Utsikten og Finnvika. Vi har vedtatt sentrumsplan, vi har jobba knallhardt med Harstadpakken og er i sluttspurten for tilleggsfinansiering for å oppnå de store miljømålsetningene som ligger i pakken: mer til gang, sykkel og kollektiv med samtidig smidigere traséer også for bil. Gavepakken Kunststien har tatt Stien langs sjøen og sentrumsplanens visjoner til nye høyder. Vi har forsiktig skjøvet balansepunktet fra reparasjon mot forebygging; med mer satsning innenfor helsestasjon, jordmortjeneste, kommunepsykologene, Frisklivssentral, dagsenterdrift og hverdagsmestring. Sykehjemmene er ikke hva de engang var: Helsehuset utvikler seg innenfor rehabilitering og som intermediærenhet, fagligheten i spesialavdelinger som Slottet er utrolig sterk; og hele Harstad er sertifisert som livsgledehjem for å ivareta hele mennesket. Vi har etablert Familiens hus, vi har en barneverntjeneste som øker bruken av Familieråd og forøvrig har vært gjennom store endringer. Vi har vedtatt en ny klima- og miljøplan med større ambisjoner, men kanskje enda viktigere, ser vi ut til å ha gjort grep for et bredere eierskap til planens målsetninger: hvor miljøfyrtårnsertifisering av hele kommunen vil styrke dette ytterligere, miljø får mer plass i anbudsprosesser, medlemskap i Klimapartnere gir faglig løft på tvers i Troms, og arbeidet opp mot HRS ser ut til å endelig gi resultater: matsøpla mi blir jord i Bodø og snart hentes plasten min hjemme for å få et nytt liv. Harstad er i utvikling – og vil også videre – noe vi i Venstre er glade for å være med på.

På ønskelista mi for fireårsperioden står det igjen et tema som Venstre har løftet frem jevnt og trutt: ernæring. Ernæring går igjen. Vi veier og måler på Helsestasjonen hvor omkring 15-20% er overvektige: og Frisklivssentralens Glad og aktiv kan bidra til de som trenger det mest. Omkring 1 av 4 har fedme, og omkring 1 av 40 er sykelig overvektige. Studier har vist at 60% av sykehjemspasienter er underernært eller i risiko for å utvikle underernæring, og man har estimater på mer enn 40% av hjemmeboende eldre med hjemmesykepleie er underernærte. Kjøkken og kosthold på institusjoner har tema i høst. De positive endringene siste fire årene innbefatter både økning i skolehelsetjenesten, satsning på Frisklivssentralen, og endringer i sykehjemsdrift med endret måltidsrytme. Vi er mange som er økende opptatt av ernæring.

Til nå har vi imidlertid ikke hatt særskilte fagkrefter med spesialkompetanse på ernæring; før prosjektstilling i hjemmetjenesten med ernæringsrådgiver har gitt positive erfaringer i 2018. Kliniske ernæringsfysiologer har over år spilt langt større roller i våre naboland. I Århus og i Roskilde har de henholdsvis 9 og 7 kommunale kliniske ernæringsfysiologer. I Norge har anbefalingen fra Helsedirektoratet om å ansette flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, med anslag på 1 per 10 000 innbyggere, vært gjeldende over mange år. De færreste kommuner har skutt fart enda; Oslo, Bærum, Bergen, Stavanger og Nordland fylkeskommune var først på banen. Flere kommuner kommer imidlertid etter; Fræna, Kristiansand, Trondheim, Oppegård, Bodø osv. UiT og de andre studiestedene har doblet kapasiteten sin: Norge har erkjent et betydelig behov.
En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne drive ernæringsveiledning på et overordnet nivå, og samtidig kunne gi råd på et individuelt klinisk grunnlag. En klinisk ernæringsfysiolog vil forhåpentligvis kunne bidra til at vi kan utløse potensialet som ligger i vår helsestasjon for eldre; til å avdekke risiko og sette inn tiltak tidlig. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne være en nødvendig og nyttig sparringspartner for helsestasjonen for barn med særskilte utfordringer knyttet til vekt eller sykdom med betydning for ernæring. Og nå skjer det faktisk: I VHP 2019-2022 har posisjonen funnet rom for å innarbeide en stilling for klinisk ernæringsfysiolog. Dette blir veldig bra!

Og så vil jeg bruke noen få setninger på å også trekke frem andre deler av budsjettet jeg særskilt er viktig.
– Digitalisering er et tema som er lett å undervurdere. Digitalisering er noe som først og fremst bør skje alle andre steder enn hos IKT-avdelinga, og hvor også flest mulig initiativ bør komme utfra fra tjenestene. Digitalisering kan sees på både som et ledd i forenkling, et ledd i teknologisk utvikling og et ledd i klimasammenheng og som en del av utvikling mot Smart city. Rådmannen har satt opp flere punkt her, mange av dem også planlagt eksternfinansiert. Jeg ser frem til å få mer kjøtt på beina på hva begrepet inneholder: vi må holde tempoet oppe på disse temaene.
– Ressurssenter for elever med særskilte tilretteleggingsbehov: en balansegang mellom inkludering i ordinærskolen og behovet for både økt kompetanse og større miljø på den andre siden. Jeg mener kommunestyret har landet klokt i denne saken.
– Kino og bibliotek: Venstre er visjonære på hvilken betydning kulturinstitusjoner har og kan ha for byen vår. Venstre er derfor absolutt interessert i mer kunnskap om gjennomførbarheten i et prosjekt som dette. Så får vi se hvordan veien videre blir når konkurransen begynner å gi resultater.
– Sentrum: Byutvikling handler i stor grad om byen sentrum. Sentrumsplanen vår er en god plan. Harstadpakken og nytt torg vil åpenbart kunne bety mye. Kunststien likeså. Utvikling av arealer som Ottar Håløyg og gamle busstomta må stå for tur. Parkering er ikke det fremste temaet, tenker jeg; samtidig som jeg lytter til hva de næringsdrivende selv tenker. En sak omkring målt effekt av julegavene våre får være første trinn.»

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**